thumb|400px|Kart over berggrunnen i Norden. De grønne områdene i vest omfatter den kaledonske fjellkjedefordingen, mens de rosa, orange og blå områdene er grunnfjell i det baltiske skjold.
Norges berggrunn omfatter de bergarter som finnes i Norge og geografisk fordeling av disse. Berggrunnskart over Norge fremstiller denne fordelingen.
Den kaledonske fjellkjedesone omfatter nær 2/3 av Norges berggrunn. Mesteparten av den resterende tredjedelen består av til dels enda eldre, prekambriske bergarter. Dessuten finnes to yngre berggrunnsområder: Oslofeltet, med sine permiske eruptivbergarter, og Trondheimsfeltet, med sine devonske sandsteiner og konglomerater.
Grunnfjellsbergartene er enkelte steder mer enn 2800 millioner år gamle. Generelt er bergartene i grunnfjellet dannet i slutten av prekambriumtiden, og de består vesentlig av gneis. Lokalt finnes intrusiver av granitt eller gabbro. I tillegg finnes det også kvartsitt, amfibolitt og marmor.
Kaledonidene består av kambrosilurske sedimentære bergarter som er sterkt omvandlet ved metamorfose. Dessuten lokale intrusiver av granitt, gabbro m.m. Denne lagpakken omfatter også eokambriske sparagmitter på Østlandet og i Finnmark.
Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten. Gneis, granitt og amfibolitt er vanligst.Norsk naturleksikon (1978), s. 8. Etter siste istid har landet hevet seg opp til 220 meter (Oslo-området), mens Jæren bare hevet seg 10 meter da isen forsvant. Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.Norsk naturleksikon (1978), s. 12. Berggrunnen og jordsmonnet i Norge er generelt fattig på kalk.Norsk naturleksikon (1978), s. 24. Vann med oppløst CO2 løser opp fast kalkstein som vaskes bort med vannet og denne prosessen danner karst-landskap grotter og hulrom der berget er rikt på kalk. I Norge finnes kalksteinsgrotter først og fremst i Rana, blant annet Grønnligrotten, samt noen mindre forekomster i Fræna. Grottene i Norge er så unge at det er lite utviklede stalaktitter og stalagmiter.
Berggrunnen ble trolig skrapet nokså ren for løsmasser under istiden. Da isen forsvant etterlot ferske løsmasser i form av morener som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Den store endemorenen fra Yngre Dryas, Raet, må nevnes spesielt. Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Jord og annen løsmasse dannes også ved fra berggrunn ved forvitring og skred.Norsk naturleksikon (1978), s. 208. Opptil 10 % av landet er dekket av myr hvorav noen er faste å gå på mens andre er våte og ikke kan krysses til fots. Næringsrike myrer kan ha stort artsmangfold av planter og fugler.Norsk naturleksikon (1978), s. 274.
Berggrunnen består i hovedtrekk av
Oslofeltet: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa Grunnfjell: Prekambrium: Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet, Telemark, Agder, Ryfylkeheiene, Finnmarksvidda Senere skjøvet og foldet: Vestlandet, Trøndelagskysten, Lofoten, Vesterålen, øyene i Troms Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa, Varangerhalvøya, Vest-Finnmark Kambrosilur: Indre Trøndelag, Nordland, Troms
Grunnfjellet
De eldste bergartene i Norge finnes i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde i Sør-Varanger.
På øyene nord for Tromsø finnes tonalitt og tonalittisk gneis som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose, og de har altså unngått den kaledonske fjellkjedefoldning. thumb|Rødøyløva på Rødøy, Nordland Grunnfjellet i Nord-Norge
Øst-Finnmarks grunnfjellsområde består av tre svært ulike bergartsgrupper: Nederst finnes Jarfjord-gruppen som er en over 2800 millioner år gammel serie av granittiske gneiser. Over denne gneisserien følger Bjørnevann-gruppens kvartsitter og glimmerskifre. Øverst ligger Petsamo-gruppen med grønnstein. Ved Grense Jakobselv finnes gneisbergarter med granulittfacies.Ø. Nordgulen og A. Andresen: Jordas urtid. De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
Tilsvarende bergarter er funnet på Finnmarksviddas grunnfjellsområde; f.eks. Jergulgneisen og Raisædnokomplekset. Geachoaivigranitten sørøst for Polmak og Neidengranitten ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Disse er lite deformerte og skjærer gjennom den eldre gneisen. I den sørlige del av Pasvikdalen ble det for 2500 millioner år siden avsatt vulkanske og sedimentære bergarter som utgjør Petsamo-supergruppen.
På øyene nord for Tromsø, inkludert Kvaløya, finnes tonalitt og tonalittisk gneis, som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt, ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose. Bergartene har altså unngått påvirkning av den kaledonske fjellkjedefoldning.
Lofoten-eruptivene dekker omtrent halvparten av området Lofoten og Vesterålen. Dette er intrusive bergarter, hvorav omtrent halvparten dekkes av Raftsund-mangeritten. Intrusivene er 1700 til 1800 millioner år gamle og sterkt forvitret.
Grunnfjellsvinduer i Nordland
Mange av fjellområdene i Nordland består av prekambriske bergarter som senere ble omvandlet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Rombakvinduet består av tonalittiske gneiser fra overgangen mellom arkeisk og tidlig-proterozoisk tid.
Det transskandinaviske intrusivbeltet Øst for Mjøsa ligger granitter og vulkanske bergarter fra proterozoikumtiden som tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB). Bergarter: Trikolorgranitten er en variant av Trysilgranitten. Odalsgranitten. Kongsvingergruppen. Bergartene finnes i et 1500 km langt område fra Skåne i sør til Lofoten i nord, og de ble dannet for 1850-1650 millioner år siden.
Trysilsandsteinen Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles trysilsandsteinen. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles dalasandsteinen. Alderen på formasjonen er mellom 1500 og 1300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.
Mylonittsoner Grunnfjellet i Norge er for en stor del omvandlet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Fullstendig omvandlet bergart slik at opprinnelsen er nær ugjenkjennelig kalles mylonitt. Slike bergarter finnes bl.a. i Mjøsa-Magnor-mylonittsonen og Ørjemylonittsonen.
Den vestre gneisregionen Vest for det kaledonske skyvedekke finnes et km² stort området mellom Sogn og Nord-Trøndelag med prekambriske bergarter. Området kalles den vestre gneisregionen eller bare gneisregionen og består for en stor del av granittiske gneiser og migmatitter som ble dannet for 1500 til 1700 millioner år siden.
Det sørnorske grunnfjellsområdet Sør-Norge og sørvestlige del av Sverige består av grunnfjell som ble dannet for 1500 til 1040 millioner år siden med innslag av det transskandinaviske intrusivbeltet i øst som ble dannet for mer enn 1650 millioner år siden.
Kambrosilur i Oslofeltet
Fra Langesund i sør til Mjøsa i nord finnes en 2000 meter tykk lagrekke av mørke skifre, knollekalker og kalk. Dette er den lagrekken fra kambrosilurtiden i Norge som er minst omdannet ved metamorfose, den er svært fossilrik og antagelig verdens mest studerte lagrekke.
Kambriske avsetninger har mest komplett lagrekke lengst nord i Oslofeltet. Sandstein som tilhører Vangsåsformasjonen på Ringsaker er datert til tidlig kambriumtiden. Mange steder, f.eks. i Oslo, finnes ellers et tynt konglomeratlag fra midtre kambriumtiden som ligger direkte på prekambriske bergarter. Midtre og øvre lag fra seinkambriumtiden består for det meste av alunskifer. I Oslo sentrum danner alunskiferen en 50 meter tykk lagpakke som også finnes ved Oslo kretsfengsel, på Tøyen og langs Ekebergskrenten.
Hele den kambriske lagrekken har trilobitter som ledefossiler: Holmia fra tidligkambrium, Paradoxides fra midtre kambrium og olenider fra overkambrium.
Spesielt omkring Oslo finnes lag av gråhvit knollekalk, Ortocerkalk, fra ordoviciumtiden som bl.a. består av fossile Endoceras-skall. Denne lagrekken er 470 meter tykk hvorav halvparten ble dannet i øvre ordovicium. Knollekalken er typisk for veiskjæringer og øyene i Oslo-området. Leirskiferen har fossiler av graptolitt, som er svært gode ledefossiler til aldersbestemmelse. Korallene oppsto for første gang i ordovicium.
Devonfeltene på Vestlandet Rester etter avsetninger fra devontiden finnes ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten, Håsteinen og Hornelen.
Manglende karbonavsetninger Avsetninger fra karbontiden finnes ikke på det norske fastlandet. Imidlertid finnes de i Nordsjøen og på Svalbard.
Vulkanske bergarter fra permtiden i Oslofeltet
Brunlanesbasaltene De eldste og sørligste basaltene i Oslofeltet består av en 800 meter tykk lagpakke av nefelinitter og melilititter.
Skiensbasaltene I Skien finnes en 1250 meter tykk lagpakke med flere hundre lavastrømmer av basanitter.
Holmestrand-Jeløya-basaltene Alkali-olivinbasalter. På Jeløya og i Moss er basaltene 1200 meter tykke.
Krokskogen-Kolsås-Nittedal-basaltene Den nordlige basalt-provinsen inneholder vulkanoklastiske lag (Askergruppa) og bentonitter.
Rombeporfyrlava
Vestfold lavaplatå består av en mer enn to kilometer tykk lagpakke av rombeporfyrlava, fordelt på over 50 ulike lavastrømmer.
Krokskogen lavaplatå er en 800 meter tykk lagpakke av rombeporfyrlava, fordelt på 22 lavastrømmer.
Brumunddalssandstein På Brumunddal finnes den nordlige grense for rombeporfyrlavaene, og der er lavaene dekket av den 800 meter tykke brumunddalssandsteinen.
Larvikitt Larvikittene er en batolitt.
Sandstein og kull fra juratiden på Andøya Avsetninger fra mesozoikum er nesten fraværende på det norske fastlandet. En kull- og sandsteinsforekomst fra juratiden finnes imidlertid på Andøya, og denne tilhører Ramsåformasjonen.
Postglasiale avsetninger Da isen trakk seg tilbake etter siste istid la den igjen morener og israndavsetninger. Mest kjent er Ra.
Kommersiell utnyttelse thumb|Knaben gruve i Kvinesdal der det er forekomst av molybden. Historie Bergfriheten (opprinnelig innført i 1539) ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved muting. Norges første store gruve var Kongsberg Sølvverk fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. Kobberfunnet i Kvikne i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i Kåfjord hadde opp til 1000 mann i arbeidet på 1800-tallet.Norge (1971), s. 80-81. Blaafarveværket på Modum sto på det meste for 80 % av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12-15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. Gull har blitt utvunnet fra gruver ved Eidsvoll, på Bømlo og i Bindal, og Finnmark fra elvesand. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det kullforekomster. Knaben hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte.Norsk naturleksikon (1978), s. 30.
På Lykling i Bømlo ble rundt år 1900 hentet ut 200 kg gull. Dette er den største gulleutvinningen (per 2023) i Norges historie.
Moderne tid
Norge er rikt på olje og naturgass som utvinnes fra havbunnen. Norge har forekomster av kull og mineraler.Norgeshistorie.no - Oljen i norsk økonomi, besøkt 8. august 2017.SSB - Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen, besøkt 8. august 2017. I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47 % av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2 % av verdens oljeetterspørsel.Norsk Petroleum - Eksport av olje og gass, besøkt 8. august 2017. miniatyr|Marmor fra Fauske.