Distrikt eller Territorial authorities er det nest øvste nivået av lokalstyre på New Zealand, etter regionane (Regional Councils). Det er 73 distrikt: 16 bydistrikt (Cities), 56 district council, og Chatham Islands Council. I fire av distrikta (Nelson City Council, Gisborne, Tasman, og Marlborough) utøver det styrande organet også funksjonane til eit regionstyre, områda med dette styresettet vert på engelsk kalla unitary authorities, einskapleg forvalting eller territoriale regionar. Distrikta er ikkje eintydige underinndelingar innanfor regionane, etter som fleire av dei ligg under meir enn ein region. Taupo District Council utmerkjer seg ved å liggja innanfor grensene til fire ulike regionar (sjå under). Regionane baserer seg på nedslagsfelt til vassdrag, medan distrikta er avgrensa etter lokale tilhøve som samfunnsutbygging og kommunikasjonstilgang, til dømes tilgang til vegnettet. Regionane har ansvar for administrasjonen av mange miljøaktivitetar og offentleg transport, medan distrikta administrer det lokale vegnettet og friområde, avløp, byggeløyve, bruk av landområde og lokale sider ved resursstyring og andre lokalsaker.
Distrikt Nordøya Namn Sete Areal (km2)Living Density: Table 1 , Housing Statistics, Statistics New Zealand. Henta 6. juni 2009. Areala er baserte på grensene i 2001. Sjøar og vatn større enn 15 hektar er ikkje medrekna. Folketal Folketettleik (/km2) Region(ar) Merknader Far North District Kaikohe Northland Whangarei District Whangarei Northland Kaipara District Dargaville Northland Rodney District Orewa Auckland Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Auckland City Auckland } Auckland Omfattar Waiheke Island, Great Barrier Island og dei fleste andre øyene i Haurakigolfen.Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. North Shore City Takapuna Auckland Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Waitakere City Henderson Auckland Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Manukau City Manukau Auckland Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Papakura District Papakura Auckland Vert innlemma i eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Franklin District Pukekohe Waikato (60,18%)Auckland (39,82%) Vert delt mellom eit nytt Auckland territorial authority og Waikato District i 2010. Thames-Coromandel District Thames Waikato Hauraki District Paeroa Waikato Waikato District Ngaruawahia Waikato Vil omfatta ein del av det noverande Franklin District etter danninga av eit nytt Auckland territorial authority i 2010. Matamata-Piako District Matamata Waikato Hamilton City Hamilton 94 Waikato Waipa District Te Awamutu Waikato South Waikato District Tokoroa Waikato Otorohanga District Otorohanga Waikato Waitomo District Te Kuiti Waikato (94,87%) Manawatu-Wanganui (5,13%) Taupo District Taupo Waikato (73,74%) Bay of Plenty (14,31%) Hawke's Bay (11,26%) Manawatu-Wanganui (0,69%) Western Bay of Plenty District Greerton, Tauranga City Bay of Plenty Tauranga City Tauranga 168 Bay of Plenty Opotiki District Opotiki Bay of Plenty Whakatane District Whakatane Bay of Plenty Rotorua District Rotorua } Bay of Plenty (61,52%) Waikato (38,48%) Kawerau District Kawerau 22 Bay of Plenty Gisborne District Gisborne Unitary authority Wairoa District Wairoa Hawke's Bay Hastings District Hastings Hawke's Bay Napier City Napier 106 Hawke's Bay Central Hawke's Bay District Waipawa Hawke's Bay New Plymouth District New Plymouth Taranaki Stratford District Stratford Taranaki (68,13%) Manawatu-Wanganui (31,87%) South Taranaki District Hawera Taranaki Ruapehu District Taumarunui Manawatu-Wanganui Rangitikei District Marton Manawatu-Wanganui (86,37%) Hawke's Bay (13,63%) Wanganui District Wanganui Manawatu-Wanganui Manawatu District Feilding Manawatu-Wanganui Palmerston North City Palmerston North 337 Manawatu-Wanganui Tararua District Dannevirke4637 Manawatu-Wanganui (98,42%) Wellington (1,58%) Horowhenua District Levin Manawatu-Wanganui Masterton District Masterton Wellington Kapiti Coast District Paraparaumu 733 Wellington Carterton District Carterton Wellington South Wairarapa District Martinborough Wellington Upper Hutt City Upper Hutt 542 Wellington Porirua City Porirua 182 Wellington Hutt City Lower Hutt 377 Wellington Wellington City Wellington 289 Wellington Folketala er eit estimat for juni 2008.
Sørøya Namn Sete Areal (km2) Folketal Folketettleik (pr km2) Region(ar) MerknaderTasman District Richmond Sameint styresmakt Nelson City Nelson 445 } sameint styresmakt Marlborough District Blenheim sameint styresmakt Buller District Westport West Coast Grey District Greymouth West Coast Westland District Hokitika West Coast Kaikoura District Kaikoura Canterbury Hurunui District Amberley Canterbury Selwyn District Rolleston Canterbury Waimakariri District Rangiora Canterbury Christchurch City Christchurch * } Canterbury Ashburton District Ashburton Canterbury Mackenzie District Fairlie Canterbury Timaru District Timaru Canterbury Waimate District Waimate Canterbury Waitaki District Oamaru Canterbury (59,61%) Otago (40,39%) Queenstown-Lakes District Queenstown Otago Central Otago District Alexandra Otago Dunedin City Dunedin Otago Clutha District Balclutha Otago Southland District Invercargill ** Southland Omfattar òg Stewart Island/Rakiura (sjå nedanfor) og Solander Islands. Gore District Gore Southland Invercargill City Invercargill 491 Southland Folketala er eit estimat for juni 2008. * Totalt for dei samla areala til Christchurch City og Banks Peninsula. **Omfattar òg Stewart Island, som er oppført separat nedanfor.
Stewart Island/Rakiura Namn Sete Areal (km2) Folketal Region Southland District Invercargill, South Island 1746 402 Southland
Chatham Islands Chatam Islands Council (Har nemninga «Territory»)
Andre øyer Der er ei rekkje andre øyer styrt spm distrikt (territorial authority) av Ministeriet for lokalstyre (Minister of Local Government). To av dei har «permanent busetjing og/eller permanente bygningar og konstruksjonar». Dei største øyene er opprekna nedanfor med folketal frå folketeljinga i 2001 i parentes: Mayor Island/Tuhua (3) Motiti Island (30) Whakaari/White Island Moutohora Island Bare Island
I tillegg ligg sju av dei ni øygruppene i New Zealand outlying islands utanfor distriktsstyra: Kermadec Islands (3) Three Kings Islands Bounty Islands The Snares Antipodes Islands Auckland Islands Campbell Islands
mini|høgre|Kart over distrikt på New Zealand. Bydistrikt (Cities) er skrivne med store og utheva bokstavar. Regionane er viste med fargar.
Lokalstyrereformene i 1989 I mange tiår fram til lokalstyrereformene i 1989 kunne ein busetnad med meir enn 20 000 menneske få status som city. Grensene til distrikta følgde gjerne utkantane i dei utbygde områda, og det vart gjort liten skilnad mellom det urbane området og og det lokalstyrte distriktet.
Inndelinga av lokalstyrte einingar på New Zealand vart omfattande endra i 1989 då nesten 700 distrikt og særskilde område vart slegne saman for å danna 87 nye lokalstyrte einingar. Talet på regionar vart redusert frå 20 til 13, territorial authorities (city/district councils) frå 200 til 75, og særskilde område frå meir enn 400 til 7Local Government Reform in New Zealand Wallis, J.and Dollery, B. (2000) Local Government Reform in New Zealand. Working Paper Series in Economics, No 2000-7,May 2000, ISBN 1-86389-682-1, University of New England School of Economic Studies, Armidale NSW 2351 Australia. Copyright © 2000 by Joe Wallis and Brian Dollery.. Dei nye by- og landdistrikta vart generelt mykje større, og dei fleste omfatta betydelege område, både urbane og rurale. Mange stader som før var styrte av byråd vart no lagde administrativt under eit distriktsstyre.
Eit resultat av dette var at nemninga city etter kvart vart brukt i to tydingar.
«City» kom i bruk som ei mindre formell nemning i omtale av større urbane område uavhengig av dei lokale grensene. Denne uformelle bruken vert sterkt halden i hevd lokalt. Til dømes held Gisborne fast på å vera den første byen (city) i verda som opplevde det nye milleniet. Gisborne er administrert som eit distrikt, medan statusen som city generelt sett ikkje vert diskutert.
Under det noverande regelverket er det minste folketalet i ein ny by (city) 50 000.
Endringar etter 1989 Etter reorganiseringane i 1989 gjennomførte av Lokalstyrekommisjonen (Local Government Commission), har det vore få større reorganiseringar eller endringar av status i lokalstyret. Ufullstendig oversikt: 1991: Invercargill fekk på nytt status som city. 1992: Ved ei endring i lokalstyrelovene vart regionen Nelson-Marlborough Regional Council oppheva. Kaikoura District vart overført til regionen Canterbury, og Nelson City, Tasman og Marlborough distrikt vart unitary authorities. 1995: Chatham Islands County vart oppløyst og rekonstituert, etter ei spesifikk Parlamentslov, som Chatham Islands Territory, med liknande styresett som distrikt, og med somme funksjonar som for regionaneChatham Islands Council Act 1995 , Parliament of New Zealand, 1995, Statute No 041, Commenced: 1 November 1995. Henta 6. juni 2009. 2004: Tauranga vart city att 1. mars. 2006: Banks Peninsula District vart slege saman med Christchurch City som resultat av ei folkeavrøysting i 2005.
Rapportar om gjennomførte reorganisasjonsforslag sidan 1999 er tilgjengelege på Lokalstyrekommisjonen (Local Government Commission) si side (lenkje nedanfor).
2007–2009 Royal Commission on Auckland Governance Den 26. mars 2009 tilrådde Royal Commission on Auckland Governance (Den kongelege kommisjon over styreforma i Auckland) at Rodney, North Shore, Waitakere, Auckland City, Manukau, Papakura, Franklin og Auckland Regional Councils skulle oppløysast, og at heile regionen Auckland skulle bli samanslått til ein «supercity». Området vil bestå av eit byråd (city council) (med sete for tre maori rådsmedlemmer), i tillegg fire urbane og to rurale lokalstyre: Rodney local council skulle mista Orewa, Dairy Flat, og Whangaparaoa, men få tillagt den attverande delen av det noverande Rodney District. Dei delte områda med tillegg av noverande North Shore City skulle danna eit Waitemata local council. Waitakere local council skulle bestå av den noverande Waitakere City i tillegg til Avondale area. Tamaki Makaurau skulle omfatta Auckland City (utanom det sentrale forretningsstroket) og Otahuhu Manukau local council skulle setjast saman av dei urbane delane av det noverande Manukau City og Papakura District. Hunua local council skulle omfatta heile Franklin District, der mykje no ligg i regionen Waikato, i tillegg til rurale område av det noverande Papakura District og Manukau City. Heile Papakura District skulle delast mellom urbane og rurale lokalstyre.
Framlegget har vore til høyringar, og den noverande regjeringa har i hovudsak gått inn for det, men vil ikkje reservera sete for maori rådsmedlemmer i det første valet, og vil heller ikkje ha lokale utøvande councils i den nye superbyen, men ei rekkje utval med mindre formell mynde. Distriktsvis har framlegget fått blanda mottaking, og opposisjonsleiaren, Philip Bruce Goff frå Arbeidarpartiet, ønskjer ei folkeavrøysting over framleggetLet Auckland decide on local government changes – pressemelding frå New Zealand Labour Party fredag 24. april 2009.
Sjå òg Local Government Act 1974 Local Government Act 2002 Local Government New Zealand Regionar på New Zealand
Referansar
Denne artikkelen bygger på «Territorial authorities of New Zealand» frå , den 8. juni 2009.
Bakgrunnsstoff Side til distrikt på New Zealand (Vedlikehalden av Innanriksdepartementet) Innanriksdepartementet si side om lokalstyreInnanriksdepartementet si side om lokalstyre (med lenkje til Local Government Directory nedst på sida.) Administrasjon av Offshore Islands Sida til Lokalstyrekommisjonen