Sabbath Bloody Sabbath er det femte studioalbumet til det engelske heavy metal-bandet Black Sabbath, gjeve ut 30. november 1973. Bandet produserte albumet og spelte det inn i Morgan Studios i London i september 1973. Låtskrivinga byrja i Los Angeles i California, men gjekk først tregt, mellom anna på grunn av rusmiddelmisbruk og utmatting etter verdsturneen i 1972–1973 for det førre albumet, Vol. 4.Rosen 1996, s. 76. For å kome over skrivesperra flytta bandet til Clearwell Castle i Forest of Dean i Gloucestershire. Der fann gitaristen Tony Iommi hovudriffet som vart til tittelsporet og hovudsingelen.Rosen 1996, s. 79.
Albumet var eit stilmessig sprang framover for bandet. Dei tok synthesizerar, strykarar og tangentinstrument inn i den vanlege heavy metal-stilen og gjennomførte òg andre eksperiment som til slutt ikkje kom med på albumet.
For første gong i karrieren fekk Black Sabbath ei positiv mottaking både kommersielt og blant kritikarane. Seinare vart dette det femte albumet deira på rad som fekk platinastatus i USA. Albumet vert framleis hylla av både kritikarar og musikarar.
Bakgrunn Etter verdsturneen for Vol. 4 i 1972–1973 vende gruppa attende til Los Angeles for å arbeide med oppfølgjaren. Bandet var nøgd med Vol. 4, ville skape den same innspelingsstemninga og drog tilbake til Record Plant. Dei leigde eit hus i Bel Air og byrja å skrive sommaren 1973, men klarte ikkje å fullføre nokre songar, delvis på grunn av rusmiddelmisbruk og utmatting. Iommi sa at ideane ikkje kom slik dei hadde gjort på Vol. 4, og at alle sat og venta på at han skulle finne på noko. Han kom ikkje på noko, og utan eit framlegg frå han gjorde heller ingen andre noko.
Bassisten Geezer Butler fortalde til Mojo i 2013 at bandet var fullstendig utmatta etter turneen. Då dei spela på Hollywood Bowl, kollapsa Tony, og det var ei stund usikkert om han ville overleve fordi han var heilt utmatta. Dei avlyste resten av turneen og tok fri for første gong sidan bandstarten, kom seg bort frå kvarandre og fekk eit sosialt liv. Då dei møttest for å byrje på neste album, fekk dei ikkje fram noko. I sjølvbiografien I Am Ozzy skriv Ozzy Osbourne at Tony hadde brukt kokain i fleire dagar før Hollywood Bowl-konserten. Alle hadde gjort det, men Tony hadde gått over grensa; stoffet forvrengde verkelegheitsoppfatninga, og mot slutten av konserten gjekk han av scena og kollapsa. Om skrivesperra vedgjekk Iommi til Phil Alexander i 2013 at han fekk panikk fordi han ikkje hadde ein einaste idé. Det kunne vere rusmidla eller presset, men uansett kjende han skulda. Bandet vart òg skuffa då det oppdaga at rommet dei tidlegare hadde brukt i Record Plant, var erstatta av ein enorm synthesizer som Stevie Wonder nyleg hadde spelt inn med.
Etter ein månad i Los Angeles utan resultat vende bandet tilbake til Storbritannia og leigde Clearwell Castle, der mellom andre Led Zeppelin, Mott the Hoople og Deep Purple hadde skrive og spelt inn. Mellomalderomgjevnadene kan ha gjeve bandet ny musikalsk kraft, men skapte òg eit nifst inntrykk. I omslagsteksten til konsertalbumet Reunion frå 1998 fortalde Iommi at dei øvde i våpenrommet. Ein kveld såg han og Ozzy ein skikkelse i svart kappe i korridoren og følgde han inn i våpenrommet, men der var ingen. Eigaren sa at det var spøkelset på slottet. Butler la til at øvingane i fangehòlet var skremmande, men hadde ei stemning som fekk ideane til å kome att.Rosen 1996, s. 77. Iommi fann hovudriffet til «Sabbath Bloody Sabbath» medan dei arbeidde i fangehòlet, og det gav retning til det nye materialet. Butler sa til Guitar World i 2001 at dei nesten trudde bandet var ferdig, men då Tony kom med riffet, kjende dei at dei var tilbake.
Innspeling Den skumle stemninga på Clearwell Castle passa til vanen bandet hadde med å spele kvarandre puss. I dokumentaren Black Sabbath, Volume 1: 1970–1978 sa Iommi at dei skremde livet av kvarandre og til slutt måtte dra. Ingen visste kven som stod bak spøkane, og dei køyrde heim kvar kveld og attende neste dag. Osbourne spøkte i sjølvbiografien med at dei i slike situasjonar var meir feige enn «mørkrets herrar». Dei egla kvarandre opp så mykje at ingen sov; alle låg vakne og venta at ei tom rustning skulle kome inn på rommet med ein dolk. Osbourne skriv òg at han nesten brende ned slottet då han sovna med støvelen i elden. Han fortalde at Bill Ward som regel fekk verst medfart av spøkane, og at trommeslagaren til slutt la seg med ein dolk.
Den dåverande manageren Patrick Meehan vart kreditert som medprodusent, men Iommi sa seinare at Meehan i røynda knapt var involvert: Egoet hans gjorde at han skreiv namnet sitt inn som produsent. Innspelinga vart fullført i Morgan Studios i Willesden i Nord-London i 1973. Rick Wakeman frå Yes, som spelte inn Tales from Topographic Oceans i nabostudioet, vart henta inn som studiomusikar på «Sabbra Cadabra».Chris Welch, Close to the Edge: The Story of Yes, s. 141, Omnibus Press (2003), ISBN 0-7119-9509-5. Wakeman ville ikkje ta imot betaling og vart i staden løna med øl. Medlemmene i Led Zeppelin, nære vener av bandet sidan dei første åra i Birmingham, kom innom studioet under innspelinga. Trommeslagaren John Bonham ville gjerne spele på «Sabbra Cadabra», men Sabbath ville heller spele noko anna enn sitt eige materiale denne gongen. Dei to banda enda med ei improvisert jamøkt som vart teken opp, men aldri gjeven ut.
Osbourne har sagt at Sabbath Bloody Sabbath var byrjinga på slutten for originalbesetninga. Til Mojo i 2013 sa han at han burde ha slutta etter albumet, for deretter byrja han verkeleg å rakne og bandmedlemmene kom på kant med kvarandre. Omfattande bruk av rusmiddel og alkohol auka spenningane. Iommi vart bitter for at han gjorde det meste av låtskrivinga og studioarbeidet og dermed ikkje hadde noko sosialt liv. Butler byrja òg å klage over at Osbourne var vorten for avhengig av at han skreiv tekstane.
Komposisjon Songane bygde vidare på stilendringane frå Vol. 4 og brukte synthesizerar, strykarar, tangentinstrument og meir komplekse arrangement. Iommi eksperimenterte med sitar og sekkepipe i studioet, men klarte ikkje å meistre instrumenta godt nok. Tekstane tok òg opp nye emne. Mojo meinte i 2013 at tittelsporet opna eit breitt sett der Butler granska mysterium kring fødsel og DNA i høvesvis «A National Acrobat» og «Spiral Architect». Butler forklarte i omslagsteksten til Reunion i 1998 at «A National Acrobat» sprang ut av tankar om kven som vel kva sædcelle som når eggcella. «Spiral Architect» handla om korleis livserfaringar vert lagde til DNA-et til eit menneske og skaper eit unikt individ. Han vart svært ettertenksam på visse stoff – og vart det framleis, men utan stoffa. I Iron Man fortel Iommi at Butler skreiv det første riffet til «A National Acrobat», og at gitaristen la til delar; Geezer kunne skrive særs godt materiale. Ifølgje How Black Was Our Sabbath inviterte bandet eit orkester til «Spiral Architect», men fekk ikkje plass til alle musikarane og instrumenta i Morgan Studios. Dei flytta til Pye Studio like ved, der Ozzy utan notar nynna det han ville ha, som ein galen dirigent, og orkesteret plukka det opp.
Osbourne kjøpte ein synthesizer frå ARP Instruments. Iommi meinte han ikkje visste korleis han skulle bruke han, men Osbourne klarte likevel å komponere «Who Are You?» på instrumentet. Osbourne skriv at han laga songen ei natt i Bulrush Cottage medan han var rusa og fikla med ein Revox-bandopptakar og ein ARP 2600. Han kalla òg Sabbath Bloody Sabbath det siste verkeleg store albumet deira og meinte dei hadde funne den rette balansen mellom den gamle tyngda og den nye eksperimentelle sida. «Killing Yourself to Live» var ein Butler-komposisjon skriven medan han låg på sjukehus med nyreproblem etter mykje drikking. Ward drakk òg mykje, og songen speglar problema den ekstreme livsstilen skapte. Ein tidleg versjon finst på konsertalbuma Live at Last og Past Lives. Instrumentalsporet «Fluff» vart komponert av Iommi og kalla opp etter radioprogramleiaren Alan «Fluff» Freeman i BBC Radio 1. Freeman var ein av få britiske radiopersonlegdomar som spela musikken til Sabbath.
Omslag Illustratøren Drew Struzan laga fargeblyantteikningar til både framsida og baksida. Framsida er hovudsakleg i raudtonar og viser ein naken mann på ei rikt utforma «California king»-seng med satanisk preg og eit stort «666» på hovudgavlen. Mannen vert plaga av nakne mannlege og kvinnelege demonar og rotter. Baksida har ei rolegare scene, for det meste i blått, med ein døyande mann omgjeven av sørgjande nærståande og sovande løver.
Vertigo-LP-en hadde utbrettscover. På innsida stod eit fargefotografi av gjennomsiktige bandmedlemmer i eit møblert soverom.
Utgjeving og mottaking + Profesjonelle meldingar Publikasjon Vurdering AllMusic 4,5/5 The Encyclopedia of Popular Music 3/5 MusicHound Rock 4/5 The Rolling Stone Album Guide 4/5 Spin Alternative Record Guide 4/10
Black Sabbath gav ut Sabbath Bloody Sabbath seint i november 1973. For første gong fekk bandet gode meldingar i den breie pressa. Rolling Stone kalla albumet uvanleg fengslande og ein fullstendig suksess. Seinare kritikarar som Eduardo Rivadavia i AllMusic kalla det eit meisterverk som høyrer heime i alle heavy metal-samlingar, og peikte på ei ny kjensle av finesse og modning. Albumet vart det femte på rad med platinasal i USA. Det nådde fjerdeplassen i Storbritannia og ellevteplassen i USA. I februar 1975 vart det det første Black Sabbath-albumet som fekk sølvsertifisering i Storbritannia frå British Phonographic Industry, etter 60 000 selde einingar.
Bandmedlemmene fekk sjølve stor vyrdnad for albumet. Då Butler i 1994 vart spurd av Guitar for the Practicing Musician kva han ville ha med i ei komande Black Sabbath-samleboks, svara han at truleg kva som helst frå Sabbath Bloody Sabbath, særleg tittelsporet. Albumet var ein heilt ny epoke for dei; dei kjende seg opne, stemninga var god, og opplevinga var som ei ny fødsel og ein andre del av livet. Iommi kallar albumet høgdepunktet i memoarane sine.
Mange hardrock- og heavy metal-gitaristar har trekt fram «Sabbath Bloody Sabbath». Slash frå Guns N’ Roses sa til Guitar World i 2008 at avslutninga var det tyngste han nokon gong hadde høyrt, og at ingenting like tungt hadde like mykje sjel. Brent Hinds frå Mastodon meinte riffet med linja «dreams turn to nightmares, Heaven turns to Hell» på slutten var uovergåeleg. Kirk Hammett i Metallica kalla «Killing Yourself to Live» favorittsongen sin av Black Sabbath og sa i 2008 at mange trekte mot tittelsporet, men at denne songen var høgdepunktet for han. Metallica spelte seinare inn «Sabbra Cadabra» til coveralbumet Garage Inc. frå 1998. Dave Williams i Drowning Pool sa at dette var albumet han ville hatt med seg på ei øyde øy. Mikael Åkerfeldt i Opeth har rosa «Spiral Architect», som hovudsakleg byggjer på røysta til Ozzy, den akustiske gitaren til Iommi og strykearrangementa til Will Malone. Han peikte òg på at songen ligg sist på plata, ein æresplass for alle som er opptekne av vinyl.
Innhald
Merknad: Den første CD-utgåva frå Castle Communications frå 1986 (NELCD 6017) hadde òg ein konsertversjon av «Cornucopia» frå Live at Last som bonusspor. Den neste Castle-utgåva (CLACD 201) gjekk tilbake til den opphavlege sporlista.
Medverkande Black Sabbath Ozzy Osbourne – vokal (alle spor utanom 3); synthesizer (spor 5 og 6); tamburin og handklapping (spor 7) Tony Iommi – gitarar (alle spor); piano (spor 3, 4 og 6); synthesizer (spor 5); cembalo (spor 3); orgel, fløyte og handklapping (spor 7); sekkepipe (spor 8) Geezer Butler – bass (alle spor); synthesizer og Mellotron (spor 6); handklapping (spor 7); støy (spor 8) Bill Ward – trommer (alle spor utanom 3); bongoar (spor 2); pauker (spor 6 og 8); handklapping (spor 7)
Andre medverkande Rick Wakeman – piano og Minimoog (spor 4) Will Malone – dirigent og arrangør (spor 8) The Phantom Fiddlers – strykarar (spor 8)
Produksjon Produsert av Black Sabbath for Excellency Productions