Steinerskular eller waldorfskular er skular som byggjer på steinerpedagogikk eller waldorfpedagogikk, ein utdaningsfilosofi formulert av den austerrikske filosofen Rudolf Steiner, grunnleggjaren av antroposofien. Læring i steinerskular er tverrfagleg og integrerer praktiske, kunstneriske og konseptuelle element.Rist and Schneider, Integrating Vocational and General Education: A Rudolf Steiner School, Unesco Institute for Education, Hamburg 1979, ISBN 92-820-1024-4, p. 150 Steinerpedagogikken legg vekt på rollen til elevane sin fantasi,Carrie Y. Nordlund, "Art Experiences in Waldorf Education", Ph.D. Dissertation, University of Missouri-Columbia, May 2006Southworth, Cheryl Ridgeway, Geometry, fir trees and princes: Imaginative cognition in education, Ph.D. dissertation, The University of North Carolina at Chapel Hill, 1988, 294 pages; AAT 8823477 og utvikling av tenking som omfatter både ein kreativ og ein analytisk komponent.Freda Easton, The Waldorf impulse in education:Schools as communities that educate the whole child by integrating artistic and academic work, Ph.D. thesis, Columbia University Teachers College, 1995Ogletree, Earl J., Creativity and Waldorf Education: A Study. Det overordna målet for pedagogikken er å gje unge menneske eit grunnlag for å utvikla seg til frie, moralske,Hether, Christine Anne, The moral reasoning of high school seniors from diverse educational settings, Ph.D. dissertation, Saybrook Graduate School and Research Center, 2001, 209 pages; AAT 3044032*"The overarching goal is to help children build a moral impulse within so they can choose in freedom what it means to live morally." - Armon, Joan, "The Waldorf Curriculum as a Framework for Moral Education: One Dimension of a Fourfold System.", (Abstract), Paper presented at the Annual Meeting of the American Educational Research Association (Chicago, IL, March 24-28, 1997), p. 1 og integrerte individ,Peter Schneider, Einführung in die Waldorfpädogogik, Klett-Cotta 1987, ISBN 3-608-93006-XRonald V. Iannone, Patricia A. Obenauf, "Toward Spirituality in Curriculum and Teaching", page 737, Education, Vol 119 Issue 4, 1999 og hjelpe kvart enkelt barn til å oppfylle si unike skjebne, som antroposofien legg vekt på eksistensen til. Skular og lærarar har stor fridom til å utforme innhaldet i undervisinga innanfor ein kollegial struktur.Mary Barr Sturbaum, Transformational Possibilities of Schooling: A Study of Waldorf Education, Ph.D. dissertation, Indiana University, 1997
Den fyrste steinerskulen vart grunnlagd i 1919 i tilknyting til Waldorf-Astoria-fabrikken i Stuttgart. I 2009 var det 994 steinerskular i 60 land; i 2001 var det videre 1400 steinerbarnehager og 120 spesialpedagogiske institusjonar i ulike land.UNESCO 2001 Annex VI Det finst også offentlege skular, charterskular og heimeundervisingsmiljø som byggjer på steinerpedagogikken i varierande grad,Thomas William Nielsen, Rudolf Steiner's Pedagogy Of Imagination: A Case Study Of Holistic Education, Peter Lang Pub Inc 2004 ISBN 3039103423 og steinerpedagogiske ideer har òg ein stor påverknad på andre offentlege og private skular, særleg i USA.Stephanie Luster Bravmann, Nancy Stewart Green, Pamela Bolotin Joseph, Edward R. Mikel, Mark A. Windschitl, Cultures of Curriculum, Lawrence Erlbaum Associates, 2000. p81, "[Steiner, who] developed the Waldorf School system of education, is another whose ideas are reproduced, often less in whole than in part...in an expanding number of American public and private schools today."In Germany, "more than 2,000 participants per year, most of whom are state-school teachers, attend summer Waldorf pedagogical seminars in Stuttgart, Herne and Hamburg." Peter Schneider, Einführung in die Waldorfpädagogik, ISBN 3-608-93006-X, p. 16
Uttrykka steinerskular og steinerskulepedagogikk vert for det meiste nytta i Danmark og Noreg; i resten av verda er skulane og pedagogikken for det meiste kjend som waldorfskular og waldorfpedagogikk.
Pedagogikk og teori om borns utvikling Utdaningsløpet i steinerskular byggjer på Steiners syn på borns utvikling, som skildrar tre hovudfaser i barndomen (og ei rekkje underfaser), som kvar har ulike læringskrav.Carolyn Pope Edwards, "Three Approaches from Europe", Early Childhood Research and Practice, Spring 2002 Hovudfasene i barndomen er i hovudtrekk samanfallende med fasene skildra av Piaget.
I tidleg bandom er læring i hovudsak utforskingsbasert, imitativ og sensorisk basert.Todd Oppenheimer, Schooling the Imagination, Atlantic Monthly, Sept. 99 Læringen legger vekt på praktiske aktiviteter. I barneskulealderen (7-14 år) er læring sett på som som kunstnarisk og fantasibasert. I desse åra legg steinerpedagogikken vekt på å utvikle born sine emosjonelle liv og kunstnariske uttrykk gjennom ei rekkje visuelle og scenebaserte kunstnariske aktivitetar. I ungdomen utviklar ein den abstrakte og analytiske tenkeevnaP. Bruce Uhrmacher, Making Contact: An Exploration of Focused Attention Between Teacher and Students", Curriculum Inquiry, Vol 23, No 4, Winter 1993, pp433-444., og vekta blir lagt på utvikling av intellektuell forståing og etiske ideal som sosialt ansvar.
Steinerpedagogikken er uvanleg og kanskje unik i den konsistensen, grundigheita og kreativiteten som ligg bak det 12-årige skoleløpet, basert på born sine akademiske, emosjonelle og fysiske utvikling; dei underliggande prinsippa representerer ein pedagogisk tradisjon som går tilbake til Comenius og Pestalozzi. Dens metodologi oppmuntrer til kollaborativ læring.Grace Chen, How “Collaborative Reasoning” Could Be the Next Public School Trend, Public School Review, September 24, 2009
Barnehage og førskule: frå fødsel til 6- eller 7-årsalderen Steinerpedagogikken nærmar seg læring i den tidlege barndomen gjennom imitasjon og døme.Ginsburg and Opper, Piaget's Theory of Intellectual Development, ISBN 0-13-675140-7, pp. 39-40Rist and Schneider, Integrating Vocational and Generla Education: A Rudolf Steiner School, Unesco Institute for Education, Hamburg 1979, ISBN 92-820-1024-4, pp. 144-6 Det blir brukt mykje tid på rettleidd fri lek i klasseromsmiljø som er heimleg utforma, med naturmaterialer og som gjev døme på produktivt arbeid born kan ta del i; eit slikt miljø blir oppfatta å støtte opp om born sine fysiske, emosjonelle og intellektuelle vekst gjennom assimilativ læring. Utandørs lek blir vanlegvis òg integrert i skolekvardagen. Målet er å gje born opplevelser av naturen, veret og årstidene. Steinerpedagogikken legg vekt på bruk av song, dikt og bevegelsesleker for å fremje munnleg språkutvikling. Undervisinga omfattar ein dagleg eventyrfortelling.Iona H. Ginsburg, "Jean Piaget and Rudolf Steiner: Stages of Child Development and Implications for Pedagogy", Teachers College Record Volume 84 Number 2, 1982, p. 327-337.
For å styrka utvikling gjennom leik nyttar ein gjerne enkle materialar frå naturlege kjelder. Waldorfdokker er enkle for å styrke borna si fantasi og kreativitet. Steinerskular fraråder ofte at barnehagebarn og dei minste skuleborna blir for utsett mediepåvirkning gjennom fjernsyn og datamaskiner, då dei meiner dette er skadeleg for den tidlege utviklinga til born.Earl J. Ogletree, Creativity and Waldorf Education: A Study 1991, ERIC #ED364440, op. cit., p14
Pedagogikken legg vekt på at born tidleg opplever ein dagleg og årleg rytme, herunder høgtidar frå ei rekkje tradisjonar. Tradisjonelt feirar steinerskular i den vestlege verda Mikaelsfest og Martinsdag om høsten, jul om vinteren, påske om våren og Sankthans om sommeren.Ida Oberman, "Waldorf History: A Case Study of Institutional Memory", Paper presented to Annual Meeting of the American Education Research Association, IL Mar 24-28, 1997, published US Department of Education - Educational Resources Information Center (ERIC) I økende grad har andre kulturelle og religiøse tradisjoner blitt en del av skolehverdagen.Fitzjohn, Sue, et al., Festivals Together: A Guide to Multi-Cultural Celebration, ISBN 1869890469 I andre verdsdeler, slik som Israel, muslimske eller buddhistiske land, er dei viktigaste høytidene henta frå desse kulturane.
Barneskule: frå 6- eller 7-årsalderen til 14-årsalderen I steinerskulane byrjar borna på skulen når dei er eller nærmar seg sju år. Barneskulen fokuserer på eit tverrfagleg kunstbasert pensum med vekt på visuell kunst, bevegelseskunst (eurytmi), vokal og instrumentell musikk og handverk.Carlo Willmann, Waldorfpädogogik, ISBN 3412167002. See "Ganzheitliche Erziehung", 2.3.3" I barneskulen lærar elevane to framandspråk (i Noreg tysk og engelsk, og i engelskspråklege land vanlegvis tysk og anten fransk eller spansk).
Dei fyrste åra blir elevane fyrst presenterte for lærestoffet gjennom forteljingar og bilete, og det faglege lærestoffet er integrert med visuell og plastisk kunst, musikk og bevegelse.Freda Easton, "Educating the Whole Child, 'Head, Heart and Hands': Learning from the Waldorf Experience", Theory into Practice by Lawrence Erlbaum Associates, Inc., pp 87-94. Undervisningen er i liten grad basert på standardiserte lærebøker;Ullrich, Heiner, "Rudolf Steiner" "Prospects: the quarterly review of comparative education, UNESCO: International Bureau of education, vol XXIV, no. 3/4, 1994, pp. 555-572 i stedet lager hver elev sin egen silkebok med tekster og illustrasjoner. Skulekvardagen byrjar normalt med hovudfag, som er ein skuletime på mellom halvannan time og to timar som fokuserer på eit enkelt tema over inntil ein månad.
Det er eit mål for dei fleste steinerskular at klassene har same klasseforstander gjennom heile barneskulen, og at klasseforstanderen skal undervise i dei viktigaste faga dei fyrste åra.
Steinerpedagogikk dei fyrste åra i barneskulen er basert på inviduelle variasjonar i læringshastigheita, bygd på føresetnaden om at eit barn vil forstå eit konsept eller oppnå ein ferdighet når han eller ho er reie.P. Bruce Uhrmacher, "Uncommon Schooling: A Historical Look at Rudolf Steiner, Anthroposophy, and Waldorf Education", Curriculum Inquiry, Vol. 25, No. 4 (Winter, 1995), pp. 381-406 Samarbeid anses som viktigere enn konkurranse.Ray McDermott, Mary E. Henry, Cynthia Dillard, Paul Byers, Freda Easton, Ida Oberman, Bruce Uhrmacher, "Waldorf education in an inner-city public school", Urban Review, June 1996Gay Ward, "Education for the Human Journey", paper presented at Australian Association for Research in Education International Conference 2-6 Dec. 2001, cited in DFES report
Ungdomsskule og vidaregåande skule Frå ungdomsskulen av blir elevane undervist i langt større grad av fagspesialiserte lærarar. Undervisinga fokuserer langt sterkare på akademiske ferdigheter enn i barneskulen,Rist and Schneider, Integrating Vocational and General Education: A Rudolf Steiner School, Unesco Institute for Education, Hamburg 1979, ISBN 92-820-1024-4, pp. 146-8 men elevane fortset å få undervising i kunstartene, musikk og handverk.
Elevane blir oppmuntra til å utvikle sin sjølvstendige og kreative tenkeevne. Pensumet er strukturert for å hjelpe elevane å utvikle ei kjensle av kompetanse, ansvar og meining, og for å styrke ei forståing av etiske prinsipp og sosialt ansvar.
Pensum