Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.
Liv og virke Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe. Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.
Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.
Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925, som representant for Frisinnede Venstre.Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922. Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag. At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen. miniatyr|Peder Kolstads regjering med Lindboe øverst til høyre Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre. Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.
Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946. Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.
Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.
Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundets tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, i 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden, i 1950.
Forfatterskap Privat rettergang. Tanum forlag, 1944 Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961 Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965
Utmerkelser Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden. Fotnoter
Referanser
Litteratur Nekrolog, Verdens Gang, 9. mars 1967.
Eksterne lenker
Asbjørn Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
Kategori:Norske justisministre Kategori:Sp-statsråder Kategori:Norske statsråder 1905–1940 Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim Kategori:Lokalpolitikere fra Frisinnede Venstre Kategori:Fylkesmenn i Nord-Trøndelag Kategori:Sorenskrivere Kategori:Norske høyesterettsadvokater Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Trondheim kommune