mini|portrett|Dei fyrste moderne olympiske leikane blei halde i Aten i 1896. 1890-åra var det siste tiåret av 1800-talet. Det byrja 1. januar 1890 og enda 31. desember 1899.
Hendingar
1893: New Zealand innførte kvinneleg røysterett som det fyrste landet i verda.1893 - New Zealand first in women’s vote, history.com 1894: Dreyfusaffæren tok til då kaptein Alfred Dreyfus blei funnen skuldig i landssvik. Affæren skulle dela fransk samfunn i åra som følgde. 1895: Gongche Shangshu-rørsla i Kina. Over 1300 jǔrén som var i Beijing for å delta i den keisarlege embetseksamenen skreiv i april under på eit skrift til Guangxu-keisaren der dei bad om reformer. I mai demonstrerte tusental lærde og andre innbyggjarar i Beijing mot Shimonoseki-traktaten. Som svar innførte keisaren Hundredagsreforma i 1898. 1896: Dei fyrste moderne olympiske leikane blei haldne i Aten. 1898: Den spansk-amerikanske krigen blei utkjempa. 1899: Den andre boarkrigen braut ut.
Personar
Leiarar
Statsminister John Sparrow David Thompson (Canada) Statsminister sir Wilfrid Laurier (Canada) Keisar Frans Josef (Austerrike-Ungarn) Keisar og konge Vilhelm II (Det tyske riket og Preussen) Kanslar Leo von Caprivi (Det tyske riket) Kong Otto av Bayern Kong Albert av Sachsen Kong Charles I av Württemberg Kong Wilhelm II av Württemberg Kong Umberto I (av Italia) Pave Leo XIII President Porfirio Díaz (Mexico) Statsminister Emil Stang d.e. i Noreg Statsminister Johannes Steen i Noreg Tsar Aleksander III (Russland) Tsar Nikolaj II (Russland) Kong Carol I (Romania) Dronning Victoria (Det sameinte kongedømet Storbritannia og Irland) Statsminister Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury (Det sameinte kongedømet) Statsminister William Ewart Gladstone (Det sameinte kongedømet) Statsminister Archibald Philip Primrose, 5. jarl av Rosebery (Det sameinte kongedømet) President Benjamin Harrison (USA) President Grover Cleveland (USA) President William McKinley (USA) Keisar Meiji (Keisarriket Japan) President Nicolás de Piérola (Peru) Sjahar av Persia (Qajar-dynastiet) Naser al-Din Shah Qajar, 1848–1896 Mozaffar ad-Din Shah Qajar, 1896–1907 Keisar Gojong (Det koreanske riket) Cixi, enkekeisarinne av Kina Politikk Charles Albert Gobat, leiar for Den interparlamentariske union Gustave Moynier, President International Committee of the Red Cross
Underhaldarar Eleonora Duse, skodespelar Adelina Patti, songar
Forfattarar Sholem Aleichem hadde etablert seg som ein leiande jiddiskspråkleg forfattar. Han gav ut dei første forteljingane om Tevye, opphavet til Spelemann på taket, dette tiåret. Kate Chopin gav ut fleire noveller, sin første roman At Fault (1890) og den kjende The Awakening (1899). Stephen Crane gav mellom anna ut The Red Badge of Courage og The Black Riders and Other Lines (begge i 1895). Henrik Ibsen flytta heim til Noreg og levde det siste produktive tiåret sitt der, med verk som Hedda Gabler (1890) og Naar vi døde vågner (1899). Knut Hamsun gav mellom anna ut Sult (1890), Pan (1894) og Victoria (1898). Amalie Skram gav mellom anna ut Forradt (1892), På Sct. Jørgen (1895) og dei to siste banda av Hellemyrsfolket. Oscar Wilde gav ut The Picture of Dorian Gray (1890/1891), skodespel som Salomé, Lady Windermere's Fan og The Importance of Being Earnest og diktet The Ballad of Reading Gaol (1898).
Idrettsfigurar Cap Anson Pierre de Coubertin, innførte dei moderne olympiske leikane Bob Fitzsimmons Jim O'Rourke, baseballspelar Andre Auguste Vaillant, fransk anarkist Émile Henry, fransk anarkist Martial Bourdin, fransk anarkist Sante Geronimo Caserio, anarkist, drap Marie François Sadi Carnot Thomas Lipton, skotsk forretningsmann og yachtseglar, kjend for Lipton-te Crawford Goldsby, fredlaus i Det ville vesten
Kjelder
Denne artikkelen bygger på «1890s» frå , den 29. november 2020.
Kategori:Tiår