«Liti Kjersti og Bergekongen» er en folkevise fra Telemark. Den blir klassifisert som middelalderballade i undergruppen «naturmytisk ballade» fordi den forteller om møte med et overnaturlig vesen. I TSB katalogen har den typenummer A 54. Visa finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. En skotsk ballade ligger tett opp til denne (Hind Etin, Child nr. 41).
Visa forteller om Liti Kjersti (navnet kan variere) som har barn med Bergekongen. Da mor hennes oppdager det, kommer Bergekongen for å hente henne. Der får hun en glemselsdrikk (villarkorn) som gjør at hun glemmer menneskeverdenen, slik Homer forteller at den skjønne Helene ga Odyssevs' sønn Telemakhos et middel for å glemme, og trollkvinnen Kirke likeså mot Odyssevs og mennene hans; begge midler skulle få menn til å glemme sine hjem og dem som ventet på dem der.Marissa Henry: Witchy Woman: Power, Drugs, and Memory in the Odyssey, 2012, UC Berkeley
Denne balladen er en av de visene som klart viser problemene med typologisering av muntlig tradisjon. Visa «Veneliti og Bergekongen» forteller den samme historien og blir også typologisert som A 54. Visa «Liti Kjersti narrar Bergekongen» er egentlig også en versjon av samme vise, men har fått sitt eget typenummer A 58. Forskjellen kommer i de siste strofene. I denne visa lurer hun Bergekongen og rømmer hjem til mor. En annen versjon har også fått eget typenummer. I «Jomfrua spiller harpe» er ikke kjæresten hennes et overnaturlig vesen, men en menneskelig konge. Dermed blir visa også plassert blant ridderballadene med typenummer D 115.
I norsk tradisjon er visa om «Margit Hjukse» en egen vise, men siden den ligger tett opp til den svenske versjonen av A 54, blir den typologisert sammen med «Liti Kjersti og Bergekongen».
«Liti Kjersti og Bergekongen» er en av de norske balladene som er dokumentert i flest varianter. Det betyr at den har vært svært populær. Det er også registrert en rekke melodier til visa, men den som oftest blir trykt i sangbøker er en melodi Olea Crøger skrev opp etter Tomine Finkenhagen til ei tekst av Tor Brynjulf og fluga (TSB F 67). Det må være Lindeman som har lånt denne melodien til Liti Kjersti på grunn av sammenfallende refreng.
I 1903 utga Hulda Garborg et skuespill bygget på folkevisa, kalt Liti Kersti.<ref>[https://www.ark.no/produkt/boker/skjonnlitteratur/sovande-sorg-liti-kersti-9788279901600 Hulda Garborg: Liti Kersti]</ref> Senere satte komponist Arne Eggen toner til teksten.
Innspillinger Anne Marit Jacobsen sang den på Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr''. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392.
Referanser
Kategori:Norske folkeviser