thumb|Et petrokjemisk raffineri i Grangemouth, Skottland. Se også Liste over organiske forbindelser
Petrokjemiske produkter er materialer som er produsert fra petroleum (hydrokarbon). Selv om enkelte av de kjemiske forbindelsene også kan produseres fra andre råvarer som kull eller naturgass, så er det petroleum som er hovedkilden. Mesteparten av råoljen brennes som bensin og diesel, på tross av at en lang rekke med organiske forbindelser er avhengig av samme råvare.
De to hovedtypene av petrokjemiske råvarer er olefiner og aromater.
Olefiner
etylen – det enkleste olefin; brukt som et ripening hormon, et monomer og et kjemisk halvfabrikat polyetylen – polymerisert etylen etanol – fremstilt ved hydrering (kjemisk reaksjon; tilsetting av vann) til etylen etylenoksid – også kalt oxiran; kan fremstilles ved oksidasjon av etylen etylenglykol – fra hydrering av etylenoksid eller oksidasjon av etylen frostvæske – inneholder etylenglykol polyester – Polymerer med esterforbindelser i karbonkjeden glykoleter – fra kondensering av glykoler etoksylat vinylacetat 1,2-dikloroetan trikloroetylen tetrakloroetylen – også kalt perkloretylen; brukt som løsemiddel for tørrengjøring og avfetningsmiddel vinylklorid – monomer for polyvinylklorid polyvinylklorid (PVC) – Plast brukt i rør, slanger, mye mer propylen eller propen – brukt som monomer og kjemisk halvfabrikat isopropanol eller isopropylalkohol – 2-propanol; ofte brukt som løsemiddel eller teknisk sprit akrylonitril – brukbar til monomer i fremstilling av Orlon, ABS polypropylen – polymerisert propylen propylenoksid propylenglykol – enkelte ganger brukt i kjølevæske til motorer glykoleter – fra kondensering av glykoler isomerer av butylen – monomer eller komonomer isobutylen – utgangsstoff for å lage metyl-tert-butyleter (MTBE) eller monomer for kopolymerisering med en lav prosent av isopren for å lage butylgummi 1,3-butadien – en dien ofte brukt som en monomer eller komonomer for polymerisering to elastomerer som polybutadien eller en plast som akrylnitril-butadien-styren (ABS) syntetisk gummi – syntetiske elastomerer fremstilt fra en eller flere av ulike petrokjemisk (vanligvis) monomerer som 1,3-butadien, styren, isobutylen, isopren, kloropren, etc. Elastomeriske polymerer er ofte fremstilt med høy prosentandel konjugerte dienmonomerer som 1,3-butadien, isopren eller kloropren. høyere olefiner polyolefiner som f.eks. poly-alfa-olefiner som er brukt som smøremidler alfa-olefiner – brukt som monomerer, komonomerer, og andre kjemiske råvarer. For eksempel, små mengder av 1-heksen kan bli kopolymerisert med etylen til en mer fleksibel form av polyetylen. andre høyere olefiner alkoholbasert vaskemiddel akrylsyre akrylpolymerer allylklorid – epiklorohydrin – kloro-oxirane; used i epoxy resin formation epoksyresiner – en type polymeriseringslim fra bisfenol A, epiklorohydrin og litt amin
Aromater
benzen – det enkleste aromatiske hydrokarbon etylbenzen – fremstilt fra benzen og etylen styren fremstilt ved dehydrogenering av etylbenzen; viktig monomer polystyrener – polymerer med styren som en monomer kumen – isopropylbenzen; halvfabrikata i kumenprosessen fenol – hydroksybenzen; ofte fremstilt ved kumenprosessen aceton – dimetylketon; også ofte fremstilt ved kumenprosessen bisfenol A – type av "dobbel" fenol brukt i polymerisering i epoksy resins og fremstilling av en vanlig type av polykarbonat epoksy resin – en type av polymerfremstilling av lim fra bisfenol A, epiklorohydrin og litt amin polykarbonat – en plastpolymer fremstilt fra bisfenol A og fosgen (karbonyldiklorid) løsemiddel – væsker brukt for å løse opp stoffer. Eksempler på løsemidler ofte fremstilt fra petrokjemikalier: etanol, isopropylalkohol, aceton, benzen, toluen, xylener. sykloheksan – et 6-karbon alifatisk syklisk hydrokarbon som bl.a. brukes som et non-polar løsningsmiddel adipinsyre – en 6-karbon dikarboksylsyre som kan være råstoff brukt som komonomer sammen med en diamin for å fremstille en ustabil kopolymerform av nylon. nylon – typer av polyamider, enkelte er ustabile kopolymerer fremstilt fra kopolymerisering av dikarboksylsyre eller derivater med diaminer kaprolaktam – et 6-karbon syklisk amid nylon – typer av polyamider, noen er fra polymerisering av kaprolaktam nitrobenzen – kan fremstilles ved enkel nitrering av benzen anilin – aminobenzen metylendifenyldiisocyanat (MDI) – brukt som en komonomer med dioler eller polyoler for å lage polyuretaner eller med di- eller polyaminer for å lage polyurea polyuretaner alkylbenzen – en generell type av aromatisk hydrokarbon som kan brukes som råstoff for sulfonat-tensider (vaskemiddel) vaskemiddel – omfatter ofte tensidtyper som alkylbenzensulfonater og nonylfenoletoksylater klorbenzen toluen – metylbenzen; løsningsmiddel eller råstoff for andre kjemikalier benzen toluen diisocyanat (TDI) – brukt som komonomerer med diol eller polyoler for å lage polyuretaner eller med di- eller polyamin for å lage polyurea polyuretaner – en polymer fremstilt fra diisocyanater og dioler eller polyoler benzosyre – karboksybenzen kaprolaktam nylon xylen – en av tre dimetylbenzen isomerer, kan brukes som løsningsmiddel men oftest halvfabrikata for andre kjemikalier orto-xylen – begge metylgrupper kan oksideres til (orto-)ftalsyre ftalanhydrid para-xylen – begge metylgrupper kan oksideres til tereftalsyre dimetyltereftalat – kan kopolymeriseres til visse polyestere polyester – mange typer, men polyetylentereftalat er fremstilt fra petrokjemiske produkter og har svært omfattende bruksområder. renset tereftalsyre – ofte kopolymerisert til å danne polyetylentereftalat polyester
Se også Petroleumsvirksomhet i Norge Petroleum OPEC
Kategori:Organiske forbindelser Kategori:Kjemisk industri