Børsen er en kontorbygning – tidligere varebørs – på Slotsholmen i København. Den ble oppført etter initiativ av Christian IV på en oppfylt tomt i stranden ved Slotsholmens østlige side etter tegninger av Lorenz van Steenwinckel. Om morgenen den 16. april 2024 begynte det å brenne i Børsen, og Dragespiret veltet under brannen.
Bygningshistorie Første byggetrinn sto ferdig i 1619. Bygningen var da en enkel salgshall med pakkrom i underetasjen og butikker og kontorer i overetasjen, uten spir og med avvalmet tak. Byggets ytre mål var 128 x 21 meter.
Christian IV ville imidlertid ha et mer praktfullt bygg, og etter Lorentz van Steenwinckels død i 1619 fikk broren Hans van Steenwinckel den yngre oppdraget med å komplettere bygget. Arkene på kanalfasaden ble tilføyd; seinere også de rikt utsmykte trappegavlene. Den mest spektakulære tilveksten var Dragespiret (1625), utforma som fire dragehaler som snor seg i hverandre. Spiret er tegna av Ludvig Heidtrider, som egentlig var fyrverkeridesigner.Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, , s. 21
Christian IV omtalte bygget som vår beurs, og til utpå 1800-tallet ble det kalt både «den kongelige børs» og «hans majestets børs». Han følte seg så personlig knyttet til bygningen at han aldri ba riksrådet om å utrede av rikets finanser det enorme beløpet det kostet ham å få den reist.Johannes Werner: Børsen 1619-1915, Thieles bogtrykkeri, København 1915 (s. 12) Der Børsen ble reist, hadde det vært det åpent vann. Kongen fikk bygd en demning med kanal og bolverk langs sørsiden.Johannes Werner: Børsen 1619-1915, Thieles bogtrykkeri, København 1915 (s. 15) Innløpet til den gamle havnen fulgte nordsiden av Børsen. Bolverket lå langs Børsgade som opprinnelig førte ned til Knippelsbro hvor finneskipene la til kai. Der lå de i ly av Bremerholm, Amager og Refshaleøen.Bering Liisberg: Byens og næringslivets udvikling gennem tiderne (s. 108)
Slotsholmsgade er bygd over en kanal, «Børsgraven», på vestsiden av Børsen. Her kunne skipene legge til like utenfor Børsen, og lasten bæres direkte inn i byggets første etasje,<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/slotsholmen/slotholmsgade/ «Slotsholmsgade», hovedstadshistorie.dk]</ref> som var delt i 20 boder på hver side. I andre etasje var det et kontor i hvert hjørne, samt 32 kramboder på begge sider av en korridor, 16 på hver side. På loftet var det kornlager.Bering Liisberg: Byens og næringslivets udvikling gennem tiderne (s. 108)
I 1630 oppfordret kongen kremmerne i byen til å leie kramboder på Børsen, da han helst så at hans egne undersåtter hadde fordel av bygningen. Men disse viste liten interesse, og det ble derfor fremmede kjøpmenn som falbød sine varer der. Børsen var åpen fra kl. 6 til 11 og fra 13 til 20. Det viste seg snart at de fineste og nyeste varene var å få på Børsen, og det ble en motesak å handle der, selv for kongens døtre. Da nederlenderne stadig tilbød nye bøker, så man også lærde menn ferdes på Børsen.Bering Liisberg: Byens og næringslivets udvikling gennem tiderne (s. 108)
Det ble ansatt en notarius publicus til å sette opp kontrakter angående kjøp og salg, samt en børsinspektør som hadde gratis bolig i bygget mot å føre tilsyn med det; at ikke salpeter eller krutt ble lagret der; at folk omgikkes ild med varsomhet; og at det ikke ble skjenket alkohol. Denne børsmesteren var også postmester, for kong Christian hadde stiftet et postvesen julaften 1624. Posten ble fraktet av ryttere kledd i blått.Bering Liisberg: Byens og næringslivets udvikling gennem tiderne (s. 109)
Etter noen år gikk det opp for byens kjøpmenn at de burde fulgt kongens oppfordring. Nå gikk store deler av deres tidligere fortjeneste til kjøpmennene på Børsen. De klaget da til kongen over den skade utlendingene gjorde dem og tilbød å betale like høy leie på Børsen som utlendingene. Kongen forbeholdt disse noen boder, men leide allerede i oktober 1636 ut hele Børsen til fire kjøpmenn, borgere i byen, for en årlig leie på riksdaler. Etter tre års forløp fornyet ikke kjøpmennene kontrakten. I 1642 leide borgermesteren i Christianshavn, Jakob Madsen, bygningen for fem år for riksdaler i året. Madsen hadde kontrakt på store leveranser til kongen på tjære, tauverk, tømmer osv. I 1647 ble han eier av Børsen idet han tok den i pant for riksdaler, samt forpliktet seg til å gjenoppbygge Tøjhuset som hadde brent ned samme år. Madsen døde i 1653, og enken arvet Børsen. I 1669 overdro hun den til Frederik III for jordegods på tønner hartkorn. Børsen var dermed igjen i kongens eie.
I 1671 fikk Kommercekollegiet ordre om å overta den, holde den ved like og innrede sine kontorer der. Etter 1660 lå handel og skipsfart lenge nede, og i 1680 var Børsen nærmest bare et pakkhus for tomme tønner.
Endringer på 1800-tallet I 1857 ble bygningen innreda som egentlig børs, med H.C. Stilling som arkitekt. Fra denne ombygninga stammer den store børssalen. 1880–1883 ble de opprinnelige fasadene med gul, rødflammet teglstein forblenda med røde teglfliser, og det ble bygd arker også på fasaden mot Slotsholmgade. Mellom 1902 og 1906 ble sandsteinsfigurene skifta ut med nye, og bygningen er restaurert både i 1920- og 1950-årene
Bygningen brukes ikke lenger som børs, men tjener i dag som kontorer for Handelskammeret. Den er fredet.Børsen, Børsgade 2 fra Kulturstyrelsen / Fredede & Bevaringsværdige Bygninger
Brann i 2024 Om morgenen 16. april 2024 brøt det ut brann i Børsen. Brannen startet i en del av bygningen der det foregikk arbeid. Flere kunstverk ble reddet ut, og utpå dagen fikk brannvesenet kontroll over brannen.
Galleri
Referanser
Kilder Utdrag av G. F. Lassen, Bidrag til Börsens Historie i de förste halvhundrede Aar'' (1858)
Eksterne lenker
Kategori:Byggverk i København Kategori:Slotsholmen Kategori:Fredete byggverk i København