Urskog fort, også omtalt som Dingsrud fort, er et demolert sperrefort på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune.
Historikk I spenningstiden før 1905 ble det fra norsk hold gjennomført tiltak for å styrke forsvaret mot Sverige – offisielt for å styrke unionsforsvaret. Ved Dingsrud på Lierfoss i Aurskog ble det i perioden juni 1901 til januar 1903 oppført et sperrefort med plass til flere hundre mann. Dingsrud skulle fylle ut gapet mellom de nyanlagte fortene ved Ørje og modernisering av de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten. Fortet er enkelt bygget for 15 kanoner i åpne stillinger. Kanonene hadde en rekkevidde på ca. 6 km og kunne derved nå til Bjørkelangen. Fortet er imidlertid omgitt av tett skog, noe som hindrer direkte skyting. Dette ville gjøre fortet utsatt for svensk haubits-ild idet haubitser med sin krumme granatbane ikke i samme grad er hindret av vegetasjon.
18. september 1905 ble 326 mann mobilisert til tjeneste ved fortet. Av de 15 kanonstillingene ble åtte bestykket.
Som en del av fredsavtalen ved unionsoppløsningen i 1905, (Karlstad-forliket), ble alle våpen fjernet i 1906, fortet ble demolert og det ble opprettet en demilitarisert sone. Det var skepsis i begge land om sonen ville bli respektert, men den levde opp til forventningene og ble ikke opphevet før i 1993.
Kommandantboligen med uthus og kasernen ble stående og er fremdeles godt bevart i dag. Muranleggene og skyttergravene ble gravd fram igjen i 1983 og restaurert. En minnestøtte over mobiliseringen er satt opp ved veien opp til Dingsrud gård.
thumb|right|Kaserna på Urskog fort. thumb|right|Kanon på Urskog fort. Bergarilleri L15 M24 nr 34 fra Kongsberg våpenfabrikk i 1924 etter modell M1911 fra Rheinische. Kanonen har muligens tidligere vært utstilt ved Blaker skanse. thumb|right|Kommandantboligen
Dagens bruk Anlegget eies og driftes i dag av Aurskog-Høland kommune. Det ble i 2006 opprettet en venneforening med formål å utvikle fortet som friluftsmuseum og kulturminne.
Fortet er åpent for publikum hele året, og det tilbys omvisning etter forespørsel. Fortet er relativt godt benyttet av lokalbefolkning og tilreisende, og er med sine underjordiske tunneler og trange smug et eldorado for barnelek. Anlegget utgjør en viktig ressurs i Haneborg skole sin virksomhet. Også kommunens øvrige skoler bruker fortet som læringsarena.
Anlegget leies ut til privatpersoner, lag og foreninger etter forespørsel.
Aurskog-Høland kommune satte i 2005 og 2006 opp friluftsspelet «Urskog fort - og krigen som aldri kom». Oppsettingen ble en ubetinget suksess med stor publikumoppslutning. Spelet er likevel ikke satt opp på nytt i årene som har fulgt.
Referanser
Litteratur Aurskog og Blaker, Lillevold, Eyvind 1987 Gårds og slektshistorie for Høland og Setskog, Løwe, Gunn Cathrine Varder og Odd Ottesen 1999 Beskrivelse over Hølands Præstegield, Giellebøl, Reier 1771 Urskogs beskrivelse, Heyerdahl Anders 1882 Glimt fra Aurskog-Hølands historie, Nilssen Per Erik og Trygve Panhoff 1988 Urskog Fort – et fredens minnesmerke, Romerike Historielags årbok XV Fortet som aldri kom i krig – Urskog fort 1905, Mørch Ellen Monica 2003 Omtale hos Kulturminneåret 2009
Eksterne lenker Venneforeningens nettsider Utstilt bergkanon med info
Kategori:Severdigheter i Akershus Kategori:Fort i Norge Kategori:Byggverk i Aurskog-Høland Kategori:Kulturminner i Aurskog-Høland Kategori:Grensebefestningene 1895–1915 Kategori:Festningsverk i Akershus