Adjektiv i fulfulde På fulfulde blir adjektivet bøygt i alle dei 24 nominalklassane. Dersom stamma endar på ein vokal, står suffikset i suffiksvekslingsstadium 1, og dersom stamma endar på ein konsonant, står suffikset i suffiksvekslingsstadium 0. Dette er illustrert i tabellen nedanfor med adjektiva fur- 'grå', hes- 'ny', wuy- 'tjuvaktig' og ranee- 'kvit'. Når det står to ulike former i same ruta med skråstrek (/) mellom, er den fyrste forma den vi finn i dialektane austanfor Maasina, medan den andre er Maasina-forma.
Adjektivbøying Nr. Nominalklasse fur- 'grå' hes- 'ny' wuy- 'tjuvaktig' ranee- 'kvit' 1 O puro keso gujjo daneejo 2 ƁE furɓe hesɓe / heyɓe wuyɓe raneeɓe 3 NDE furde hesre / heyre wuyre raneere 4 NDU rawaandu 'hund' warndu wuyru 5 NGE wiige 'kvige' warnge wuye 6 NGO wicco 'hale' warngo wuyo 7 KO (1) haako 'plante, saus' warko wuyo 8 NGAL jaawngal 'perlehøne' garngal guyal 9 NGOL binndirgol 'blyant, penn' garngol guyol 10 KI garki 'kome' garki guyi 11 KOL duumkol 'eittårig kvige' garkol guyol 12 ƊUM buuwirɗum 'sopekost' garɗum guyum 13 NDI njamndi 'jarn' ngarndi nguyri 14 NGU ngilngu 'mark, makk' ngarngu nguyu 15 KA ngaska 'grop' ngarka nguya 16 ƊAM ndiyam 'vatn' ngarɗam nguyam 17 ƊE bamɗe 'esel (fleirtal)' garɗe gujje 18 ƊI dawaaɗi 'hundar' garɗi gujji 19 NGEL dawaangel 'liten hund' garngel guyel 20 NGUM dawaangum 'liten fillehund' garngum guyum 21 KAL dihal 'litt vatn' garkal guyal 22 KON ndawaakon 'små hundar' ngarkon guyon 23 NGA ndawaanga 'stor hund' ngarnga nguya 24 KO (2) ndawaako 'små hundar' ngarko nguyo
Kategori:Fulfulde