Vannbøffel (Bubalus bubalis), så kalt fordi både tam og vill vannbøffel tidligere ble regnet til denne arten, er en domestisert vannbøffel som oppsto i Sør- og Sørøst-Asia. Den kalles også tam vannbøffel og domestisert vannbøffel, og består i kraft av to varianter eller underarter.
Den domestiserte arten inngår i slekten Bubalus som en selvstendig art, men status for B. bubalis har ikke blitt vurdert av Verdens naturvernunion (IUCN) etter at den og vill vannbøffel ble splittet i to arter. Tam vannbøffel er imidlertid svært tallrik i begge varianter.
Taksonomi miniatyr|venstre|Tam vannbøffel, okse miniatyr|venstre|Ku med diende kalv. Vill vannbøffel (B. arnee) og tam vannbøffel (B. bubalus) er nå skilt i hver sin art. Til den domestiserte arten regner man to underarter eller varianter. Disse skiller seg fra hverandre på flere måter, blant annet gjennom antallet kromosomer. Sumpbøffel (var. kerabau) har 48, mens elvebøffel (var. bubalus) har 50. Krysninger mellom dem kan av og til gi fertilt avkom.
Forvillede tamme vannbøfler utgjør et problem for populasjonen med vill vannbøffel, fordi dyra hybridiserer. Akkurat hvor stor problemet er vet ingen, men både Verdens naturvernunion og andre er bekymret.
Biologi Tam vannbøffel har utpreget kjønnspreg, og oksene blir betydelig større enn kuene. De fysiske målene varierer også mellom underartene, i det elvebøfler blir større enn sumpbøfler. Arten har en kroppslengde på cirka 240–300 cm og en skulderhøyde rundt 127–142 cm. Vekten ligger rundt . Begge kjønn bærer horn, som svinger utover og bakover. Oksene har betydelig større horn enn kuene. Avstanden mellom hornspissene kan bli mer enn 1 m.
Per 2016 ble det anslått at det finnes cirka 170 millioner domestiserte vannbøfler i verden, hvorav cirka 97 prosent befinner seg i Asia. Forholdet mellom sumpbøffel og elvebøffel er ukjent, men sumpbøffel har en mer østlig distribusjon. Typen er introduserte til en rekke land utenfor Asia, spesielt i det fuktige tropiske og subtropiske beltet.
Vannbøffelen livnærer seg først og fremst på ferskt gress og lever i vill tilstand i fuktige gressområder, sumper og lignende terreng.
Inndeling Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.
Bovidae, kvegfamilien Bovinae, oksedyr Bovini Pseudorygina Bubalina, bøfler Bubalus, asiatiske bøfler B. bubalis, tam vannbøffel B. b. var. kerabau, sumpbøffel (domestisert, 48 kromosomer) B. b. var. bubalus, elvebøffel (domestisert, 50 kromosomer) B. arnee, vill vannbøffel B. mindorensis, mindorobøffel (monotypisk) B. depressicornis, anoabøffel (monotypisk) B. quarlesi, fjellanoa (monotypisk) Syncerus, afrikanske bøfler
Bruksområder Mozzarellaost fremstilles i Italia av melk fra domestisert vannbøffel. Ekte mozzarella av bøffelmelk kalles Mozzarella di bufala. Khoo kheer er indiske drikke av melk fra bøffel. Visse eksklusive bilmodeller benytter bøffelskinn som tilbehør. Vannbøffelhorn ble benyttet som råmateriale for bakre kompressjonslag av asiatisk komposittbue, for hårkam, og for munnstykke til ney.
Referanser José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 596–609. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
Kaul, R., Williams, A.C., rithe, k., Steinmetz, R. & Mishra, R. 2019. Bubalus arnee. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T3129A46364616. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T3129A46364616.en. Accessed on 27 January 2025.
Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
Eksterne lenker
Kategori:Kvegdyr Kategori:Bufe Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné