Manakinar

Manakinar, Pipridae, er ein familie med omkring 56 artar av små sporvefuglar, ordenen Passeriformes. Familien har utbreiing i topisk Amerika.

Skildring Manakinar varierer i storleik frå 7 til 15 cm og i vekt 8 til 30 g. I slekta Tyranneutes finn vi dei minste artane. Manakinar er kompakte fuglar med kort hale, breie og avrunda venger, og store hovud. Nebba er korte og har eit breitt gap. Hoer og eittårige hannar har matt grøn fjørdrakt. Dei fleste artane har hekkedrakt, hannane som oftast svart drakt med flotte fargeflekkar, og nokre artar har lange dekorative halefjør, kronfjør eller utståande strupefjør. Hos enkelte artar har umodne hannar på to til fire år ei særeigen fjørdrakt.

Syrinxen er karakteristisk hos manakinar og skil manakinar frå dei næraste slektningane, kotingaer og tyrannar. Syrinxen er så distinktiv for grupper og slekter av manakinar at til og med artar kan bli identifisert av syrinxen aleine, i motsetnad til artar av songfuglfamiliar. Lydane er fløytetonar, trillar, og summing.

Utbreiing, habitat, og diett Vi finn manakinar frå det sørlege Mexico ned til Nord-Argentina, Paraguay, og det sørlege Brasil, dessutan på Trinidad og Tobago. Dei er svært arboreale fuglar, finst nesten utelukkande i skog og skogsterreng. Dei fleste artane lever i fuktig tropisk lågland, med få artar i tørr skog og elveskog. Nokre artar i høglandet gjer vertikale fugletrekk. Føda er små frukter, bær og i mindre grad insekt. Dei kan plukke frukt i flukt, difor trur ein dei kan ha utvikla seg frå instektetande fuglar. Somme tider dannar dei fleirartsflokkar for matauk.

Forplanting Mange manakinartar har spektakulære ritual i paringsleiken, som er særleg omstendelege hos slektene Pipra og Chiroxiphia. Medlemmene av slektene Machaeropterus og Manacus har spesielle vengfjør som dei nyttar til å lage summelydar og klappelydar. Reiret er skålforma og ligg generelt lågt i terrenget. Hoane utfører ruging i 18 til 21 dagar, og sørgjer for føde til ungane i 13 – 15. Hjelmmanakin dannar stabile par, men bidraget frå hannen er avgrensa til å forsvare territoriet. Normalt er det er to egg i kvart kull, dei er mattgule eller skittenkvite med brune markeringar.

Slekt Tyranneutes Dvergtyrakin, Tyranneutes stolzmanni, Dwarf Tyrant-Manakin, Hellmayr, 1906, (LC) Pygmétyrakin, Tyranneutes virescens, Tiny Tyrant-Manakin, Pelzeln, 1868, (LC)

Slekt Neopelma Lysbuktyrakin, Neopelma pallescens, Pale-bellied Tyrant-Manakin, Lafresnaye, 1853, (LC) Safrankronetyrakin, Neopelma chrysocephalum, Saffron-crested Tyrant-Manakin, Pelzeln, 1868, (LC) Tupinambatyrakin, Neopelma aurifrons, Wied's Tyrant-Manakin, zu Wied-Neuwied, 1831, (VU) Gullkronetyrakin, Neopelma chrysolophum, Serra do Mar Tyrant-Manakin, Pinto, 1944, (LC) Svovelbuktyrakin, Neopelma sulphureiventer, Sulphur-bellied Tyrant-Manakin, Hellmayr, 1903, (LC)

Slekt Chloropipo Gulmanakin, Chloropipo flavicapilla, Yellow-headed Manakin, Sclater, 1852, (VU) Bekmanakin, Chloropipo unicolor, Jet Manakin, Taczanowski, 1884, (LC)

Slekt Antilophia Keisarmanakin, Antilophia bokermanni, Araripe Manakin, Coelho & Silva, 1998, (CR) Hjelmmanakin, Antilophia galeata, Helmeted Manakin, Lichtenstein, 1823, (LC)

Slekt Chiroxiphia Sylhalemanakin, Chiroxiphia lanceolata, Lance-tailed Manakin, Wagler, 1830, (LC) Langhalemanakin, Chiroxiphia linearis, Long-tailed Manakin, Bonaparte, 1838, (LC) Blåryggmanakin, Chiroxiphia pareola, Blue-backed Manakin, Linné, 1766, (LC) Yungasmanakin, Chiroxiphia boliviana, Yungas Manakin, Allen, 1889, (LC) Blåmanakin, Chiroxiphia caudata, Swallow-tailed Manakin, Shaw, 1793, (LC)

Slekt Ilicura Kårdemanakin, Ilicura militaris, Pin-tailed Manakin, Shaw, 1809, (LC)

Slekt Masius Gladiatormanakin, Masius chrysopterus, Golden-winged Manakin, Lafresnaye, 1843, (LC)

Slekt Corapipo Tvillingmanakin, Corapipo altera, White-ruffed Manakin, Hellmayr, 1906, (LC) Kvitsmekkemanakin, Corapipo leucorrhoa, White-bibbed Manakin, Sclater, 1863, (LC) Kvitstrupemanakin, Corapipo gutturalis, White-throated Manakin, Linné, 1766, (LC)

Slekt Xenopipo Olivenmanakin, Xenopipo uniformis, Olive Manakin, Salvin & Godman, 1884, (LC) Svartmanakin, Xenopipo atronitens, Black Manakin, Cabanis, 1847, (LC)

Slekt Cryptopipo Grønmanakin, Cryptopipo holochlora, Green Manakin, Sclater, 1888, (LC)

Slekt Lepidothrix Blåkronemanakin, Lepidothrix coronata, Blue-crowned Manakin, von Spix, 1825, (LC) Snøhettemanakin, Lepidothrix nattereri, Snow-capped Manakin, Sclater, 1865, (LC) Gulkronemanakin, Lepidothrix vilasboasi, Golden-crowned Manakin, Sick, 1959, (VU) Opalkronemanakin, Lepidothrix iris, Opal-crowned Manakin, Schinz, 1851, (VU) Tepuimanakin, Lepidothrix suavissima, Orange-bellied Manakin, Salvin & Godman, 1882, (LC) Kvitpannemanakin, Lepidothrix serena, White-fronted Manakin, Linné, 1766, (LC) Blågumpmanakin, Lepidothrix isidorei, Blue-rumped Manakin, Sclater, 1852, (NT) Asurkronemanakin, Lepidothrix coeruleocapilla, Cerulean-capped Manakin, Tschudi, 1844, (LC)

Slekt Heterocercus Oransjeissemanakin, Heterocercus aurantiivertex, Orange-crowned Manakin, Sclater & Salvin, 1880, (LC) Gulissemanakin, Heterocercus flavivertex, Yellow-crowned Manakin, Pelzeln, 1868, (LC) Flammeissemanakin, Heterocercus linteatus, Flame-crowned Manakin, Strickland, 1850, (LC)

Slekt Manacus Kvitkappemanakin, Manacus candei, White-collared Manakin, Parzudaki, 1841, (LC) Gullkappemanakin, Manacus aurantiacus, Orange-collared Manakin, Salvin, 1870, (LC) Gullskjeggmanakin, Manacus vitellinus, Golden-collared Manakin, Gould, 1843, (LC) Kvitskjeggmanakin, Manacus manacus, White-bearded Manakin, Linné, 1766, (LC)

Slekt Pipra Flammemanakin, Pipra aureola, Crimson-hooded Manakin, Linné, 1758, (LC) Trådhalemanakin, Pipra filicauda, Wire-tailed Manakin, von Spix, 1825, (LC) Halebandmanakin, Pipra fasciicauda, Band-tailed Manakin, Hellmayr, 1906, (LC)

Slekt Machaeropterus Bølgjevengmanakin, Machaeropterus deliciosus, Club-winged Manakin, Sclater, 1860, (LC) Raudstripemanakin, Machaeropterus striolatus, Striolated Manakin, Bonaparte, 1838, (LC) Raudtoppmanakin, Machaeropterus eckelberryi, Painted Manakin, Lane, Kratter & O'Neill, 2017 Brunstripemanakin, Machaeropterus regulus, Kinglet Manakin, Hahn, 1819, (LC) Eldkronemanakin, Machaeropterus pyrocephalus, Fiery-capped Manakin, Sclater, 1852, (LC)

Slekt Dixiphia Kvitkronemanakin, Dixiphia pipra, White-crowned Manakin, Linné, 1758, (LC)

Slekt Ceratopipra Raudduskmanakin, Ceratopipra cornuta, Scarlet-horned Manakin, von Spix, 1825, (LC) Raudhettemanakin, Ceratopipra mentalis, Red-capped Manakin, Sclater, 1857, (LC) Gullhovudmanakin, Ceratopipra erythrocephala, Golden-headed Manakin, Linné, 1758, (LC) Raudhovudmanakin, Ceratopipra rubrocapilla, Red-headed Manakin, Temminck, 1821, (LC) Rundhalemanakin, Ceratopipra chloromeros, Round-tailed Manakin, Tschudi, 1844, (LC)

Slekt Piprites Grånakkepiprit, Piprites chloris, Wing-barred Piprites, Temminck, 1822, (LC) Gråhovudpiprit, Piprites griseiceps, Gray-headed Piprites, Salvin, 1865, (LC) Svartkronepiprit, Piprites pileata, Black-capped Piprites, Temminck, 1822, (VU)

Kjelder

Prum, Richard O.; Snow, David W. (2003). Manakins, in Perrins, Christopher: The Firefly Encyclopedia of Birds. Firefly Books, 434–437. ISBN 1-55297-777-3. Lanyon, Scott N. (1991). in Forshaw, Joseph: Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press, 167-168. ISBN 1-85391-186-0. Remsen, J. V., Jr., C. D. Cadena, A. Jaramillo, M. Nores, J. F. Pacheco, M. B. Robbins, T. S. Schulenberg, F. G. Stiles, D. F. Stotz, & K. J. Zimmer. 2007. A classification of the bird species of South America. American Ornithologists' Union. Lest 12. desember 2007. Referansar

Bakgrunnsstoff Jungle Dancers , Nature artikkel om levevis for manakinar på nettstadet til Public Broadcasting Service Videoar av to klader av manakinar, frå nettstaden til Journal of Experimental Biology. Videoar av Machaeropterus deliciosus som gjer "tik-tik-ting" lyden med vengerørsler, frå nettstaden til Science. Videoar med manakinar

Kategori:Manakinfamilien Kategori:Sporvefuglar Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen

Manakinar

Źródło i licencja