Magnus Lagabøtes bylov ble lovvedtatt for Bergen i 1276 i kong Magnus Lagabøtes styretid. Det kom også egne redaksjoner av byloven for Oslo, Trondheim og Tønsberg omtrent på samme tid, uten at det vites nøyaktig årstall for når disse ble vedtatt. Byloven tok utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov vedtatt i 1274 og Bjarkøyretten – hvorav Nidaros bjarkøyrett regnes som den eldste i Norden, også kjent som Trondheims gamle bylov. Audun Hugleiksson var medvirkende ved utformingen av loven.
Magnus Lagabøtes bylov hadde egne regler og forordninger som gjaldt kaupstadene, den gang bedre kjent som bjarkeyar, jamført med landsloven. De lovene som gjaldt landsbygda ble utelatt. Lands- og Bylovene var utvilsomt mer kjent og utbredt enn alle andre verdslige åndsverk i Norge i seinmiddelalderen.
Lovene ble overlevert muntlig under streng justis. Rett skulle være rett. I dag finnes Byloven i 25 håndskrifter, for det meste som utfyllende tillegg til Landsloven.
Ifølge byloven ble byen styrt av bymøtet eller bytinget der alle byens «husfaste menn» møttes tre ganger om året. I tillegg skulle det være et råd, vanligvis tolv menn. Rådet ble ledet av en gjeldker, senere kalt byfogd.
Se også Magnus Lagabøtes landslov
Litteratur
Referanser
Kategori:Norsk rettshistorie Kategori:Bergens historie Kategori:Oslos historie Kategori:Trondheims historie Kategori:Tønsbergs historie