thumb|250px|Skandinavismen som politisk visjon i en propagandaillustrasjon fra 1848, da norske og svenske frivillige støttet det danske broderfolket i første slesvigske krig mot tyskerne. Både det norske og svenske flagget har unionsmerket. Skandinavias historie er historien om de skandinaviske monarkiene Danmark, Norge og Sverige. Forhistorisk tid thumb|Helleristning ved Stein sør for Moelvright|300px I det trefylte Skandinavia var de ikke noe stort behov for å lage verktøy av mineraler. Derfor er det den dag i dag ikke mange funn fra den skandinaviske steinalderen, bronsealderen eller jernalderen, bortsett fra et begrenset antall verktøy laget av stein, bronse og jern, noen få smykker og andre pyntegjenstander samt gravrøyser. Det eksisterer derimot en viktig samling av utbredte steintegninger, kjent som helleristninger.
Steinalderen
Paleolitikum
Da isen trakk seg tilbake, i perioden som kalles paleolitikum, begynte reinsdyr å gresse på slettene som befinner seg i det som nå er Danmark og det sydlige Sverige. Her eksisterte Ahrensburgkulturen, stammer som jaktet i 100 000 km² store landområder og bodde i tipier på tundraen. I disse områdene var det ikke mange trær ut over arktisk hvit bjørk og rogn, men nåletrærne ble langsomt utbredt.
Mesolitikum
I det 7. årtusen f.Kr., når reinsdyrene og de som jaktet på dem var begynt å trekke mot det nordlige Skandinavia, var det vokst opp skoger rundt omkring. En kultur kalt Maglemosekulturen levde i Danmark og det sydlige Sverige, og nord for dem, i Norge og det meste av det vestlige Sverige, oppsto Fosna-Hensbackakulturen som hovedsakelig levde langs de riktvoksende skogene. Ved å bruke ild, båter og steinverktøy kunne disse steinaldermennesker overleve i det nordlige Europa. De nordlige jegere/samlere fulgte hjordene og laksestimene sydpå om vinteren og nordpå når det ble sommer igjen.
Disse tidlige folkeslagene hadde kulturelle tradisjoner meget lik dem som i våre dager kjennes i de nordligste regionene – områder som Finland, Russland og over Beringstredet til den nordligste delen av Nord-Amerika (med deler av nåtidens Alaska og Canada).
Opp gjennom det 6. årtusen f.Kr. var det sydlige Skandinavia dekket av frodige skoger. I disse skogene fantes forskjellige dyrearter, slike som urokser, visenter, elg og hjort. De lokale stammene, kalt Kongemosekulturen, levde av disse dyrene. På samme måte som deres forgjengere jaktet de også sel og fisket i de fiskefylte farvannene. Nord for Kongemosefolket levde andre jegere og samlere i det meste av det sydlige Norge og Sverige, kalt Nøstvet- og Lihultkulturen, etterkommere av Fosna-Hensbackakulturen. Disse kulturene jaktet fortsatt på slutten av det 6. årtusen f.Kr., hvor Kongemosekulturen ble avløst av Ertebøllekulturen sydpå.
Neolitikum
Gjennom det 5. årtusen f.Kr. lærte Ertebøllefolket å lage leirgjenstander fra nabostammer sydpå, som var begynt å dyrke opp jorden og holde husdyr. Snart begynte Ertebøllefolket også å dyrke jorden, og omkring 4000 f.Kr. ble de en del av den megalittiske traktbegerkulturen.
Gjennom det 4. årtusen f.Kr. bredte disse traktbegerstammene seg inn i Sverige opp til Uppland. Nøstvet- og Lihultstammerne lærte nye teknologier av de fremrykkende jordbrukerne, riktignok ikke landbruk, og ble til gruvekeramisk kultur mot slutten av det 4. årtusen f.Kr. Disse gruvekeramiske stammene stoppet jordbrukernes fremmarsj og tvang dem sydpå inn i det sydvestlige Sverige. Noen mener at jordbrukerne ikke ble drept eller jaget bort, men i stedet frivillig ble en del av den gruvekeramiske kulturen. Minst én boplass later således til å ha vært blandet, nemlig Alvastraboplassen.
Bronsealderen Skandinavia nådde bronsealderen forholdsvis sent sammenlignet med resten av Europa via handel. Allikevel kan skandinaviske funn fremvise omfattende og velbevarte gjenstander av ull, tre og importert bronse og gull fra Sentral-Europa. I denne perioden oppsto den første kjente høytstående sivilisasjon i området. Skandinavene overtok mange symboler fra Sentral-Europa og middelhavsområdet samtidig med at de skapte nye stilarter og gjenstander. Man har sporet trekk fra den mykeniske, fønikiske og oldegyptiske kulturen samt Villanova-kulturen blant de mulige påvirkningene i skandinavisk kunsthåndverk fra denne perioden. Bakgrunnen for disse påvirkningene menes å stamme fra handelen med rav, og det er i mykenske graver fra perioden funnet rav fra Østersjøen. Adskillige helleristninger viser skip, og de store steinformasjonene kalt steinskip viser tydelig at sjøfart spilte en viktig rolle i datidens liv. Mange helleristninger viser skip som med rimelighet kan stamme fra middelhavsområdet.
Mange gravhauger og helleristningsfelter stammer også fra denne perioden, hvis betydning fortsatt er uklar. Likedan er det funnet adskillige gjenstander av bronse og gull. De grove trekkene i helleristningene sammenlignet med bronsearbeidene har gitt anledning til en teori om at de ble skapt av forskjellige kulturer eller sosiale grupper. Det eksisterte ikke noe skriftspråk i de nordiske landene i bronsealderen.
Etter å ha sett lignende helleristninger i Qobustan-området i Aserbajdsjan fremla historikeren Thor Heyerdahl en spekulativ teori om at opprinnelsen til den skandinaviske befolkningen kan spores til området som nå kjennes som Aserbajdsjan. Han foreslo også at den øverste nordiske guden, Odin, var en historisk skikkelse som kom til Skandinavia fra Aserbajdsjan.Scandinavian Ancestry Tracing Roots to Azerbaijan 300px|right Den nordiske bronsealderen var karakterisert ved et relativt varmt klima (i sammenligning med middelhavsområdet). Det muliggjorde en relativt stor befolkningstetthet, men dette tok slutt i forbindelse med en klimaendring i form av mer nedbør og kulde (det har blitt foreslått at begrepet fimbulvinter stammer fra denne perioden), og det er svært sannsynlig at klimaet sendte de germanske stammene mot sør til det sentrale Europa. I denne perioden kan det synes som om skandinavene hadde innflytelse på de østeuropeiske kulturene, og i Jordanes' Getica nevner forfatteren at goterne stammet fra Skandinavia (eller «Scandza», som han kalte det). Tilsvarende skal flere andre østgermanske stammer ha hatt skandinavisk opprinnelse, blant annet langobarder, burgundere og herulere. Dette er i tråd med at det i oldtiden var en utbredt oppfattelse av at Norden var nasjonenes skjød.
Førromersk jernalder thumb|right|Bosetningsregioner i Norden i Romersk jernalder og folkevandringstid. Kartet viser at minst 13 småkongeriker eksisterte i perioden tidlig jernalder (c. 0-600 AD). Kartet er basert på analyser ved Universitetet i Umeå. Laget av Leos vän. Den nordiske bronsealderen ble avsluttet med det kaldere og fuktigere klimaet. Fra denne perioden er det smått med arkeologiske funn. Det er også i denne perioden at de germanske stammene begynner å bli kjent i middelhavsområdet og hos romerne.
I begynnelsen var jernet en luksusartikkel som ble brukt til smykker. De første gjenstandene var nåler, men det er også funnet sverd og segl. Bronse ble fortsatt brukt i hele perioden, men mest til smykker. Tradisjonene fra bronsealderen fortsatte, men det kom sterke påvirkninger fra Hallstatt-kulturen i Sentral-Europa. Man fortsatte bronsealdertradisjonen med å brenne de avdøde og legge asken i urner. Det er her snakk om urnemarksperioden. Mot slutten av perioden spredte påvirkninger fra den sentraleuropeiske La Tène-kulturen seg til Skandinavia over det nordvestlige Tyskland, og det er funn fra denne perioden i mange områder i det sydlige Skandinavia. Fra denne tiden har arkeologer funnet sverd, skjoldbukler, spydspisser, sakser, segl, tenger, kniver, nåler, spenner, kjeler etc. Bronse ble fortsatt brukt til halssmykker og kjeler i en stil som er fortsatt fra bronsealderen. Et av de mest imponerende funnene er Dejbjergvognen fra Ringkøbing-egnen, en firhjulet trevogn med bronsebeslag.
Romersk jernalder Mens mange germanske stammer opprettholdt fast kontakt med Romerriket i form av deres kultur og militære tilstedeværelse, befant det meste av Skandinavia seg i den ytterste periferi av den latinske verden. Med unntak av enkelte henvisninger til sveerne og göterne forble Skandinavia ubeskrevet hos romerske forfattere.
I Skandinavia var det stor import av varer, så som mynter (det er funnet mer enn 7 000), kar, bronsefigurer, glassbegere, lakkspenner, våpen etc. Videre var mønstre på metallgjenstander og leirkar tydelig romersk preget. Man støtte også for første gang på ting som sauesakser og spillebrikker. I det 3. og 4. århundre ble det også innført teknologier fra germanske stammer som hadde slått seg ned på nordsiden av Svartehavet, så som runer.
Fra perioden kjenner man mange funn av moselik i Danmark, Schleswig og det sydlige Sverige. Sammen med likene fantes også våpen, husholdningsgjenstander og ullklær. I Nydam Mose i Schleswig er det funnet store robåter fra det 4. århundre.
Mange ble begravet uten å ha blitt brent i de første 3 århundrer, men tradisjonen med likbrenning vendte tilbake igjen.
I det 5. og 6. århundre ble gull og sølv mer og mer vanlig. Tiden var preget av germanske stammers plyndringer av Romerriket, og skandinaver brakte gull og sølv med herfra. En ny jernalder var i ferd med å bli etablert i det nordlige Europa: Germansk jernalder.
Germansk jernalder Perioden etter Romerrikets fall kalles den germanske jernalder og deles opp i eldre germansk og yngre germansk jernalder, i Sverige kjent som Vendeltiden (550-800) med rike gravfunn i området omkring Mälaren. Eldre germansk jernalder er den perioden hvor daner dukker opp i historien som – ifølge Jordanes – stammer fra sveerne, som hadde overtatt etter herulerne. Jordanes skal ha vært av gotisk herkomst og endte som munk i Italia. Hans verk "De origine actibusque Getarum", om goternes opprinnelse og dåd, forfattet ca. 550 e.Kr. gir opplysninger om den store øya Scandza, som goteme skal stamme fra. Han regner opp stammer som bor her, blant disse er adogit som bor nordligst av alle med 40 døgns midnattssol. Etter adogit kommer screrefennae og suehans som også bor mot nord. Screrefennae flyttet mye og forsto ikke å frembringe markens grøde, men livnærte seg ved jakt og fugle egg. Suehans var en bofast stamme som hadde gode hester liksom thuringerne og drev pelsdyrjakt for å kunne selge skinn. Her var det for langt mot nord til korndyrking. right|300px
Prokopios, ca. 550 e.Kr., beskriver også et primitivt jegerfolk som han kaller skrithifinoi. Disse ynkelige skapningene hadde hverken vin eller korn, for de dyrket ikke jorden. "Både menn og kvinner driver uavlatelig bare jakt; de mektig store skogene og fjellene der gir dem en uendelig mengde vilt og andre dyr." Screrefennae og skrithifinoi er vel samene som ofte har fatt betegnelser som skridfinner, som trolig er en senere avledet form fra skrithibinoi eller noen lignende stavemåte. De to gamle betegnelsene, screrefennae og skrithifinoi, har nok trolig ikke sin opprinnelse i betydning av hverken skiløper eller finne. Videre i Jordanes' etnografiske beskrivelse av Scandzas følger flere folkestammer og blant disse er finnaithae "som alltid var klare til strid", mixi evagre og otingis som skulle ha levd som ville dyr i fjellhuler, "utenfor dem" bodde osthrogotb, raumariciae, ragnaricii, finni, vinoviloth og suetidi som skulle være stautere enn andre folk.
I forbindelse med Romerrikets fall fløt store mengder gull til Skandinavia, og det er fremragende gullsmedarbeider fra denne perioden. Gullet ble blant annet brukt til pynt på skjeder og brakteater. Spesielt kjent er gullhornene fra Gallehus.
Etter oppløsningen av Romerriket ble gull sjeldnere, og skandinavene begynte å lage gjenstander av forgylt bronse med flettemotiver av dyr i skandinavisk stil. I den tidlige perioden er dyrene i motivene riktig naturtro, mens de i den senere perioden blir til mer kompliserte former i flettede og sammenblandede kanter, noe som senere også kjennes fra vikingtiden.
Vikingtiden