Rygnestadtunet er et gårdsmuseum med bygninger på Nordigard, Nørdre Rygnestad i Valle i Setesdal, like ved stedet hvor R 9 og RV 45 møtes. Det står nøyaktig slik som da det ble stående tomt i 1919, tunet ble fredet i 1923 som et kulturminne av nasjonal verdi og ble gjort til museum i 1940. Gravfunn tyder på at stedet hadde bosetting på 900-tallet. Rygnestadtunet er en del av Setesdalsmuseet. Loftet ble i 1923 gitt til Kristiansand Folkemuseum, men ble stående på gården. Gyro og Ånund Rike skilte i 1939 det gamle tunet fra gården og solgte det til Setesdalsmuseet. I 1950 ble Rygnestadloftet overført fra Kristiansand Folkemuseum til Setesdalsmuseet.
Rygnestadtunet er et autentisk gårdstun med tradisjonell byggeskikk som består av bekkekvern , våningshus, tre-etasjes loft, låve og stall, sauefjøs, fjøs, loft, smie og badstue. Nyeloftet («nyelopte») med svalgang på fire sider står litt for seg selv 60 meter fra våningshuset. Skikken med å bygge et hus for hver funksjon på rekke nedenfor våningshuset var vanlig i dalen og holdt seg helt opp til andre verdenskrig. Museumstunet omfatter bare det gamle tunet. Det nye tunet på Nordigard Rygnestad ligger like nedenfor.
Rygnestadloftet i Setesdal er en særlig kjente loftsbygningen fra etter reformasjonen og skal være bygd av den kjente Vonde-Åsmund i 1595. Langs nyestog var det tidligere en svalgang på langveggen med forbindelse gjennom en drombegang til overetasjen i nyeloftet. «Trihågloptet», nyestog og nyeloftet samt drombegangen mellom disse ble ifølge bygningshistoriker Arne Berg oppført som et prosjekt og kan regnes som samtidige. August Schneider tegnet tunet og en xylografi basert på Schneiders tegning ble trygget i Illustreret Nyhedsblad i 1865.
Bygningene Rygnestadloftet
Den mest kjente bygningen i tunet er det såkalte Rygnestadloftet (7) også kjent som nyeloftet, som er antatt bygget av Vonde-Åsmund Rygnestad (1540–1596) rundt 1590. Det er verdsatt for sine fine proporsjoner, sitt svært gode håndverk og for materialbruken. Laftet har særlig store dimensjoner og er hugget til oval form. Det er stokker opp til 90 cm og fordi de er tilhugget var tømmerstokkene trolig en del større. Det grove tømmeret er typisk for Setesdal og Telemark. Døren er på langsiden og ikke i gavlen som er vanlig ellers. Beitskiene er også laget av tømmer med store dimensjoner. Døren er bare 1 meter høy mens dørstokken er en halv meter høy. Trappen til loftet er laget av en eneste stokk. Loftet ble ifølge tradisjonen brukt til forsvar. Der er en liten luke som fører til en underjordisk gang som endte opp i holtet noen ti-metre ovenfor loftet og som man kunne unnslippe gjennom.
Første etasje, bursdelen, ble brukt til lagring av matvarer. Her står også en seng. Andre etasje er til lagring av klær, tekstiler og finere gjenstander. Etasjen har en svalgang. På baksiden er det utbygg for en såkalt hemmelighet, en do som var åpen ned til bakken. I Setesdal er det ikke kjent andre eksempler på do i utbygg i svalgang.
Rygnestadloftet er et praktbygg og fungerte som statussymbol, men var først og fremst en bygning oppført for praktiske formål.Aas, Erik: Hva er byggeskikk? I Hus i norsk natur, utgitt av Norges naturvernforbund, 1968. Veggene er dekket med malte og dekorerte tekstiler fra 1500-tallet. Stilistisk er to tekstiltrykk datert til 1550 med tydelig renessansepreg ifølge Sigrid Christie og disse har trolig blitt innført fra Flandern/Nederland. Roar Hauglid antok at den uvanlig sammenbygging av stue og loft var relativt ny fra rundt 1700 eller senere. Arne Berg antok at loftet var fra siste del av 1500-tallet. Bildene malt på lerret og gyllenlæret ble beskrevet av Nicolay Nicolaysen som besøkte Rygnestad i 1862. Ifølge Nicolaysen skriver de seg fra rundt 1580 trolig fra Nederland eller det nordlige Tyskland. Bildene ble restaurert av fagfolk på Nasjonalgalleriet i 1934. Noen bilder ble undersøkt og restaurert på 1990-tallet. Det finnes svært lite bildekunst fra 1500-tallet bevart i Norge. Det eldste bildet er fra slutten av 1400-tallet viser St. Jørgen i kamp med dragen.
Våningshuset Våningshuset eller stovehuset, «stoga» har til venstre for inngangen en årestue, «gamlestog» med gammel innredning og jordgulv, samt en forstog som forbinder gamlestog og nyestog. Det røyksvarte tømmeret er fra før Svartedauden 1349–1350 eller helt kanskje fra 1200-tallet. Ifølge Arne Berg er gamlestog fra middelalderen, men neppe så tidlig som 1200-tallet. Tømmeret i gamlestog kan ha vært gjennbrukt fra et annet bygg. Gamlestog er årestue og åpen til mønet for å slipp røyk gjennom ljoren, denne stilen tyder på at det er fra middelalderen. Laftemetoden i gamlestog er ikke findalslaft, men har vært brukt både før og etter 1350.
Gulvet er dekket med planker og ved åren er det store steinheller. Til høyre for inngangen er «nyestog». Omkring 1800 ble denne stuen ombygget fra årestue til peis og skorstein. Skorsteinen gjorde det mulig å bygge på en etasje til. På forsiden av våningshuset har det opprinnelig gått en svalgang. For å få mønetaket i jevn høyde og å kunne utnytte trappegangen ble også "gammelstog" påbygget i høyden. «Nyestog» ble brukt til opphold og lettere matlaging, mens «gamlestog» ble brukt til grovkjøkken.
Gamleloftet «Trihågloptet» som står rett på enden av våningshuset er en uvanlig konstruksjon. Det er bygget i tre etasjer. Det vanlige var å bygge i to. Det er bygget ovenfra og ned ved at øverste, den laftede delen, er bygget på utkragete stokker fra våningshusets (nyestog) andre etasje. Loftet har møneretning på tvers av våningshusets møne. De utkragede stokkene stakk 3,5 meter ut fra nyestogs østre gavl. Vekten av loftet ble trolig for stor for de utkragede stokkene slik at det ble satt opp stolper til understøttelse. Det ble også satt opp stolper direkte på bakken for å understøtte taket. Senere ble de to underste etasjene bygget i en lettere stavkonstruksjon og ikke i laftet tømmer som ellers. I første og andre etasje hadde loftet veggfaste senger, men det var ellers brukt til lager for mat og klær.
Øvrige bygninger Uthusbygningene som låve, stall, fjøs, smie og badstu er i hovedsak bygget på 1800-tallet. Fjøs og sauefjøs er plassert like ved foruttaket i enden av låven. Like etter 1900 gjennomgikk bygningene en modernisering. Låven ble påbygget i høyden. Den fikk kjørebro og stallen ble satt under samme tak som låven. De bygningsmessige trekkene etter den gamle bruksmåten er godt synlige i bygningene. Bygninger som badstu og smie ble plassert et stykke fra de andre bygningene. Grunnen var hensynet til brannfaren i disse bygningene. Badstuen ble brukt til tørking av korn og røyking av kjøtt.
Galleri
Gjenbruk av bygningsdeler Både i våningshuset og loftet finnes bygningsdeler som antas å komme fra Nomeland stavkirke i Valle som ble revet omtrent samtidig som våningshuset ble bygget.
Slåttedag Midt i juli arrangeres hvert år slåttedag på Rygnestad, i samarbeid mellom Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Setesdalsmuseet og grunneierne. Det blir demonstrert ljåslått med langorv og stuttorv, bryning og sliping av ljå, det serveres slåttegraut og arrangeres konkurranse i ljåslått. Arrangementet er en del av satsing på kulturlandskapspleie og vern av immateriell kultur.
Referanser
Kilder Rygnestadtunet, informasjonsblad fra Setesdalsmuset.
Eksterne lenker
https://web.archive.org/web/20150924100633/http://www.setesdal.com/no/TellusView/?&TLl=no&TLp=246932
Kategori:Gårder i Agder Kategori:Fredete byggverk i Agder Kategori:Museer i Agder Kategori:Friluftsmuseer i Norge Kategori:Fredete gårder og tun i Norge Kategori:Byggverk i Valle Kategori:Setesdal Kategori:Museer etablert i 1940-årene Kategori:Etableringer i 1940 Kategori:Loft Kategori:Kultur i Valle