Lesjaskogsvatnet er en ca. 10 kilometer lang innsjø i Lesja kommune i Innlandet fylke. Sjøen ligger og har et areal på . Innsjøen har avløp både til Gudbrandsdalslågen og til Rauma. Den er lang og smal med trange partier på midten slik at vannutvekslingen mellom østlig og vestlige del hemmes. Innsjøen er stort sett grunn, med enkelte dybder ned mot 27 meter. E136 og Raumabanen går på nordsiden av innsjøen. Tettgrenden Lesjaskog ligger ved vestenden og Lesjaverk ved østenden. Det er bestand av ørret og harr.
Geografi og vannforhold Innsjøen ble demmet opp i 1660-årene for å gi vannforsyning til Lesjas jernverker. Vannstanden ble hevet med en 3 meter høy demning i østre ende (Lågens utløp), og i vestre ende (Raumas utløp) ble også utløpet hevet med en steinfylling. Før oppdemmingen var vannet kortere og det var egentlig innsjø mest i den vestlige delen (omkring 2 km2), mens den østlige delen (2,3 km2) besto av myrer og små tjern. Geografisk leksikon oppgir at vannet før oppdemming bare hadde avløp vestover til Rauma.
Den er en av få innsjøer i Norge som har to utløp slik at Lesjaskogsvatnet danner en kunstig bifurkasjon. Denne bifurkasjonen er utgangspunkt for to av Norges mest kjente elver. I sørøst, ved Lesjaverk, begynner Gudbrandsdalslågen og i nordvest, ved Lesjaskog, begynner Rauma. Det antas at 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt tilhører Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma. Det eksakte vannskillet er usikkert. Nedbørsfeltet til innsjøen er 147 km2. NVEs atlas viser grensen mellom Gudbrandsdalslågen og Rauma der Prestesetervegen går på bro over Bryggeosen. Området har innlandsklima med kalde vintre og moderat nedbør (omkring 500 millimeter i gjennomsnitt).
Råtnende planter og fisk på bunnen avgir brennbare gasser som om vinteren fanges under isen.
Bilder
Andre verdenskrig
Under felttoget i Norge opererte den britiske 263 skvadron (No. 263 Squadron RAF), oppsatt med Gloster Gladiator jagerfly, fra en feltflyplass på det islagte Lesjaskogsvatnet. Flystripen ble brukt 24.-26. april 1940. De 18 flyene fløy omkring 40 tokt og angrep 37 fiendtlige fly. Planen var å bryte det tyske luftherredømmet over Sør-Norge.
Om natten var det sterk kulde og det var vanskelig å starte flymotorene. Tidlig om morgenen 25. april ble flyplassen angrepet av tyske Heinkel 111 og Ju 88, og det var flere luftkamper over området. Tyske fly basert ved Ålborg og flyplasser i Nord-Tyskland deltok i angrepet. Noen tyske fly ble skutt ned. Ett av de tyske flyene nødlandet i elven Rauma ved Fiva gård i Romsdalen. To britiske fly som var tilsynelatende hele, men ikke flyvedyktige, ble brent av mannskapet. Til slutt var det bare fem brukbare fly igjen på vannet og disse ble 26. april flyttet til Setnesmoen leir ved Veblungsnes. Glosterflyene på Setnesmoen opererte 26. april helt ned til fronten i Gudbrandsdalen. Ett av flyene styrtet i Litledalen ved Sunndalsøra under rekognosering.
Det var planer om å frakte store mengder sprengstoff fra Skottland til Lesjaskog for å sprenge jernbanetunnelen på Dombås slik at jernbaneforbindelsen fra Dombås både mot Oppdal og til Raumabanen ville bli stengt for de tyske styrkene i lang tid. Før flyene tok av fra Skottland var Dombås og Lesjaskog besatt av invasjonsstyrken.
Etablering av flystripe
Britisk infanteri ble 18. april satt i land på Åndalsnes og gikk over Lesja mot Dombås og nedover til kampene i Gudbrandsdalen.
En britisk offiser var 17. april i Norge for å finne brukbart sted for en feltflyplass. Værnes ble tidlig besatt av tyske styrker og i det svært kuperte landet var det vanskelig å finne et flatt område som egnet seg for provisorisk flyplass. Valget sto mellom Vangsmjøsa i Valdres og Lesjaskogsvatnet. Isen på Vangsmjøsa var ikke dekket av snø og det var kort vei til Lærdalsøra der britiske skip kunne komme til med forsyninger. Noen norske fly hadde allered brukt innsjøen i Valdres. Den britiske flygeledelsen valgte Lesjaskogsvatnet på grunn av kortere avstand til frontlinjen i Gudbrandsdalen og på grunn av rask tysk fremrykking i Valdres.
Vannet var dekket av minst 40 cm snø og et par hundre mann fra lokalbefolkningen sammen med militære gjorde en stor innsats for å rydde en 750 m lang og 70 m bred flystripe. I tillegg måtte det ryddes blant annet på adkomstveier. Ryddingen tok til 20. april og samme dag landet norske Fokker C.V observasjonsfly med skiunderstell. Mens arbeidet pågikk ble det utsatt for tyske flyangrep. Når det sammenhengende flyvarslingssystemet sviktet ble det satt opp et enkelt lokalt system for varsling. Det ble satt opp luftvernmitraljøser og snøryddingen ble til dels utført om natten. Flystripens bakkemannskap på omkring 100 personer ankom Åndalsnes 23. april. På denne tiden dukket Jonas Lie dukket opp og blandet seg inn i situasjonen på Lesjaskog. Noen dager senere møtte Lie general Richard Pellengahr som han overga seg til.
Se også Lesjavatna
Referanser Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen, 1963.
Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre. Kristiania: Aschehoug, 1923.
Øystein Mølmen: Krigen 1940-45. Lesjaskog, 1996.
Eksplosivt på isen, NRK, 26.11.2010, lest 22. august 2015.
Petterson, L.E.: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma (PDF), NVE 8/2004.
NVE: Rauma publisert 4. september 2013.
Kategori:Innsjøer i Lesja Kategori:Feltflyplasser i Norge Kategori:1940 i Norge Kategori:Gudbrandsdalslågen Kategori:Raumavassdraget