Vers-refreng-form er ei musikalsk form som er vanleg i pop, blues og rock and roll sidan 1950-åra,Michael Campbell & James Brody (2007), Rock and Roll: An Introduction, page 117 og har vore dominerande i rockemusikken sidan 1960-åra. I kontrast til 32-taktsforma, som fokuserer på vers (med B-delen som motsats) vert refrenget i vers-refreng-forma vektlagt som motsats til verset.Covach, John. "Form in Rock Music: A Primer", p.71, in Stein, Deborah (2005). Engaging Music: Essays in Music Analysis. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-517010-5.

Ei 32-taktsform, der A er verset og B er refrenget er forma AABA, der verset tar opp det meste av tida og refrenget berre er der som motsats og fører attende til verset. I vers-refreng-forma tar refrenga meir av tida og verset eksisterer for å føre fram til refrenget. Til dømes: ABABB(B).

Refrenget står ofte i skarp kontrast til verset for melodi, rytme og harmoni, og har eit høgare dynamikknivå og aktivitet, ofte med fleire instrument. Dette vert kalla eit «utbrotsrefreng».Doll, Christopher. "Rockin' Out: Expressive Modulation in Verse–Chorus Form", Music Theory Online 17/3 (2011), § 2.

Vers-refreng-form med kontrast Songar som nyttar forskjellig musikk i verset og refrenget står i konstrast til kvarandre. Døme er: «That'll Be the Day» av Buddy Holly (1957) «Be My Baby» av The Ronettes (1963)Covach (2005), p.71–72 «California Girls» av The Beach Boys (1965) «Penny Lane» & «All You Need Is Love» av The Beatles (1967) «Foxy Lady» av Jimi Hendrix (1967) «Smoke on the Water» av Deep Purple (1973) «Can't Get Enough» av Bad Company (1974)

Enkel vers-refreng-form Songar som nyttar same harmoni (akkordar) i verset og refrenget, som ein 12-taktsblues, men der melodien og teksten er forskjellig, har ei enkel vers-refreng-form. Døme er: «Shake, Rattle, and Roll» av Big Joe Turner (1954) «Louie, Louie» av The Kingsmen (1963), døme som ikkje brukar bluesforma «La Bamba» av Ritchie Valens (1959)

Enkel vers-form Songar som berre har eit repetert vers er i enkel vers-form (utan refreng). Døme er: «Evil Ways» av Santana (1969) Blues-baserte songar som ikkje er i den enkle vers-refreeng-forma, som «Heartbreak Hotel», «Jailhouse Rock», «Hound Dog» og «Lucille» med med mellomspel som motsats: «Eight Miles High» av The Byrds (1966) «Tomorrow Never Knows» av The Beatles (1966) «Purple Haze» av Jimi Hendrix (1967).

Både den enkle vers-refreng-forma og den enkle verseforma er i strofisk form.

Kjelder Denne artikkelen bygger på «Verse–chorus form» frå , den 24. september 2016. oppgav desse kjeldene:

Kategori:Songformer