thumb|Sir Orlando Bridgeman, storseglbevarer, 1667–72, med sin seremonielle pung til seglet, vist nedenfor thumb|Seremoniell pung i Weston Park i Staffordshire, brukt av sir Orlando som storseglbevarer og vist i portrettet hans ovenfor
Storseglbevarer (engelsk Lord Keeper of the Great Seal) var et engelsk og senere britisk embete, med ansvar for å vokte og for den fysiske forvaringen av det store riksseglet.Rogers, R. (2012): Who Goes Home: A Parliamentary Miscellany. Biteback Publishing. ISBN 978-1-84954-480-1; s. 34. Embetsinnehaveren var en av riksembetsmennene. Posisjonen var tidligere underlagt Kronen, men utviklet seg til å bli en av riksembetsmennene.
Historie Seglet ble tatt i bruk av kong Edvard Bekjenneren, og etter den normanniske erobringen fortsatte bruken, og varetekten over seglet ble betrodd datidens kansler.«The Lord Keeper of the Great Seal», J.D. Wetherspoon Kanslerembetet fra Thomas Beckets tid og utover varierte mye i betydning. Innehaveren var kirkemann, og han var ikke bare engasjert i bispedømmets arbeid, men var noen ganger borte fra England. Følgelig ble det ikke uvanlig å legge den personlige forvaringen av det store seglet i hendene på en visekansler eller vokter; dette var også praksisen som ble fulgt under en midlertidig ledig stilling i kanslerembetet. Chisholm, Hugh, red. (1911): «Lord Keeper of the Great Seal», Encyclopædia Britannica. Bind 17 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 5.
Dette embetet utviklet seg gradvis til en permanent stilling, og storseglbevarer fikk retten til å utføre alle plikter knyttet til det store seglet. Han var vanligvis, men ikke nødvendigvis, en adelsmann, og hadde embetet så lenge kongens ønske var til stede. Han ble utnevnt kun ved overlevering av seglet, og ikke, som kansleren, ved patent (skriftlig forordning fra monarken).«letters patent», Wiktionary Hans status ble definitivt fastsatt (i tilfellet med storseglbevarer sir Nicholas Bacon) av lovvedtaket Lord Keeper Act 1562 Dowell, Lili (3. september 2025): «Treasures of Tudor England», Pequot Library (5 Eliz 1 c. 18),Drummond, Francis Maurice; Lindsay, William Alexander (1911): «Precedence», Chisholm, Hugh, red.: Encyclopædia Britannica. Bind 22 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 267. som erklærte ham berettiget til samme plass, forrang, jurisdiksjon, håndheving av lover og alle andre skikker, varer og fordeler som lordkansleren. I senere regjeringsperioder ble storseglbevareren vanligvis forfremmet til kansler og beholdt varetekten over seglet.
Den siste storseglbevareren var Robert Henley, senere jarl av Northington, som ble utnevnt til kansler ved George IIIs tronbestigelse.
Se også Liste over rikskanslere i Storbritannia (omfatter også seglvoktere)
Referanser
Kategori:Britiske historiske embeter