Hattingen er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Den hadde innbyggere per .
Geografi og natur
Topografi Hattingen er en by med rundt 57 000 innbyggere som ligger i kreisen Ennepe-Ruhr ved elven Ruhr, sør i Ruhrområdet. Nabobyene er Bochum, Essen, Sprockhövel, Velbert, Witten og Wuppertal. Byen ligger mellom 60 og 306 moh.
Klima Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2011 på 9,8 °C
Dyreliv og vegetasjon Selv om Hattingen ligger ved Ruhrområdet er det store arealer med blandet skog. Der finnes pattedyr som rådyr, hare og rev. Bever finnes flere steder langs elven Ruhr og langs vassdragene.
Samfunn thumb|Bügeleisenhaus i gamlebyen Gamlebyen Byen har et historisk bysentrum, kalt «Altstadt» (gamlebyen), med cirka 150 bindingsverkhus fra middelalderen rundt den gamle St-Georgs-kirken i det gamle bysentrum.
Gamlebyen i Hattingen, med «Bügeleisenhaus» som byens historiske symbol, og med resten av bymuren, er en av de mest kjente og karakteristiske i Ruhromradet. Store deler av gamlebyen ble nærmest jevnet med jorden da Hattingen og den store industriebedriften Henrichshütte på slutten av andre verdenskrig ble pekt ut som et prioritert mål for de allierte bombeangrepene, men den ble senere delvis bygget opp igjen. thumb|Gamlebyen
Tettsteder Byen Hattingen omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Blankenstein, Elfringhausen, Welper og Winz-Baak.
Politikk + Mandatfordeling i «Stadtrat» Partier Mandater siden 2009 2004-2009 1999–2004 SPD 19 19 20 CDU 15 18 21 Grüne/FWI 6 5 3 FDP 4 3 2 Die Linke 2 - - NPD - 1 -
Kirke thumb|St Georgs kirke Reformasjonen spredte seg i Hattingen rundt 1580 og den store St. Georgs Kirche ble protestantisk. Bare to steder i omkring byen, Blankenstein og Niederwenigern, idag bydeler av Hattingen, ble romersk-katolske.
Skoler Kommunen har ti barneskoler (Grundschulen) og åtte videregående skoler. Barneskoler Gemeinschaftsgrundschule Alt-Blankenstein Gemeinschaftsgrundschule Bredenscheid Gemeinschaftsgrundschule Bruchfeld Gemeinschafts-Grundschule Erik-Nölting Gemeinschaftsgrundschule Heggerfeld Gemeinschaftsgrundschule Holthausen Gemeinschafts-Grundschule Niederwenigern Gemeinschaftsgrundschule Oberwinzerfeld Kath. Weiltorgrundschule Sankt Franziskus Nikolaus-Groß-Schule Kath. Grundschule Winz-Niederwenigern
Videregående skoler Gemeinschafts-Hauptschule Realschule Grünstraße Marie Curie Realschule Gymnasium Schulzentrum Holthausen Gymnasium Waldstraße Gesamtschule Hattingen
Ruhr-Universität Bochum ligger i den sørlige delen av nabobyen Bochum mot dalen til elven Ruhr.
Media Dagsavisens lokalaviser Ruhranzeiger og Westfälische Rundschau (begge i WAZ Gruppen) kommer ut i Hattingen. Stadtspiegel er en gratis lokalavis for Hattingen og omegn og utkommer to ganger i uka.
Radio Ennepe-Ruhr er den lokale radiostasjonen, og sender på 91,5 FM.
Næringsliv Hattingen liger ved Autobahn A43 og Bundesstrasse B51.
Kollektivtrafikken i Hattingen var først basert på trikk, men etter hvert ble bussene så dominerende at de fleste trikkerutene ble nedlagt, utenom en rute som kjører til Bochum. Lokaltoget S-Bahn forbinder Hattingen med Essen.
I Hattingen finnes fire sykehus: Evangelisches Krankenhaus, St.-Elisabeth-Krankenhaus i bydelen Niederwenigern, Klinik Blankenstein og HELIOS Kliniken Holthausen, en Rehabiliteringsinstitusjon.
Historie Stedet fikk bystatus 1396, men er nevnt som «Reichshof Hatneggen» i historiske kilder allerede i 990. Allikevel ble det ingen betydningsfull by og hadde rundt 1800 færre enn 2000 innbyggere. Industrialiseringen gjennom 1800-tallet ble drevet av de store stenkullforekomstene i området, den tiltrakk seg den energikrevende stålindustrien. Den Henrichshütte var den største metallurgisk bedrift (Hüttenwerk) i omradet som ble grunnlagt i 1854. Produksjonslokalene er idag et museum.
Hattingen hadde sin høyeste befolkningstall i 1990 med litt over 61.000. Deretter har innbyggertallet falt gradvis til 56.000 i 2010. I Hattingen der finnes to borgene eller festningsverkene fra middelalderen kalt Isenburg og Burg Blankenstein. Dessuten har man også en middelalderslott, kalt Wasserburg Kemnade som ligger på nordbredden av elven Ruhr. thumb|Gata i Gamlebayem
«Henrichshütte» og historien om jernet i Hattingen
Jern og kull Runt 400 e. Kr. en germansk folkestamme,kallet Hattuarier, bodde langs elven Ruhr. I 1019 /20 Bosetningen, kalles Hatneghen,senere ble det Hattingen (fra Hattuarier) Cirka 1412 en av den eldste smielaugene i Tyskland finnes i Hattingen. Runt 1554 ble Hattingen Hansaby som Bergen. Fra 1619 til 1720 kjørte en kjöpmann med teltvogn,full med Hattinger jernvare, bestikker, låser etc langs Ruhren og solgte varene sine. Senere bestemte den daværende kurfyrsten at alle kårdene til regimentene skulle kjøpes fra Damaszenerklingenfabrik i Hattingen. I 1720 har Hattingen 13 smier og 1066 innbygger, og i 1795 ble Slusene langs Ruhren ferdigstilt slik at hele Ruhren kunne brukes for a transportere frakt; Kullen eller varer ble transportert på flåter, kalt «Aaken». Oppstrøms ble flåtene trukket av hester. Stiene som hestene gikk på het Lein-eller Treidelpfad. Jern og kull var viktig i alle tider.Først for eget behov senere for å drive handel, men i midten av det 19.århundret ble det svart viktig for den industrielle produksjonen. Det fantes stort behov for jern og kull. Og dette førte til at i byene der malm ble utvinnet og kull brytet folketallet steg kraftig og I tiden fra 1858 til 1925 økte antallet av innbyggere i Hattingen fra til . thumb|Henrichshütte
År Innbyggere18581875 19001925
Tidslinje 1854: Henrich zu Stollberg-Wenigerode, en grev fra Harzen-området, grunnla Henrichshütte i Hattingen. Hattingen var det ideelle stedet fordi det fantes mye malm og kull i dette området. Fra kullen ble koks produsert som ble brukt som brennstoff i høyovn. 1855: Første høyovn ble tatt i bruk,i den tidligere Ruhrområdet var den den største 1856: Andre høyovn ble tatt i bruk. Hytteområdet var kvadratmeter stort. Til tider arbeidet mennesker, ofte også barna og barnebarnet deres der. Henrichshütte hadde en egen sosial avdeling. 1866 ble det grunnlagt en egen trygdekasse. Det fantes også en egen fabrikkbarnehave, et bibliotek og boliger. Dessuten hadde anlegget et eget brannvesen og en lege. Henrichshütte produserte koks, jern og stål. Den valset og smidde metall og produserte blant annet skipspropeller, dampkjeler og toghjul. 1939–1945: Verket ble truffet mange ganger av sprengbomber. I mai 1940, mai og juli 1943 og mars 1944. I mars 1945 fant den største og siste angrepet sted. Möhnetalsperre, en demning i Sauerland, blir sprengt av britiske piloter i mai 1943. Store deler av Henrichshütte blir øversvømmt. 1987: Nedleggelsen av Henrichshütte starter og ble avsluttet i 2004. I dag er Henrichshütte et museum.
Severdigheter Ruinen Isenburg Beliggenhet: thumb|Ruinen Isenburg thumb|"Haus Custodis" på Ruinen Isenburg Ruinen Isenburg ligger på bakken Isenberg ovenfor elven Ruhr i bydelen Winzer Mark. I det 12. og 13. århundret var bakken Isenberg både strategisk og geografisk et ideelt sted. Den lå mellom hovedstaden i erkebispedømmet Köln og hovedstaden i hertugdømmet Westfalen Soest, akkurat på Hellweg Hilinciweg (liten vei vest for borgen) og ved et vadested over elven Ruhr. Navnet Isenburg vitner om jern og jernproduksjon, det nedertyske ordet Isen. Borgen var også det administrative sentrum i Grafschaft Isenberg.
Bygningen På tidspunktet av byggingen var det romerske anlegget en uvanlig stor borg. Borgen strakk seg over toppen av bakken Isenberg og besto av to deler, de såkalte Oberburg og Unterburg. Hver del var omtrent 120 m lang. I begynnelsen av det 20. århundret ble store deler av Unterburg ødelagt ifølge av et steinbrudd øst for borgen. Innenfor Unterburg fantes det to ovner for jernsmelting (tysk Rennfeuerofen) og tilhørende verksted. I Unterburg var et boligtårn, noen hus og en smie. Den eneste adgangen var en port ved elvenside som førte inn til Unterburg. Hovedporten var inngangen fra Unterburg til Oberburg. Derfra førte en tredje port til borgens have. I hovedbygningen fantes det stuene til familien og kapellet.
I den sørlige delen av borgen var et tårn (tysk Bergfried). Fordi borgen var mest truet her, var tårnet beskyttet av en omkringliggende mur og en grøft. Med en bredde på omtrent 20 meter var det et av de største tårnene av sitt slag.
Historie I et dokument fra året 1200 er borgen Isenburg første gang nevnt som Castrum Ysenberg. Fra 1217 kalte Friedrich von Altena seg «Graf Friedrich von Isenberg». 07. november 1225 drepte han onkelen sin, erkebiskopen Engelbert I. von Köln. Deretter bannlyste Kaiser Friedrich og paven ekskommuniserte ham. Troppene til den nye erkebiskopen av Köln, Heinrich von Molenark beleiret deretter borgen og jevnet den til jorden. 14. november 1226, ett år etter forbrytelsen, ble Graf Friedrich von Isenberg offentlig henrettet i Köln. For å hindre et nytt bygg av Isenburg bygde Graf Adolf I. von der Mark i perioden 1227 til 1230 en annen borg i nærheten, Burg Blankenstein i Hattingen.Før trodde man at han benyttet steinene fra Isenburg. Men idag er det fastslått at materialet i borgen Burg Blankenstein ikke kommer fra borgen Isenburg.
1858 bygde Max Joseph Custodis huset Haus Custodis på ruinen. Huset tjente kunstneren og arkitekten Custodis som sommerhus. 1969-1989 ble noen deler av Isenburg utgravet av omtrent 500 elever fra Gymnasium Waldstrasse, Hattingen, den såkalte "Buddel-AG" under veiledning av studiendirektør Dr. Heinrich Eversberg.
Historien i tall: 1193 byggestart ved Adolf von Altena 1200 familiedagen på Isenburg, ble dokumentert 1217 Friedrich von Altena kaller seg Graf Friedrich von Isenberg 1220 begynnelsen av adelskrigen med erkebiskopen Engelbert I. von Köln 1225 forsøkt arrestasjon av erkebiskopen ender med hans død 1225 bannlysinga av Graf Friedrich von Isenberg, eiendommene hans distribueres 1226 ødeleggelse av Isenburg ved Heinrich von Molenark 1243 endelig sammenbrudd av herskapet Isenberg
I nyere tid: 1855 Max Joseph Custodis kjøpte ruinen og bygde et landhus 1969 begynnelsen av utgraving 1985 ødeleggelse av huset Haus Custodis ved brannstiftelse 1989 slutten av utgraving siden 1989 arbeides med bevaring og vedlikehold 1996 åpning av utstillingene i huset Haus Custodis
Idag
Idag er ruinen et offentlig minnesmerke. Det finnes en vei til ruinen fra parkeringsplassen som ligger nedenfor. Spaserturen opp til ruinen tar omtrent 30 minutter.
Foreningen for bevaring av Isenburg steller borgruinen. Foreningen driver også museet i huset Haus Custodis. Hvor det finnes resultater av forskning og utgraving av ruinen Isenburg Museet på borgen er åpent i helgene. Andre funn er utstilt i Bügeleisenhaus i gamlebyen Hattingen. Ruinen Isenburg og huset Haus Custodis eies av kommunen Hattingen.
Borgen Blankenstein thumb|Burg Blankenstein Beliggenhet:
Øst for ruinen Isenburg ligger borgen Blankenstein på en bakke på venstre side av elven Ruhr. Ved foten av borgen ligger bydelen Hattingen Blankenstein. Historien om borgen og bydelen er nær knyttet til hverandre.
Bygningen
Borgen har en hesteskoformet grunnplan, omtr. 90 x 70 meter og er omgitt av rester av en ringmur. Disse og det nesten firkantete tårnet er de eldste bevarte delene av borgen. Det omtrent 9 × 9 meter brede og 30 meter høye tårnet kalles Bergfried på tysk. Veggene i første etasje er fra 13. århundre og er mellom 2,50 og 3,40 meter tykke. De øverste etasjene av tårnet ble bygget senere. Den nåværende inngangen til tårnet ligger i omtrent 9 meter høyde. Herfra fører en 0,65 meter bred gang/trapp til tårnets øverste etasje.
Sør for tårnet finnes det en rundbuet port flankert av et rundtårn. Ved siden av rundtårnet står et rektangulært bygg. Nord for det firkantete tårnet finnes det en bygning på to etasjersom i dag fungerer som en restaurant.