se inndeling!
Anguis er en gruppe som består av fem beinløse øgler i familien stålormer (Anguidae). Stålormer er ufarlige for mennesker. Kun den vestlige stålormen (A. fragilis) finnes i Norge.
Artene i denne gruppa har evnen til å «kaste» halen (autotomi) dersom de angripes av en fiende, i likhet med firfisla (Zootoca vivipara). I motsetning til slanger (Serpentes) har stålormer øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har de flere rader med skjell under buken, mens de fleste slanger kun har én rad, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis.
Taksonomi Basert på analyser av mitokondrielt DNA og to kjernegen-loci foreslo Gvoždík et al. (2010) at A. fragilis ikke er én enkelt art, men et artskompleks bestående av minst fire genetisk distinkte linjer i Europa. I en senere studie delte Gvoždík et al. (2013) komplekset inn i fem arter, utelukkende basert på genetiske data. Denne inndelingen er senere blitt bredt akseptert i herpetologisk litteratur (for eksempel Speybroeck et al. 2016). Likevel gjenstår det å beskrive og dokumentere tydelige morfologiske forskjeller mellom artene, et arbeid som fortsatt pågår (Uetz et al. 2019).
Inndeling Inndelingen følger i hovedsak Gvoždík et al. (2013).
Squamata, skjellkrypdyr Anguimorpha Anguidae, stålormer Anniellinae, monotypisk, amerikanske lemmeløse øgler (av og til regnet som egen familie, Anniellidae) Anguinae Hyalosaurus, marokkansk glasslange, monotypisk, Nordvest-Afrika Anguis A. fragilis, stålorm, utbredt i Vest-Europa, Sentral-Europa og deler av Sørøst-Europa. A. colchica, utbredt i Øst-Europa, Kaukasus og det nordlige Anatolia og Iran. A. graeca, utbredt i Hellas, Albania og Makedonia. A. veronensis, utbredt i Italia og det sørøstlige Frankrike. A. cephallonica, utbredt på Peloponnes i Sør-Hellas. Pseudopus, scheltopusik, monotypisk, Eurasia Ophisaurus, glasslanger/glassøgler, 6 arter, Nord-Amerika Dopasia, østlige glasslanger/glassøgler, 7 arter, det østlige Asia Gerrhonotinae, alligatorøgler †Glyptosaurinae, utdødd underfamilie med kraftig pansrede glyptosauriner
Referanser Gvoždík, V., Jandzik, D., Lymberakis, P., Jablonski, D. and Moravec, J. 2010. Slow worm, Anguis fragilis (Reptilia: Anguidae) as a species complex: genetic structure reveals deep divergences. Molecular Phylogenetics and Evolution 55(2): 460-472. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2010.01.007
Gvoždík, V., Benkovský, N., Crottini, A., Bellati, A., Moravec, J., Romano, A., Sacchi, R. and Jandzik, D. 2013. An ancient lineage of slow worms, genus Anguis (Squamata: Anguidae), survived in the Italian Peninsula. Molecular Phylogenetics and Evolution 69(3): 1077-1092. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2013.05.004
Speybroeck, J. Beuckema, W., Bok, B. and Voort, J.V.D. 2016. Field Guide to the Amphibians and Reptiles. Bloomsbury Publishing Plc, London. ISBN 9781472925626
Uetz, P., Freed, P. and Hošek, J. (eds). 2019. The Reptile Database. Available at: http://www.reptile-database.org.
Eksterne lenker
The Reptile Database: Anguis
Kategori:Stålormer