Bradley Marc Wiggins (født 28. april 1980) er en britisk landeveis- og banesyklist som sykler for laget Wiggins som ble opprettet i 2015, han syklet i det britiske laget Team Sky fram til og med Paris-Roubaix i 2015. Han har tatt seks medaljer i banesykling i sommer-OL, og har også ti VM-medaljer i banesykling. I 2012 ble han første brite til å vinne Tour de France sammenlagt. Han vant også OL-gull på temporitt en drøy uke senere.
7. juni 2015 satte han ny timesrekord med 54,526 km.Bradley Wiggins breaks UCI Hour Record at Lea Valley VeloPark, BBC Sport Den sto til 16. april 2019 da den ble slått av Victor Campenaerts.
Bakgrunn Wiggins ble født i Gent i Belgia. Da hans australske far, banesyklisten Gary Wiggins, forlot familien, flyttet de tilbake til Maida Vale i London. Han fulgte i farens fotspor og begynte å sykle konkurranser i en alder av 12 år i Herne Hill Velodrome.
Idrettskarriere Han tok sin første olympiske medalje i 2000 i Sydney, da han vant bronse i forfølgelsesritt for lag. Han vant gull på 4 km forfølgelsesritt under OL i Aten, før han tok sølv i forfølgelsesritt for lag og bronse med Rob Hayles i Madison. I 2008 tok han gull både på individuell forfølgelse og lagforfølgelse. Samme år tok han også tre gull i VM.
Etter 2008-sesongen bestemte han seg for å legge banesyklingen til side, og kun konsentrere seg om landeveien. Han byttet lag fra Team Columbia til Garmin-Slipstream, blant annet for å slippe å bare være opptrekker for Mark Cavendish.Wiggins walks a different road - cyclingnews.com Han overrasket mange da han endte på fjerdeplass sammenlagt i Tour de France 2009.
I desember 2009 valgte han, etter lange spekulasjoner i media, å skrive under for Team Sky, ett år før hans toårskontrakt med Garmin-Slipstream gikk ut.Bradley Wiggins signs with Team Sky – cyclingnews.com Han satset alt på Tour de France 2010, men klarte ikke å følge opp fjerdeplassen fra året før, og endte på en skuffende 24.-plass.
I 2011 vant han det viktige oppkjøringsrittet Critérium du Dauphiné sammenlagt og satset på Tour de France igjen. På den 7. etappen måtte han gi seg etter etter et kravebeinsbrudd. Han var klar for konkurranse igjen til Vuelta a España og endte på tredjeplass, plassen bak lagkamerat Chris Froome. I september tok han sølv i temporittet under VM i København.
Våren 2012 forsvarte han sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong. Han kom til Tour de France som en av de største favorittene. Han overtok den gule trøya etter Fabian Cancellara etter den 7. etappen og beholdt den rittet ut. Hans nærmeste konkurrent var lagkamerat og landsmann Chris Froome som endte 3.21 bak i sammendraget. Han vant også OL-gull på tempo i London en uke senere, og ble med det den briten med flest OL-medaljer.
Æresbevisninger I dronningens nyttårsliste for 2013 ble Wiggins utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet.London Gazette, nr. 60367, 29. desember 2012, s. 2.New Year 2013 Honours List – Higher Awards , Cabinet Office. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2004, og forfremmet til kommandør i 2008 for prestasjoner i sykkelsporten.
Meritter (landevei)
2001 Sammenlagt + 1. (ITT) og 2. etappe i Cinturón Ciclista Internacional a Mallorca Sammenlagt + 1. etappe i Flèche du Sud
2003 1. etappe (ITT) i Tour de l'Avenir
2005 2. etappe (ITT) i Circuit de Lorraine 8. etappe i Tour de l'Avenir
2007 1. etappe (ITT) i Quatre jours de Dunkerque Prologen (ITT) i Critérium du Dauphiné Libéré 4. etappe (ITT) i Tour du Poitou-Charentes et de la Vienne Duo Normand (m/Michiel Elijzen)
2009 Etappe 3b (ITT) i Driedaagse van De Panne Britisk mester på tempo Sammenlagt + 5. etappe (ITT) i Herald Sun Tour
2010 1. etappe (ITT) i Giro d'Italia Britisk mester på tempo
2011 4. etappe (ITT) i Bayern Rundfahrt Sammenlagt i Critérium du Dauphiné Britisk mester i landeveisritt
2012 5. etappe (ITT) i Volta ao Algarve Sammenlagt + 8. etappe (ITT) i Paris–Nice Sammenlagt + 1. og 5. etappe (ITT) i Romandie rundt Sammenlagt + 4. etappe (ITT) i Critérium du Dauphiné Sammenlagt + 9. etappe (ITT) og 19. etappe (ITT) i Tour de France Olympisk mester på tempo
2013 7. etappe (ITT) i Polen rundt Sammenlagt + 3. etappe (ITT) i Tour of Britain
2014 Sammenlagt + 2. etappe i Tour of California Britisk mester på tempo 8. etappe i Tour of Britain Verdensmester på tempo
2015 3. etappe (ITT), Tredagers i De Panne
Referanser
Litteratur Bradley Wiggins: My Story (2013), ISBN 978-1849419345 Bradley Wiggins: My Time: An Autobiography (2012), ISBN 978-0224092128 On Tour (2010), ISBN 978-1409131366 In Pursuit of Glory: The Autobiography by Bradley Wiggins (2009), ISBN 978-0752884035
Eksterne lenker
Kategori:Britiske syklister Kategori:Tour de France-vinnere Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000 Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2000 Kategori:Syklister under Sommer-OL 2000 Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004 Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2004 Kategori:Syklister under Sommer-OL 2004 Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008 Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008 Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008 Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012 Kategori:Syklister under Sommer-OL 2012 Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012 Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2016 Kategori:Syklister under Sommer-OL 2016 Kategori:Verdensmestre i temposykling Kategori:Verdensmestere i banesykling Kategori:Knights Bachelor Kategori:Order of the British Empire (CBE) Kategori:Personer fra Gent Kategori:Personer fra London Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016 Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling Kategori:Etappevinnere i Giro d'Italia Kategori:Etappevinnere i Tour de France