mini|Aboriginsk språkkart over Australia med språk rekna som pama-nyunganske markerte med gult. Makro-pama-nyunganske språk er merka med grønt og oransje. Pama-nyunganske språk er i følgje ein del forskarar, mellom anna Ken Hale og Nick Evans, ein underfamilie av dei australske språka. Språkfamilien har fått namn frå to av underfamiliane som ligg langt frå kvarandre, pamaspråka i nordaust, og nyunganspråka i sørvest.
Klassifisering I følgje Nicholas Evans på Universitetet i Melbourne er dei næraste slektningane til dei pama-nyunganske språka det utdøydde isolatspråket garawa, og deretter dei tangiske språka. Han gjer deretter framlegg om at det finst ein fjern slektskap ved dei gunwingguanske språka i ein makrofamilie som han kallar makro-pama-nyunganske språk.
Ethnologue listar heile 178 pama-nyunganske språk som kan delast opp i 30 språkgreiner:
Arandiske språk: alyawarr, andegerebinha, anmatyerre, vestleg arrernte, austleg arrernte og kaytetye
Baagandjispråk: bandjigali og darling
Bandjalangiske språk: bandjalang
Dyangadispråk: dyangadi og nganyaywana
Dyirbaliske språk: dyirbal, nyawaygi og warrgamay
Flinders islandspråk: flinders island-språket
Galgadungiske språk: kalkutung og yalarnnga
Gumbaynggiriske språk: kumbainggar
Guugu-yimidhirrspråk: barrow point og guguyimidjir
Kala lagaw ya-språk: kala lagaw ya
Karniske språk Karnaspråk: dieri, dirari, ngamini, pirlatapa, yandruwandha og yawarawarga Nguraspråk: ngura Palkuspråk: arabana, pitta pitta, wanggamala og wangganguru
Lardilpråk: lardil
Mariske språk: bidyara, biri, gangulu, gugu badhun, gungabula, gunya, guwamu, kunggari, mandandanyi, margany, wadjigu og warungu
Mbaraspråk: mbara
Muruwariske språk: muruwari
Ngarinyerisk-yithayithiske språk: narrinyeri
Pamanske språk Sentralpamanske språk: kunjen Kystpamanske språk: gugubera Flinderskpamanske språk: gugadj Lamalamiske språk: lamu-lamu, umbuygamu Mayabiske språk: mayaguduna, maykulan og ngawun Mbarimanske språk: gugu warra og mbariman-gudhinma Mellompamanske språk: ayabadhu, kuku-mangk, kuku-mu’inh, kuku-muminh, kuku-ugbanh, kuku-uwanh, pakanha, wikalkan, wik-epa, wik-iiyanh, wik-keyangan, wik-me’anha, wik-mungkan, wik-ngathana og wikngenchera Normanpamanske språk: areba, gurdjar, kunggara og kuthant Nordaustpamanske språk: kanju, kuuku-ya’u og umpila Nordpamanske språk: alngith, atampaya, leningitij og uradhi Rarmulpamanske språk: aghu tharnggalu og thaypan Sørpamanske språk: mbabaram og wamin Umbindhamuiske språk: umbindhamu Vestpamanske språk: thayore Yir yoront-språk: yir yoront
Sørvestpama-nyunganske språk Kustngayardiske språk: kariyarra, kurrama, martuyhunira, ngarluma, nhuwala og yindjibarndi Dhalandjispråk: dhalandji og pinigura Inlandsngayardiske språk: dhargari, djiwarli, ngarla, nyamal, panytyima, tjurruru og wariyangga Kanyaraspråk: bayungu og burduna Malganaspråk: malgana Mangalaspråk: mangala Marnguspråk: karadjeri og nyangumarta Mirningspråk: kalarko og ngadjunmaya Ngargaspråk: warlmanpa og warlpiri Ngumbinspråk: gurinji, jaru, mudbura, ngarinman og walmajarri Nijadalispråk: nijadali Nyungarspråk: nyunga Wadjarispråk: badimaya og wajarri Watispråk: antakarinya, kokata, kukatja, martu wangka, ngaanyatjarra, pini, pintiini, pintupi-luritja, pitjantjatjara, wanman og yankunytjatjara Wiranguspråk: wirangu Yinggardaspråk: nhanda og yinggarda Yuraspråk: adnyamathanha, banggarla, guyani og nugunu
Tangiske språk: ganggalida, kayardild og nyangga
Wagaya-warluwariske språk Warluwara-thawapråk: wagaya, warluwara og yindjilandji
Waka-kabiske språk: Kingkelspråk: bayali Miyanspråk: wakawaka og wuliwuli Thanspråk: gureng gureng
Warumungiske språk: warumungu
Wiradhuriske språk: gamilaraay, wangaaybuwan-ngiyambaa og wiradhuri
Worimispråk: awabakal og worimi
Yalandyiske språk: djangun, kuku-yalanji og muluridyi
Yanyuwanske språk: yanyuwa
Yidiniske språk: dyaabugay og yidiny
Yugambalspråk: yugambal
Yuinspråk: dhurga og thurawal
Yuulnguspråk Dhanguspråk: dhangu og yan-nhangu Dhuwalspråk: dayi, dhuwal, djambarrpuyngu, gumatj, gupapuyngu og ritarungo Djinangspråk: djinang og djinba
Kategori:Australske språk *