Spellemannprisen

For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Om prisen thumb|Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005. Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2024-utdelingen deles det ut priser i totalt 28 klasser. Av disse er det 17 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsperson (komponist, tekstforfatter og låtskriver), syv tilleggsklasser (årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets produsent, årets internasjonale suksess og årets utgivelse) samt hedersprisen.

For hver av de sjangerbestemte klassene samt klassene for opphavspersoner og tilleggsklassene, med unntak av årets Spellemann, hedersprisen og årets utgivelse, utnevnes det en fagjury. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning over to runder hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom. For klassen barnemusikk brukes i tillegg en barnejury til å kåre vinneren. I klassen årets låt kåres vinneren av fagjuryen i kombinasjon med publikumsavstemning. Det har tidligere også blitt brukt publikumsavstemning for å kåre vinneren av musikkvideo-klassen. For klassen årets utgivelse brukes en storjury sammensatt av alle medlemmene av fagjuryen. For klassene årets spellemann og hedersprisen nominerer en spesialjury artister og kårer vinneren på fritt grunnlag. Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for årets spellemann og hedersprisen.

Klasser og priser Nåværende sjangerbestemte klasser Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste sjangerklassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972) thumb|Odd Nordstoga vant i 2002, 2004, 2013 og 2015. Dagens navn Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad Barnemusikk 1978, 1979 Barneplate: 1972–2013 Åpen klasse 1990, 1994 To priser i 1978 og 1979 Viser 1994, 1995 Visesang: 1972–1996Viser og viserock: 1997–2000 Viser og visepop: 2021–2023 Pop 1978 Gruppe: 1972–1974, 1994–1996Pop-rock: 1975–1976Pop: 1977–1993, 2012Popgruppe: 1997–2011, 2013–2019 Popgruppe og popartist slått sammen fra 2020Også felles klasse i perioden 1979–1993 og 2012 Klassisk 1991–93, 1995, 1996 Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Samtid 1991–93, 1995, 1996 Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975)Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling Dagens navn Førsteutdeling Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad Jazz 1973 Tradisjonsmusikk 1973 Folkemusikk/gammaldans: 1973–2010Folkemusikk: 1997, 1998, 2001 Folkemusikk/tradisjonsmusikk: 2011–2020 Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998.Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011. Rock 1976 1977, 1978, 1994 2 priser i 1980 og 1981 Hiphop 1996 2012 Dance/techno: 1996–1997Dance: 1998–1999Dance/hip-hop: 2000Hip-hop/RnB: 2004–2006Hip-hop: 2001–2003, 2007–2012Urban: 2013–2019 Hardrock & metal 1997 Hardrock: 1997–2000Metal: 2001–2023 Elektronika/dance 2000 Elektronika/samtidsmusikk: 2004Elektronisk musikk: 2012–2013Elektronika/dancemusikk: 2014–2016Elektronika: 2017-2023 Felles med samtidsmusikk i 2004 Blues 2001 Blues/country: 2003, 2004 Felles med country i 2003 og 2004 Country 2003 Blues/country: 2003, 2004 Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984–1993 Alternativ pop 2013 Indie: 2013–2017Indie/alternativ: 2018–2020Alternativ pop/rock: 2021-2023 RnB/Soul 2020 Urban splittet i hiphop og RnB/soul i 2020 Festmusikk 2021

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn I 1983 ble Årets spellemann innført som den første faste tilleggsklassen, de to første årene under navnet årets artist. Per 2020-utdelingen er det totalt ti faste tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 til 2022 ble prisen årets nykommer/årets gjennombrudd utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavspersoner (samtidskomponist, populærkomponist og tekstforfatter). Per 2024-utdelingen deles TONOs komponistpris og TONOs tekstforfatterpris ut i samarbeid med TONO, mens det i tillegg deles ut pris til låtskriver.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på kroner gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.Nominerte til Årets internasjonale suksess

I tillegg til tilleggs- og opphavsmannklassene har det i perioder blitt delt ut priser som ikke har vært faste men som Spellemannskomiteen har tatt stilling til om skal deles ut hvert år. Dette gjelder priser som hedersprisen, bransjeprisen, fagprisen og produsentprisen. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling. Hedersprisen er blitt delt ut fast siden 2009-utdelingen mens årets produsent ble innført som fast klasse under 2015-utdelingen.

Dagens navn Første utdeling Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad Hedersprisen 1972 1989, 1991, 1993, 1994, 1997, 2001, 2002, 2004, 2008 Ikke fast pris fra starten. Årets spellemann 1983 Årets artist 1983-1984 Årets musikkvideo 1986 1987–1998, 2013–2014 Videoprisen 1999, 2000 Årets gjennombrudd 1989 1991, 1992 Årets nykommer 1989–2017 Inkluderete stipend fra Gramo mellom 2007–2022 Årets låt 1994 Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014 Årets utgivelse 1994 1997–2014, 2020 Album 1994–1996, Årets album 2015-2019 TONOs komponistpris 2008 Årets samtidskomponist ogÅrets populærkomponist 2008–2010 Slått sammen til én pris i 2011Deles ut i samarbeid med Tono TONOs tekstforfatterpris 2008 Årets tekstforfatter: 2008–2023Deles ut i samarbeid med Tono Årets produsent 2015 Tidligere delt ut som bransjepris/fagpris Årets internasjonale suksess 2015 Eksportprisen 2015–2016 Deles ut samarbeid med Music Norway.I en periode delt ut i juni. Årets låtskriver 2018

Utgåtte klasser Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn Periode Ikke utdelt Merknad Kor-plate 1979 Roots & country 1984–1993 1986 Blues/country og senere country ble innført i 2003 Beste plateomslag 1989, 1994–1995 Kammermusikk 1991–1996 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden Orkestermusikk 1992–1995 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden Orkester- og kormusikk 1991 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden Artist 1997–2000 Underholdning 1989–1993 Tidenes norske hit 2001 I forbindelse med 30-årsjubileum Tidenes VG-listelåt 2008 Årets eksport-pris 2008 Årets fan 2010 Regissør musikkvideo 2010 Kvinnelige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Kvinnelig popsolist: 2003 Mannlige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Mannlig popsolist: 2003 Årets innovatør 2010–2011 Prisen videreføres av Spotify Danseband 1996–2016 Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans.Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011. Årets takk 2017 Popartist 1975–2019 1978–1996, 2003–2012 Slått sammen med popgruppe i 2020.Også felles med popgruppe i perioden 1979–1993 og 2012Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder.Andre navn:Vokalist: 1975–1977Popsolist: 1997–2017 Gullharpen 2023 Ble delt ut til «personer som har gjort en helt spesiell innsats for, og i, norsk musikkliv.»

Mestvinnende artister thumb|Morten Harket har vunnet tretten priser.thumb|Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem.thumb|Vamp har vunnet fem priser.thumb|Karpe har vunnet tretten priser. 24 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

13 priser Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester) Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019, 2022 (6 stk)

11 priser Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010 Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010, 2023

8 priser Cezinando: 2016, 2017 (2 stk), 2020 (3 stk), 2023 (2 stk)

7 priser Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008 Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000, 2023

6 priser Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010 Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010 Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017, 2023 Marie Ulven (Girl in red): 2020, 2021 (3 stk), 2025 (2 stk)

5 priser Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk) Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999 Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005 Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk) Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006 DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007 Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008 Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012 Odd Nordstoga: 2002, 2004 (2 stk), 2013, 2015 Susanne Sundfør: 2007, 2010, 2015 (3 stk) Arve Tellefsen: 1977, 1980, 1986, 1988, 2016 Enslaved: 2004, 2006, 2008, 2010, 2017 Frida Ånnevik: 2013, 2016, 2017, 2019, 2020

Etter hvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser. Under 2022-utdelingen vant Karpe hele seks priser.

Artister som har vunnet seks priser samme år Karpe (2022)

Artister som har vunnet fire priser samme år Morten Harket (1995) Lene Marlin (1999) Briskeby (2000)

Artister som har vunnet tre priser samme år a-ha (1986) Anne Grete Preus (1994) Espen Lind (1997) Morten Abel (2001) Madrugada (2005) Donkeyboy (2009) Susanne Sundfør (2015) Cezinando (2020) Girl in Red (2021) Marstein (2024)

Fjernsynspriser Fjernsynsproduksjonen av Spellemannprisen har blitt nominert til flere priser under Gullrutens fagpriser. De vant sin første pris under Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign for produksjonen av Spellemannprisen 2020 og vant Gullruten 2023 i klassen beste lyddesign for Spellemannprisen 2021.

Nominert til Gullruten 2010 i klassen beste lysdesign/scenografi ved