mini|Christen Sørensen Longomontanus Vitskapsåret 1600 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar som er tilknytte vitskap i 1600.
Astronomi 1. januar - Skottland nytta 1. januar som første nyttårsdag. 4. februar - Tycho Brahe og Johannes Kepler møtest for første gong i nærleiken av Praha 17. februar - Giordano Bruno vart brunnen på stake for heresi (kjetteri) i Roma. Juli – Den danske astronomen Christen Sørensen Longomontanus kom til Praha, der han arbeidde med månebaneteori; han hadde resten av dei astronomiske instrumenta til Tycho med seg.
Fysikk William Gilbert nytta det latinske ordet «electricus» for å skildre elektrisitet.
Geologi William Gilbert publiserte De Magnete i England, der magnetfeltet til jorda vart skildra og var byrjinga på moderne geomagnetisme.
Matematikk Ludolph van Ceulen rekna ut dei første 35 desimalane til pi (π) omtrent på denne tida.
Oppdagingar 31. desember - Det britiske Ostindiske kompani vart grunnlagt. Tadoussac, den første handelsstasjon til Frankrike på fastlandet i Ny-Frankrike (no Canada), vart etablert.
Teknologi Simon Stevin fann på ei vogn driven med segl.
Fødde 5. februar – Johan Picardt, tysknederlandsk lege, pastor og forfattar (død ) November – John Ogilby, skotsk kartograf (død ) 20. desember – Nicolas Sanson, fransk kartograf (død ) ca. 1600- – Pierre de Carcavi, fransk matematikar (død )
Døde 17. februar – Giordano Bruno, italiensk filosof og naturvitar (fødd ) 28. mars: Salomon Alberti, tysk lege (fødd ) 1. september – Tadeáš Hájek, tsjekkisk lege og astronom (fødd ) 15. februar – José de Acosta, spansk jesuitt misjonær og naturhistorikar (fødd )