miniatyr|Noen vanlige rusmidler; alkohol (etanol), benzodiazepin og nikotin. miniatyr|Kaffe inneholder koffein, det mest utbredte psykoaktive stoffet i verden. miniatyr|Sigaretten er en av de vanligste beredningsformene av tobakk – som inneholder det psykoaktive stoffet nikotin. miniatyr|Cannabis, med det psykoaktive stoffet THC er et av de vanligste illegale rusmidlene, et mildt Hallusinogen. miniatyr|Vin er en meget utbredt alkoholholdig drikk og en lovlig dagligvare i mange land.
Rusmidler er substanser som påvirker hjernens funksjon, og kan føre til endringer i sanseopplevelse, stemningsleie, atferd og bevissthet. Bruken kan gi en midlertidig rusopplevelse – ofte preget av eufori, velvære, avslapning eller intens stimulering – og er nært knyttet til hjernens belønningssystem. Dette kan gjøre bruken attraktiv og bidra til utvikling av avhengighet ved gjentatt inntak. Rus er også ofte forbundet med atferd preget av impulsivitet, kortsiktige beslutninger og redusert vurdering av mulige negative konsekvenser.
Rusmidler kan være naturlige eller syntetiske, lovlige eller lovlige, og virkningen varierer med stofftype, dose og bruksmåte. De klassifiseres gjerne etter virkning (dempende, stimulerende eller hallusinogene), lovlighet (legale eller illegale) og virkningsstyrke (svake eller sterke). Rusmidler med lignende virkemåte i hjernen grupperes ofte sammen, som for eksempel opioider – stoffer som virker på samme måte som morfin – og amfetaminer, som har amfetaminlignende effekt.
Det finnes flere tusen ulike rusmidler, og siden 2010 har antallet såkalte «nye psykoaktive stoffer» økt betydelig. Det europeiske overvåkningsorganet for narkotika (EMCDDA) overvåker per 2024 over 800 slike substanser, som varierer i kjemisk struktur, virkning og inntaksmåte. Både bruk og regulering av rusmidler varierer betydelig mellom land og kulturer, og omfatter alt fra medisinsk anvendelse til rekreasjonsbruk og tradisjonelle ritualer. I tillegg påvirkes bruksmønstre av individuelle, sosiale og samfunnsmessige forhold.
Etymologi
«Rusmiddel» er bare ett av mange samlebegrep for ulike sansepåvirkende stoff brukt til forskjellig «rus». «Dop» eller bare «stoff» er eksempler på alternativer, i likhet med «(rus)gift», «toksiner», «legemidler», og «nytelsesmidler». I tillegg kommer de endeløse rekkene av slanguttrykk, spesielt for bestemte grupper og typer av rusmidler. Droge brukes på norsk først og fremst for preparat brukt til medisin (noe det forsåvidt også gjør på engelsk, fj. «drugstore», og svensk). Alle disse alternativene er imidlertid mindre innarbeidede i norsk fagspråk og dagligtale enn «rusmidler». «Psykoaktive», eller «psykotrope stoff» er en mer nøytral og naturvitenskapelig term, og en egen Wikipedia-artikkel tar derfor for seg psykoaktivt stoff, ut fra et mer rendyrket medisinsk og biokjemisk perspektiv. Artikkelen her tar for seg rusmiddel ut fra et mer helhetlig samfunnsperspektiv.
Begrepet «rusmiddel» har vel å merke blitt kritisert for å være både misvisende og unøyaktig. I vid forstand kan begrepet (mis)forstås som både kjemiske substanser såvel som aktiviteter som er i stand til å skape rus og avhengighet. Eksempel på ikke-kjemiske rusmidler i denne betydningen, kan være samleie, spilleautomater, risikosport, sukker og hyperventilering. Gledesrus, seiersrus, samleierus er uttrykk som viser at også rusbegrepet har en mer utvidet betydning enn den kjemikalieframkalte stemningspåvirkning.
Enkelte avholdsforkjempere bruker betegnelsen «rusgift» – for å påpeke de skadelige virkningene til rusmidlene – men også for å skille mellom psykoaktive rusmidler og andre naturlige typer (se Forbundet mot rusgift). (Dette kan vel å merke være problematisk i forhold til f.eks. sukker, og visse rusmidler som ikke gir noen fysiologisk avhengighet). Delordet «-middel» henviser imidlertid til nettopp inntagbare substanser (i likhet med lege- og næringsmiddel), og avgrenser mot rus- eller avhengighetsfrembringende handlinger og opplevelser.
På den andre siden kan begrepet «rusmiddel» kritiseres for å redusere en rekke ulike bruksområder (medisinsk, soialt/religiøst, rus/nytelse) til å utelukkende omhandle rus/nytelse. Poenget med begrepet er imidlertid ikke å redusere denne sammenblandingen, men likevel understreke at fellesnevneren er at stoffene allment blir ansett å være anvendelige til rus/nytelse.
Virkninger, avhengighet og skade thumb|right|350px|Et forsøk på å sammenlikne skade- og avhengighetspotensialet ved ulike rusmidler inndelt i myke (gule), harde (røde) og mellomliggende (oransje) stoffer. Fra det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet.
Rusmidler fungerer på ulike måter, men svært mange har til felles at de gir en følese av velbehag. Noe kan virke beroligende som cannabis og heroin. Noe kan også virke oppkvikkende som nikotin, MDMA og kokain. Alkohol derimot kan virke på begge måter, men kommer an på hva slags humør man er i og hvor mye man drikker. Dopamin og Serotonin er de to viktigste stoffene i hjernen. Begge stoffene lages i hjernen. Dersom disse skilles ut med andre stoffer, føler vi lykke, og vi får lyst på mer. Dette er grunnen til at vi blir avhengige av nesten alle rusmidler.
Inndeling av rusmidler etter virkemåte Rusmidler kan deles inn etter tre hovedtyper av virkninger på brukeren: «Dempende», «stimulanter» og «hallusinogene». Det finnes imidlertid også andre inndelingsmåter, og ett stoff kan ha flere ulike virkninger (se artikkel om psykoaktive stoff for en mer detaljert beskrivelse).
Dempende rusmidler Opiater, som morfin og heroin. Alkohol, og andre løsemidler. Cannabis-produkter, som hasj. Benzodiazepiner, som Valium® og Rohypnol®.
Stimulanter Kokablader og kokain. Amfetamin, og beslektede stoffer som metamfetamin (inkl. MDMA, såkalt ecstasy). Nikotinholdige produkter, som tobakk. Kaffe og te. Khat. Antidepressivum (såkalte lykkepiller).
Hallusinogene rusmidler Hallusinogener deles opp i tre kategorier; psykedeliske, dissasosiativa og derilanter, Hallusinogener blir ofte misforstått som «illusjonsfremkallende» men dette er en misoppfatning som ikke stemmer over ens med de fleste substansene i kategorien hallusinogener.
Hallusinogene sopper/planter, som spiss fleinsopp og peyotekaktus. Rene Psykedeliske stoffer, som LSD og meskalin. Dissasosiativa som ketamin og PCP Derilanter som piggeple
Psykedeliske stoffer har som oftest følgende egenskaper: Ikke avhengighetsdannende Ikke giftige Ikke egnet til misbruk Lite, til ingen abstinenssymptomer
Lignende kan rusmidler også deles inn i de fysiologiske skadevirkninger de gir, både ved kortsiktig forgiftning og overdose, eller mer kroniske skader. Og tilsvarende kan de deles inn etter stoffenes potensial til å fremkalle fysisk avhengighet. På bakgrunn av dette er vanlig å dele inn stoffene etter hvor «tunge» eller «harde» de er (se eksempel i figur). Fysisk avhengigheten vil kunne gjenkjennes som abstinenssymptomer hvis forbruket opphører i en periode, og økt toleranse, noe som betyr at det kreves større og større doser for å fremkalle samme virkning.
Virkningene, avhengigheten og dermed også skadene knyttet til rusmidler er imidlertid ikke bare fysiologiske. Man snakker også om psykiske (mentale eller tanke og følelses) og sosiale virkninger og avhengighet, så vel som skader, slik som voldelig atferd som en reaksjon på inntak av rusmidler.
I motsetning til de to andre kategoriene av rusmidler, har hallusinogener som oftest helt andre skadevirkninger. Hallusinogener er som oftest ikke giftige, ergo vanskelige å overdose på, samt ikke avhengighetsdannende, dog de kan føre til mental avhengighet, egner de fleste hallusinogener seg ikke til misbruk, da den ønskede effekten ikke oppnås ved varig bruk, eksempelvis LSD danner hurtig toleranse i brukeren, og man må som oftest vente 1-2 uker for å oppnå ønsket effekt.
Hallusinogener har som oftest mentale skadevirkninger, og kan ofte trigge latent schizophreni i ca. 1 av 1000 brukere, noe som kan avsløres med en genprøve, dette blir derimot ikke praktisert av de fleste statlige helseinstitusjoner da substansene er ulovlige, dette gjør at brukeren ikke vet om de har latent schizophreni, noe som er med på å øke faren ved bruk. Det anbefales derfor å vente med å bruke slike substanser, inkludert cannabis (som også er et mildt hallusinogen, men ofte blir misforstått som en stimulant)), til man er ferdig utviklet mentalt.
Andre skadevirkninger World Drug Report 2022, en publikasjon utgitt av De forente nasjoner (UNODC), har viet et eget hefte til miljøskadelige virkninger av ulovlig produksjon av rusmidler.UNODC, World Drug Report 2022 (United Nations publication, 2022) Ulovlig produksjon av rusmidler utvunnet av planter foregår ofte innendørs, noe som fører til et større karbonavtrykk. Ved syntetisk produksjon knyttes utslipp av skadelige kjemiske stoffer til skader på miljøet.
Utbredelse, bruk og misbruk I Norge er i dag alkohol, kaffe og tobakk, ved siden av svakere smertestillende midler de klart mest utbredte rusmidlene.
De fleste rusmidlene – spesielt de ulovlige – blir imidlertid brukt relativt sett mindre enn i de fleste europeiske land, med unntak for den noe særegne nordiske bruken av snus, og en tendens til å drikke mye alkohol når en først drikker. Cannabis er det klart vanligste ulovlige rusmiddelet, både i Norge og verden generelt.
Det er ikke noe klart skille mellom bruk og misbruk av rusmidler, men det er beregnet at det i Norge i dag er omtrent 100 000 til 300 000 personer som har en alkoholavhengighet. 349 alkoholutløste dødsfall ble registrert i Norge i 2015.https://www.fhi.no/hn/statistikk2/alkoholutloste-dodsfall-i-norge-i-2015/ fhi.no Alkoholforbruk koster det norske samfunn 22 milliarder kroner hvert år. Det selges alkohol for 30 milliarder kroner hvert år, hvorav 17 milliarder går til avgifter til staten. Mellom 1995 og 2010 økte alkoholomsetningen i Norge fra 4,8 liter til 6,8 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. Det norske forbruket er mindre enn i mange andre land, men drikkemønsteret er langt mer skadelig. Hvert femte barn vokser opp i en familie hvor alkohol er et problem. I 2011 var det registrert over 100 000 pasientkontakter innen helsevesenet med alkoholrelatert diagnose.http://www.lundbeck.com/no/produkter/selincro/alkoholbruk-koster-22-milliarder-hvert-ar Lundbeck.com "Alkoholbruk koster 22 milliarder hvert år"
Rundt 8 – 12 000 personer injiserer heroin og/eller amfetamin i Norge. Det er et høyt omfang av narkotikautløste dødsfall i Norge sammenlignet med andre europeiske land. I perioden 1976 til 2013 døde 5 934 personer av narkotikarelaterte årsaker.http://wpstatic.idium.no/www.sirus.no/2015/08/sirusrap.2.15.pdf SIRUS RAPPORT 2/2015 Ellen J. Amundsen "Narkotikautløste dødsfall"
Religiøs bruk av rusmidler Noen rusmidler har i uminnelige tider vært brukt i religiøs sammenheng. I kristne messer, som nattverden, serveres alkohol til deltakerne (se også alkohol i Bibelen). I ulike varianter av sjamanisme brukes rusgivende urter for å skape transe og åpne porten til andre verdener. I hinduiske seremonier brukes cannabis til ære for guddommene Shiva og Kali. Rastafarianerne anser cannabis som sitt viktigste sakrament og røyker dette til ære for Jah Rastafari.
De såkalte psykedeliske urtene har en viktig plass i flere religioner. Peyotekaktus er et sentralt element i ritualene i Native American Church, som i USAs høyesterett har fått akseptert et unntak fra forbudet av denne grunn. Et annet psykedelisk preparat som bruks i religiøs sammenheng er ayahuasca, som opprinnelig har vært brukt i latinamerikanske land, men som nå også forekommer i religiøse grupper i Europa og Nord-Amerika.
Etter andre verdenskrig har en rekke syntetiske psykedelika kommet på markedet, og det har vært dannet flere religiøse grupper rundt bruk av for eksempel LSD eller meskalin og psilocybin.