Oliver Cromwell (1599–1658) var en engelsk militær og politisk leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen. I en periode forvandlet Cromwell England til et republikansk samvelde, og han fungerte som Lord Protector, «herrebeskytter», av England, Skottland og Irland. Cromwell var en av kommandantene i New Model Army som beseiret rojalistene i den engelske borgerkrigen. Etter henrettelsen av kong Karl I i 1649, dominerte Cromwell det kortvarige Samveldet England, erobret Irland og Skottland, og hersket som Lord Protector fra 1653 og fram til sin død i 1658.
Cromwell var født inn i lavadelen og forble relativ ukjent i de første førti årene av sitt liv. Sammen med sin bror Henry hadde han en gård med noen høner og sauer, solgte egg og ull som leveveg. Hans livsstil minnet om selveierbonde i liten målestokk inntil han fikk en arv fra en onkel. Etter å ha gått gjennom en religiøs omvendelse det samme tiåret, gjorde Cromwell en uavhengig puritansk stil som en vesentlig del av sitt liv. Som hersker utøvde han en aggressiv og effektiv utenrikspolitikk og gjorde så mye som enhver annen engelsk leder for å forme framtiden til det landet han styrte. Men hans Samvelde falt sammen etter hans død og den kongelige familie ble gjeninnsatt i 1660. Som en intenst religiøs mann — han kalte seg selv for en «puritansk Moses» — trodde han glødende at Gud selv hadde sørget for hans militære seirer. Han identifiserte seg som puritaner, men aldri med en bestemt sekt eller posisjon, og favoriserte religiøs toleranse innenfor alle ulike protestantiske grupperinger, og tilsvarende fiendskap mot katolisismen.Sharp, David (2003): Oliver Cromwell, s. 68: «The survival of English nonconformity and the reputation of the English for tolerance is part of his abiding legacy.»
Han ble valgt til medlem av parlamentet for Huntingdon i 1628 og for Cambridge i de korte (1640) og lange (1640–1649) parlamentene. Han gikk inn i den engelske borgerkrigen for parlamentarikerne (eller «rundhodene» som de ble kalt), og ble en avgjørende militærleder. Han tilnavn var «Old Ironsides», «Gamle Jernside», og ble raskt forfremmet fra å lede en enkel kavaleritropp til å kommandere en hel hær. I 1649 ble han en av de som signerte dødsdommen for kong Karl I av England og var et medlem av Rumpparlamentet (1649–1653), som valgte Cromwell som kommandant for den engelske invasjonen av Irland i tiden 1649–1650. Han ledet også en hær mot den skotske hæren mellom 1650 og 1651. Den 20. april 1653 avsatte han Rumpparlamentet med makt, og satt opp et kortvarig råd kjent som Barebones parlament, eller det lille parlamentet, før han gjorde seg selv til Lord Protector av England, Wales, Skottland og Irland den 16. desember 1653. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, men etter at rojalistene kom tilbake til makten fikk de gravd opp liket, hengte det opp i kjettinger og halshugde det.
Cromwell har forblitt som en av de mest kontroversielle figurer i britisk historie — betraktet som en regicidal (kongemorder) diktator av historikere som David Hume og Christopher Hill,Sharp, David (2003): Oliver Cromwell. Heinemann. ISBN 9780435327569. s. 60: «Christopher Hill puts it bluntly when he writes that, in the last resort, Cromwell's power «rested on bayonets» … … … as a symbol of military dictatorship»Hill, Christopher (1972): God's Englishman. Penguin. ISBN 9780140214383. s. 148: «in the last resort he was sitting on bayonets and nothing else» men ble betraktet som en frihetshelt av andre, blant annet Thomas Carlyle og Samuel Rawson Gardiner. I en avstemning hos BBC i 2002 ble Cromwell valgt som en av ti fremste briter gjennom alle tider. «Ten greatest Britons chosen». BBC. 20. oktober 2002. Hans virkemidler mot katolikker i Skottland og Irland har blitt karakterisert som folkemord, eller bortimot som folkemord.«genocidal or near-genocidal», se O'Leary, Brendam & McGarry, John (1995): «Regulating nations and ethnic communities» i: Breton Albert (red): Nationalism and Rationality, Cambridge University Press, s. 248 I Irland har han blitt skarpt kritisert og fordømt grunnet massakrer av sivilbefolkningen.Ó Siochrú, Micheál (2008): God's executioner. Faber and Faber. ISBN 9780571241217.
Tidlige år thumb|Cromwell på sin gård i 1630, historiemaleri av Ford Madox Brown (1874) Oliver Cromwell ble født i Cromwell House i Huntingdon den 25. april 1599,Plant, David: «Oliver Cromwell 1599–1658» . British-civil-wars.co.uk. som sønn av Robert Cromwell og Elizabeth Steward. Han nedstammet fra Katherine Cromwell (født ca. 1482), en eldre søster av Tudortidens politiker Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex, som var kong Henrik VIIIs viktigste minister i forskjellige posisjoner i løpet av første halvdel av 1500-tallet. Katherine ble gift med Morgan ap William, sønn av William ap Yevan fra Wales. Selv om Katherine giftet seg beholdt hennes barn hennes etternavn, blant annet for å opprettholde koblingen til deres berømte onkel. Familielinjen fortsatte gjennom Richard Williams, også kjent som Cromwell, (ca. 1500–1544), Henry Williams, også kjent som Cromwell, (ca. 1524 – 6. januar 1604),Noble, Mark (1787): Memoirs of the Protectorate-house of Cromwell: Deduced from an Early Period, and Continued Down to the Present Time,…, 1 (3. utg.). London: C. G. J. and J. Robinson. Noble forklarer grunnene til at sir Richard Williams, oldefar til Oliver Cromwell, endret sitt etternavn fra Williams til Cromwell. Kong Henrik VIII ønsket sterkt at walisere begynte å benytte etternavn i engelsk stil framfor å ta deres fars navn som Morgan ap William og hans mannlige forfedre hadde gjort. Henrik VIII foreslo overfor sir Richard Williams, som var den første som benyttet et etternavn i sin familie, isteden brukte han etternavnet Cromwell til ære for sin onkel Thomas Cromwell. I flere generasjoner la Williams-ætlingene til Cromwell, og skrev «Williams alias Cromwell» i juridiske dokumenter (Noble 1784, ss. 11–13). «Alias» er en engelsk betegnelse som betyr «også kjent som». og deretter til Olivers far Robert Cromwell (ca. 1560–1617), som giftet seg med Elizabeth Steward (ca. 1564–1654) på den dagen som Oliver ble født. Thomas Cromwell var således hans tipp-tipp grandonkel.«Cromwell». Tudorplace.com.
Olivers far var en yngre sønn av en familie som ble grunnlagt av nevnte Thomas Cromwell (ca. 1485–1540), en statsråd under Henrik VIII som hadde gjort seg selv meget rik ved å overta klostereiendommer under reformasjonen i England. På den tiden da Oliver ble født var hans bestefar, sir Henry Williams, den ene av de to rikeste jordeierne i Huntingdonshire. Oliver hadde beskjedne midler, men ble fortsatt betraktet som tilhørende lavadelen. Som en yngre sønn med mange søsken var Roberts arv begrenset til et hus i Huntingdon og en liten andel med jordeiendommer. Dette jordstykket kunne skaffe en årlig inntekt på rundt 300 pund, i nærheten av bunnen for lavadelens inntekter.Gaunt, Peter (1996): Oliver Cromwell, s. 31. Cromwell sa selv i 1654: «Jeg var ved fødselen en herre som levde hverken i betydelig høyde, dog heller i ubemerket.»«I was by birth a gentleman, living neither in considerable height, nor yet in obscurity», originalsitat fra det første parlamentet under protektoratet, 4. september 1654, (Roots 1989, s. 42).
Bevarte nedtegnelser viser at Cromwell ble døpt den 29. april 1599 ved St. John's Church British Civil Wars, Commonwealth and Proctectorate 1638–1660 og at han gikk på latinskole i byen, Huntingdon Grammar School. Han fortsatte sine studier ved Sidney Sussex College ved Universitetet i Cambridge, den gang et nyopprettet lærested med meget strengt, puritansk livssyn. Han forlot skolen i juni 1617 uten å ta noen eksamen umiddelbart etter sin fars død.«Cromwell, Oliver» i: Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bd., 1922–1958. Tidlige biografer har hevdet at han deretter gikk på Lincoln’s Inn, men det finnes ingen nedtegnelser som bekrefter dette. Fraser (1973) har konkludert at han sannsynligvis fikk en del trening som advokat ved en av et av Londons Inns of Court på denne tiden. Hans bestefar, hans far, og to av hans onkler hadde gått på Lincoln's Inn, og Cromwell sendte sin egen sønn Richard dit i 1647.Fraser, Antonia (1973): Cromwell: Our Chief of Men, ISBN 0297765566, s. 24.
Cromwell reiste antagelig hjem til Huntingdon kort tid etter sin fars død da hans mor var blitt enke og hans syv søstre var ugifte, og det var derfor behov for at han kom hjem for å hjelpe sin familie.Morrill, John (1990): «The Making of Oliver Cromwell» i: Morrill, red.: Oliver Cromwell and the English Revolution (Longman), ISBN 0-582-01675-4, s.24.
Ekteskap og familie thumb|Miniatyrbilde av Cromwells hustru Elizabeth Bourchier, malt av Samuel Cooper Den 22. august 1620 ved St Giles-without-Cripplegate, London, giftet Cromwell seg med Elizabeth Bourchier (1598–1665). De fikk 9 barn sammen: Robert (1621–1639), døde mens han var borte på skole. Oliver (1622–1644), døde av tyfoidfeber mens han tjente som offiser i de parlamentariske styrkene. Bridget (1624–1662), gift med (1) Henry Ireton, (2) Charles Fleetwood Richard (1626–1712), som etterfølger av sin far som Lord Protector.Gardiner, Samuel Rawson (1901): Oliver Cromwell, ISBN 1-4179-4961-9, s.4; Gaunt, Peter (1996): Oliver Cromwell (Blackwell), ISBN 0-631-18356-6, s. 23. Henry (1628–1674), senere Lord Deputy of Ireland, eller Irlands stattholder. Elizabeth (1629–1658), gift med John Claypole. James (f. & d. 1632), døde i barndommen. Mary (1637–1713), gift med Thomas Belasyse, 1. jarl Fauconberg. Frances (1638–1720), gift med (1) Robert Rich, sønn av Robert Rich, 3. jarl av Warwick (2) sir John Russell, baronett av Chippenham. Elizabeths far, sir James Bourchier, var en lærhandler i London som eide omfattende landområder i Essex og hadde tette forbindelser med de puritanske familiene innen lavadelen her. Ekteskapet førte Cromwell også i kontakt med Oliver St John og med ledende medlemmer av handelsstanden i London, og bak dem innflytelsen til jarlene Warwick og Holland. Kontakten i dette innflytelsesrike nettverket kom til å bli avgjørende for Cromwells militære og politiske karriere.
Krise og bedring På dette tidspunktet finnes det ingen informasjon som antyr Cromwells egen religiøse overbevisning. Hans brev i 1626 til Henry Downhall, en arminiansk prest, antyder at Cromwell ikke ennå hadde blitt påvirket av radikal puritanisme.Morrill, s. 34. Det er imidlertid bevis på at Cromwell gikk i gjennom en periode av personlig krise fra slutten av 1620- til begynnelsen av 1630-tallet- Han søkte også behandling for valde melancolicus (depresjon) hos Londonlegen Théodore de Mayerne i 1628. Han havnet også i en slåsskamp med lavadelen i Huntingdon over et nytt charter for byen med det resultat at han måtte møte for Privy Council (kongens geheimeråd) i 1630.Morrill, ss. 24–33.
thumb|Oliver Cromwells hus i Ely I 1631 solgte Cromwell det meste av hva han eide i Huntingdon — antagelig grunnet den nevnte striden — og flyttet til en gård i St Ives. Dette var et betydelig skritt nedover på den sosiale rangstigen sammenlignet med hans tidligere posisjon, og det synes å ha vært en stort følelsesmessig og åndelig nedslag for ham. Et brev datert 1638 fra Cromwell og til hans kusine, hustruen til Oliver St John, gir et vitnesbyrd av en åndelig oppvåkning. Brevet framstiller Cromwell som fra å være den fremste blant syndere, har han blitt kalt til å være i «menigheten til de førstefødte». Språket i brevet, som er fylt opp av bibelsitater og vitner om Cromwells egen oppfatning om at etter han har blitt frelst av Guds nåde, har plassert sin tro håndfast innenfor den radikale puritanske oppfatningen om at den protestantiske reformasjonen ikke hadde gått langt nok.