Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»),Oppslagsordet «pluskvamperfektum» i Store norske leksikon (fri gjenbruk) er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk. Formen brukes der man ønsker å uttrykke at en handling allerede var avsluttet og hadde gitt et resultat før et gitt tidspunkt i fortiden.
Preteritum perfektum er en sammensatt verbalform der hjelpeverbet «ha» eller «være» i konstruksjonen står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp.Oppslagsordet «preteritum perfektum“ i Det norske akademis ordbok Eksempler på denne grammatikalske konstruksjonen er han hadde gått eller han var gått (jamfør han har/er gått i presens perfektum).
I bokmål bøyes verb etter følgende mønster:Oppslagsordet «verb» i Store norske leksikon (fri gjenbruk)
Presens: leser Preteritum: leste Presens perfektum: har lest Preteritum perfektum: hadde lest Presens futurum: skal lese Preteritum futurum: skulle lese Presens futurum perfektum: skal ha lest Preteritum futurum perfektum: skulle ha lest Imperativ: les!
Infinitiv: å lese Presens partisipp: lesende Perfektum partisipp: lest
Se også Presens perfektum, konstruksjon der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp og markerer at handlinga er avsluttet Preteritum perfektum futurum (annen kondisjonalis), konstruksjon som uttrykker at handlinga under gitte betingelser skulle eller ville ha funnet sted
Referanser
Kategori:Grammatikk Kategori:Latinske ord og uttrykk