Mangaia er ei øy i Cookøyene i Sør-Stillehavet. Den er en del av de sørlige Cookøyene og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 572 innbyggere.

Navn Øya ble først kalt A'Ua'U.«3. Mangaia» i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976. Navnet Mangaia fikk den i 1775 av Tamaeu fra Aitutaki.

Geografi mini|Mangaia er den sørligste øya i Cookøyene mini|Kart over Mangaia med de seks distriktene: Tava'enga, Karanga, Ivirua, Tamarua, Veitatei og Keia. Mangaia er den nest største av Cookøyene. Øya har et areal på 51,8 km².Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 7. Mangaia er den sørligste av Cookøyene og ligger øst-sørøst for Rarotonga. Avstanden til Rarotonga er 110 nautiske mil.

Mangaia er en hevet atoll. Høyeste punkt er Rangimotia på 169 moh.«Mangaia», Encyclopædia Britannica Online. Lest 24. desember 2015.

Øyas vulkanske indre er omgitt av makatea, de forsteinete restene av et hevet korallrev. Den vulkanske kjernen har en alder på mellom 20 og 17 millioner år.Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198.

Øya består av to konsentriske geologiske soner med en indre vulkansk basaltkjerne som danner øyas høyeste punkt. Omkring kjernen ligger det et kalksteinsplatå (makatea) med klipper både mot den indre kjernen og ut mot sjøsiden av øya. Kalksteinsplatået er 0,7 til 2 km bredt.Ellison, Joanna C.: «Caves and speleogenesis of Mangaia, Cook Islands», Atoll Research Bulletin, nr. 417, 1994. Klippene er 60–90 meter høye. Det er dannet store grotter i makateaen, med stalagmitter og stalaktitter og mange synkehull ned fra overflaten.

Det finnes manganforekomster. Deler av øya er fruktbar. I sumpområdene dyrkes taro. Det har vært dyrket ananas, sitrusfrukt, kopra, tomat og kaffe.

Innsjøen Tiriara har en populasjon av ferskvannsål. Storflaggermusarten Pteropus tonganus lever på øya. Mangaiaisfugl er endemisk.«Todiramphus ruficollaris. Mangaia Kingfisher. Tanga‘eo (MG)», Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage. Lest 25. desember 2015.

Klima Øya har en tørr årstid fra mai til oktober og en nedbørsrik årstid fra november til april.

Historie Det eldste funnet av menneskelig bosetting er datert til 1020–1070.Walter, Richard og Michael «Reilly: A prehistory of the Mangaian chiefdom», The journal of the Polynesian Society, bd. 114, nr. 4, 2010, s. 335–375. Basert på analyser av pollen og trekull fra innsjøen Tiriara er det hevdet at det finnes tegn på menneskelig avskoging på øya fra 2500 år før nåtid, senere justert til 1600 år før nåtid. Disse analysene er imidlertid usikre og ikke allment akseptert som tegn på mennesker.

Mangaia ble befolket av polynesiere.

Grottene har vært bebodd og har vært brukt som gravsteder.Antón, S.C. og D.W. Steadman: «Mortuary Patterns in Burial Caves on Mangaia, Cook Islands», International Journal of Osteoarchaeology, bd. 13, nr. 3, 2003, s. 132–146.

Første europeiske kontakt kom i 1777. På Cooks tredje stillehavsferd kom HMS «Discovery» og HMS «Resolution» til Mangaia den 29. mars 1777. Menn fra øya gikk om bord og samtalte med Omai. I årene som fulgte ble øya sporadisk besøkt, blant annet av hvalfangere.

I 1823 fikk London Missionary Society (LMS) satt i land to menn fra Tahaa.Reilly, Michael: «Mangaia in the Colonial World, 1863-1899» , Pacific Studies, bd. 31, nr. 1, 2008, s. 1–30.

Ved misjonærenes ankomst ble øyas befolkning anslått til mellom to og tre tusen. Mangaia hadde et hierarkisk styrt samfunn, med en høvdingklasse, ariki, på toppen. Øya var inndelt i seks distrikter.

Misjonærenes betydning økte og Mangaia kom gradvis under britisk innflytelse. Fem menn fra Mangaia ble i 1863 bortført på et peruansk slaveskip og høvdingene appellerte til guvernøren på New Zealand for hjelp. For å komme Frankrike i kjøpet, tok britene kontroll over Cookøyene. Storbritannia gjorde Mangaia til protektorat i 1888. Høvdingene beholdt likevel en rolle i styringen av øya. I motsetning til på andre øyer, ble lokal kontroll over land beholdt.

Øya ble en del av føderasjonen Cookøyene. I 1901 ble Mangaia, sammen med de øvrige Cookøyene, overført til New Zealand.

Samfunn

Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 572. I 1902 bodde det mennesker på øya. Etter en nedgang i 1920-årene, økte folketallet til i 1971. Folketallet har deretter sunket.

Befolkningen er fordelt på tre landsbyer: Oneroa, Ivirua og Tamarua.«Mangaia», Cook Islands Tourism. Lest 25. desember 2015.

Barriererevet og mangelen på lagune gjør adkomsten til øya vanskelig sjøvegen. I 2005 ble øyas havn ødelagt av de tropiske syklonene Meena og Nancy. Et tilpasset havneanlegg, bedre i stand til å motstå naturkreftene, sto ferdig i april 2014.«Providing a safe haven. Climate proofing Mangaia Harbour», United Nations Development Programme. Lest 25. desember 2015.

Mangaias flyplass ligger nord på øya. Den ble påbegynt i 1977.«Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports. Lest 25. desember 2015. Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga.«Our Destinations - and Islands», Air Rarotonga. 25. desember 2015.

Referanser

Kilder Antón, S.C. og D.W. Steadman: «Mortuary Patterns in Burial Caves on Mangaia, Cook Islands», International Journal of Osteoarchaeology, bd. 13, nr. 3, 2003, s. 132–146 Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, Statistics Office Ellison, Joanna C.: «Caves and speleogenesis of Mangaia, Cook Islands», Atoll Research Bulletin, nr. 417, 1994. DOI 10.5479/si.00775630.417.1 Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198 Kloosterman, Alphons M.J.: «3. Mangaia», i Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976 «Mangaia», Cook Islands Tourism «Mangaia», Encyclopædia Britannica Online «Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports Our Destinations - and Islands, Air Rarotonga «Providing a safe haven. Climate proofing Mangaia Harbour», United Nations Development Programme Reilly, Michael: «Mangaia in the Colonial World, 1863-1899», Pacific Studies, bd. 31, nr. 1, 2008, s. 1–30 «Todiramphus ruficollaris. Mangaia Kingfisher. Tanga‘eo (MG)», Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage Walter, Richard og Michael «Reilly: A prehistory of the Mangaian chiefdom», The journal of the Polynesian Society, bd. 114, nr. 4, 2010, s. 335–375. DOI: 10.2307/23044944

Kategori:Øyer i Cookøyene