Accademia Nazionale dei Lincei (etter argonauten Lynceus fra gresk mytologi og samtidig ordpill på italiensk linceo = «gaupe», «de gaupeaktiges akademi» [underforstått de skarpøydes akademi]), er et italiensk naturvitenskaplig akademi som holder hus i Palazzo Corsini ved Via della Lungara i Trastevere i Roma. En viktig hensikt ved opprettelsen var å bekjempe aristotelisk vitenskapsforståelse. Dets motto var fra begynnelsen Sagacius ista («skarpere enn denne»), satt under et bilde av en hvit gaupe.
Opprettelse Akademiet var den første private institusjon til fremme av naturvitenskapene. Det ble opprettet i 1603 i Roma som Accademia dei Lincei av adelsmannen og prinsen Federico Cesi av Acquasparta, og hans venner Anastasio de Filiis, Francesco Stelluti og Johannes van Heeck. Cesi var den gang bare 18 år gammel – det var først senere han skulle gjøre sin forskerinnsats. Akademiets møtested var i grunnleggerens private residens. Der bodde også de første fire–fem medlemmer, i et tett – nærmest monastisk – fellesskap, der prins Celi stod for anskaffelse av bøker og laboratorieutstyr. Imidlertid ble de kastet ut av Federicos far, som ikke likte det han oppfattet som kultlignende ved gruppe, og etter det ble de tildels spredt og holdt kontakten ved korrespondanse.
Tidlige medlemmer Federico Cesi – grunnlegger Giovanni Demisiani – gresk teolog, kjemiker, matematiker, utmyntet navnet teleskop Anastasio de Filiis – polyhistor Johannes Van Heeck – nederlandsk medisiner Giambattista della Porta – polyhistor og forfatter Adam Elsheimer – tysk kunstner Giovanni Faber – matematiker, utmyntet navnet mikroscop Galileo Galilei – matematiker, astronom Johann Schreck – tysk jesuitt, polyhistor, astronom, matematiker, dro som misjonær til Kina Francesco Stelluti – matematiker Nicola Antonio Stigliola – filosof, boktrykker, arkitekt, medisiner Luca Valerio – matematiker Carlo Sini – filosof kardinal Francesco Barberini (en nevø av den senere pave Urban VIII) og hans sekretær Cassiano dal Pozzo
Senere utvikling Etter grunnleggerens død i 1630 avtok akademiets betydning. Etter opp- og nedturer ble det i 1840 nedlagt av pave Gregor XVI, men kor etter gjenopprettet: I 1847 grunnla pave Pius IX Pontificia Accademia dei Nuovi Lincei. Dette vitenskapsakademi delte seg i 1870, etter Italias erobrinmg av Kirkestaten, i to – det italienske kongelige akademiet fikk navnetReale Accademia dei Lincei, og det pavelige fikk senere navnet Pontificia Accademia Romana dei Nuovi Lincei.
Ettersom medlemmene av det kongelige Accademia dei Lincei for det meste var reserverte overfor fascismen, opprettet Mussolini i 1926 Accademia d'Italia, som Accademia dei Lincei ble forent med i 1939. Benedetto Croce forslag i august 1943, altså etter det fascistiske regimes gjennomgrudd, om å gjenopprette det gamle akademi, kunne ikke virkeliggjøres før i 1944. Og dette akedemiet består fremdeles, under navnet Accademia Nazionale dei Lincei.
Litteratur Stillman Drake: «The Accademia dei Lincei», i: Science Nr. 151 11. mars 1966, s. 1194 ff. Pietro Redondi : Galilei – der Ketzer, München, Verlag C. H. Beck, 1989, ISBN 3-406-33981-6. David Freedberg: The Eye of the Lynx. Galileo, his friends and the beginning of modern natural history. Chicago, London 2002. E. Schettini Piazza: «Die erste Accademia dei Lincei (1603–1630)», i: Barock im Vatikan. Bonn 2006. s. 460–461.
Referanser
Eksterne lenker Accademia Nazionale dei Lincei – Offisiell nettside Accademia Nazionale dei Lincei, Roma Firehundreårsjubileet i 2003 av «Comitato Nazionale per le celebrazioni del IV centenario della fondazione dell'Accademia dei Lincei» Annuario elettronico 2011 PDF (1,99 MB), Monumenti antichi, Digitalisat der UB Heidelberg
Kategori:Vitenskapsakademier Kategori:Roma Kategori:Rione Trastevere Kategori:Etableringer i 1603 Kategori:1600-årene i Italia