Pythia

thumb|upright=1.4|Pytia ved orakelet i Delfi, maleri av Camillo Miola (Biacca), 1880. Pythia (gammelgresk: Πυθία, Pȳthía) var tittelen på Apollons yppersteprestinne ved oraklet i Delfi. Hun fremførte oraklene som deretter ble tolket av prester. Tittelen «pythia» er den kvinnelige formen av Pȳthiós,«Pythia», Dictionary.com som i myten var det opprinnelige navnet på Delfi. Grekerne satte stedsnavnet i tilknytning til verbet πύθειν (pýthein, «å råtne»), som refererer til lukten fra monsteret Python da det gikk i forråtnelse etter å være drept av Apollon.Homerisk hymne til Apollon, 363–69.

Pythia er kjent senest fra 800-tallet f.Kr.,Morgan, Catherine (1990): Athletes and Oracles: The Transformation of Olympia and Delphi in the Eighth Century BC. Cambridge University Press; s. 148. (men enkelte daterer helligdommen så tidlig som 1400 f.Kr.),«The Greeks - The Oracle at Delphi», Pbs.orgWhipps, Heather (31. oktober 2006): New Theory on What Got the Oracle of Delphi High, Livescience.comDelphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors, National Geographic Science. 14. august 2001. Arkivert fra originalen 8. mars 2021. og ble mye omtalt for hennes profetier uttalt under guddommelig besettelse (enthusiasmos, ἐνθουσιασμός)«enthusiasm (n.)», Online Etymology Dictionary av Apollon. Den pytiske prestinnen ble framtredende ved slutten av 600-tallet f.Kr. og fortsatte å bli konsultert fram til slutten av 300-tallet e.Kr.Scott, Michael (2015): Delphi: A History of the Center of the Ancient World. Princeton University Press, ISBN 978-0691169842; s. 30. I denne perioden var oraklet i Delfi grekernes mest prestisjetunge orakel, og Pythia dermed blant de mektigste kvinnene i den greske verden. Oraklet er en av de best dokumenterte religiøse institusjonene i antikkens Hellas. Orakelet er nevnt av blant andre Aiskhylos, Aristoteles, Klemens av Alexandria, Diodorus, Diogenes, Evripides, Herodot, Julianus, Justinus, Livius, Lucanus, Nepos, Ovid, Pausanias, Pindaros, Platon, Plutark, Sofokles, Strabon, Tukydides og Xenofon.

Detaljer om Pythias metoder er særdeles knappe. Antikkens skribenter, fra 500- til 300-tallet f.Kr., behandlet prosessen som så generell kunnskap at den ikke trengte å utdypes. De som senere diskuterte oraklet i detalj, fra 100-tallet f.Kr. til 300-tallet e.Kr., forklarer seg motstridende.Scott (2015), s. 11. Plutark som selv var prest ved tempelet, hevdet at hun profeterte etter å ha pustet inn damper; andre tilføyer at dampen steg opp fra en kløft i fjellet;Dephic oracle's lips may have been loosened by gas vapors,] National Geographic</ref> andre igjen at hun snakket vrøvl som prestene omtolket til profetier i daktylisk heksameter bevart i gresk litteratur.Farnell, Lewis (1907): The Cults of the Greek States, bind IV, s. 189. Sitat: «But all this came to be merely considered as an accessory, leading up to the great moment when the Pythoness ascended into the tripod, and, filled with the divine afflatus which at least the latter ages believed to ascend in vapour from a fissure in the ground, burst forth into wild utterance, which was probably some kind of articulate speech, and which the Ὅσιοι [Osioi], 'the holy ones', who, with the prophet, sat around the tripod, knew well how to interpret. ... What was essential to Delphic divination, then, was the frenzy of the Pythoness and the sounds which she uttered in this state which were interpreted by the Ὅσιοι [Osioi] and the 'prophet' according to some conventional code of their own.» Joseph Fontenrose og Lisa Maurizio hevder derimot at antikke kilder forklarer seg enslydende om at Pythia snakket forståelig, og fremsa oraklene med sin egen stemme.Fontenrose (1978), s. 196–227; Maurizio (2001), s. 38–54. Herodot på 400-tallet f.Kr. beskrev Pythia som snakker i daktyliske heksametre.Mikalson, Jon D. (2003): Herodotus and Religion in the Persian Wars. Univ of North Carolina Press, ISBN 9780807827987; s. 55.Herodot (1920): The Histories. Overs. A.D. Godley, Harvard University Press. Bok 1, kapittel 65. thumb|upright|left|Prestinnen i Delfi (1891), framstilt av John Collier, hvor Pythia er inspirert av pneuma som steg opp fra hvor hun satt på en tripod. Orakelets prestinne og praksis Ifølge tradisjonen var Fimonoi, Apollons egen datter, den første Pythia, og senere tok flere samme navn til hennes ære. Hun skal også ha vært den som fant på å svare i heksameter, og introduserte utsagnet «Kjenn deg selv». Pausanias derimot hevder at den første Pythia het Dafne.<ref>[https://pythiapili.eu/pythoness/ Pythoness, pythiapili.eu Men Fimonoi er en rent mytisk skikkelse uten hold i virkeligheten;Bernhard Kytzler: Frauen der Antike (s. 143), forlaget Patmos, 2001, ISBN 3-491-69043-9 likeså Xenokleia som var Pythia da Herakles kom til henne fordi han var plaget av mareritt etter å ha drept kongesønnen Ifitos mens denne var hans gjest. Sjokkert over dette bruddet på gresk gjestevennskap nektet Xenokleia å hjelpe Herakles, hun svarte bare: «Du drepte gjesten din, jeg har intet orakel for slike som deg.»Robert Graves: Greek Myths, bind 2 (s. 159), Penguin Books</ref> Herakles tok dette dårlig og rev til seg skammelen hennes, som han ikke ville gi henne tilbake før han hadde fått svar.Pausanias: Periegesis, bok 10: «Delfinerne har skrevet at da Herakles konsulterte orakelet, ville ikke prestinnen Xenokleia svare på grunn av drapet på Ifitos; da tok han stolen og bar den bort...» thumb|Kong Aigevs konsulterer Pythia, som sitter på et sete formet som skål, støttet opp av en trefot. Attisk rødfigur kylix fra Vulci (Italia), 440-30 f.Kr. av Kodros-maleren. thumb|Lykurgos av Sparta konsulterer Pythia, maleri av Eugène Delacroix (1835-45). Drømmer, spådommer, jærtegn og varsler ble tatt på alvor av antikkens grekere og opplevd som gudegitt. Problemet var å tolke dem riktig. Man kunne henvende seg til en mantis, en seer eller spåmann, som nøt en viss anseelse der de opererte i okkulte og magiske aspekter tilknyttet gresk religion, men vekket også skepsis og avsmak.Waterfield (2018), s. 128 Oraklene hadde derimot langt høyere status, og de mest kjente i den greske verden lå i Kumae (Apollon) i Sør-Italia, Dodona (Zevs) i Nordvest-Hellas, Didyma (Apollon) nær Miletos, Klaros (Apollon) nær Kolofon, Olympia (Zevs) vest på Peloponnes, og først og fremst orakelet i Delfi.Waterfield (2018), s. 128

Vanligvis var en kvinne gudens stemme, slik som Pythia i Delfi eller den kumeiske sibyllen. Transen kan ha vært fremkalt av gasser som sivet opp fra revner i berggrunnen, f.eks. etylen eller metan, CO2 og H2, som følge av seismisk aktivitet. Historikeren Robin Waterfield avviser at damp var involvert, og dette er en myte hentet fra antikkens grekerne selv, i et forsøk på å rasjonalisere hva som skjedde. Sprekker i fjellet lå angivelig under tempelgulvet, og damp ville oppløses i møte med luft.Waterfield (2018), s. 129 I alle kjente orakler rundt Middelhavet falt presteskapet inn i lett transe når de avga spådommer.

Lite er kjent om hvordan prestinnen ved Delfi ble valgt, men Pythia kan ved sin forgjengers død ha blitt utnevnt av et prestinnelaug der alle bodde i Delfi og var pålagt å føre et nøkternt liv med godt omdømme.Broad, W.J. (2007), s. 31-32Parke, Herbert W. (1939): History of the Delphic Oracle, B. Blackwell; Parke, Herbert W.; Wormell, D.E.W. (1956): The Delphic oracle, bind 1, Oxford, Blackwell. Boken forsøke den kompliserte gjenoppbyggingen av oraklets institusjoner; en nylig sammenligning av utvelgelsesprosessen i Delfi med orakler fra det nære østen er en del av Huffman, Herbert B. (2007): «The Oracular Process: Delphi and the Near East», Vetus Testamentum 57(4), s. 449–460. Selv om noen var gifte kvinner, opphørte familieansvar, ekteskap og individuell identitet når de gikk inn i rollen som Pythia. I orakelets storhetstid kan Pythia ha vært en kvinne valgt fra en innflytelsesrik familie, godt utdannet innen geografi, politikk, historie, filosofi og kunst. I senere perioder ble imidlertid bondekvinner fra lavere klasser uten utdannelse ha blitt valgt til rollen, noe som kan forklare hvorfor profetier i pentameter eller heksameter fra tidlig periode senere gjengis i prosa. Men prestinnens svar kunne omtolkes i heksameter av en prest.Godwin (1876), s. 11. Arkeologen John Hale hevder at Pythia kunne komme både fra aristokrati og bondefamilier; kunne være ung eller gammel, rik eller fattig, lærd eller ulærd.John Hale i et intervju i radioprogrammet «The Ark», ABC.net.au 9. januar 2005. Avskrift tilgjengelig.

Å bli utnevnt til Pythia var en ære og respektabel karriere for greske kvinner, som ellers hadde liten frihet. Prestinner, i motsetning til greske kvinner generelt, nøt stor frihet og slike privilegier som skattefrihet, deltakelse ved offentlige arrangementer, rett til å eie eiendom, et bredt spekter av plikter avhengig av sin tilhørighet, og ofte gullkroner.Broad, W.J. (2007), s. 32

I Delfi fikk orakelet spørsmål i to former: Enten skulle de besvares med «ja» eller «nei», eller med et lengre svar. De sistnevnte kunne stilles bare en gang i måneden. Køsniking for å komme inn til prestinnen lot seg gjøre om man ga rike gaver. Enkeltpersoner ønsket svar på personlige spørsmål, mens bystater (polis) oppsøkte orakelet før alvorlige avgjørelser, som opprettelsen av en oversjøisk koloni, gå i krig eller inngå fred, dyrke en ny guddom eller helt, eller det kunne være spørsmål om årets avling. Kanskje rådførte man seg helst med orakelet i tilfeller hvor den som spurte, ønsket å slippe å ta ansvar for beslutningen. På 300-tallet f.Kr. var greske bystater knyttet nærmere sammen gjennom felles fredsavtaler og allianser mot ytre fiender, og henvendelsene til Delfi avtok dermed betydelig.Waterfield (2018), s. 130

Å henvende seg til Pythia innebar mer eller mindre å akseptere orakelet. Tidvis kom svaret i form av en gåte, slik at mottaker selv måtte tolke svaret. En Pythia som het Aristonike («høyeste seier»), fikk i 410 f.Kr. under perserkrigene spørsmål fra Athen om krigens utfall. Hun svarte med et tolv linjers orakel som spådde persisk seier. Fortvilt ba athenerne om nok et orakel; hun ga dem da tolv linjer igjen, men nå med et forslag til redning, at Athen ville være trygt bak «en vegg av tre».Herodot: Historier, 7.142-143 De måtte da selv gjette om Aristonike hadde ment den gamle tømmerveggen rundt Akropolis, eller om hun omskrev en skipsflåte til «en vegg av tre». Themistokles satset på det siste, og sørget dermed for gresk seier i slaget ved Salamis.Bernhard Kytzler: Frauen der Antike (s. 29)

Herodot nevner også en annen Pythia ved navn, Perialla som måtte fratre etter å ha gjort skandale. Hun fikk spørsmål om spartanerkongen Aristons<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=ariston-bio-1 «Ariston av Sparta», perseus] sønn Demaratos«Demaratus», Britannica]</ref> faktisk var kongens biologiske sønn. Det lyktes for Demaratos' motstander Kleomenes I å vinne for seg en viss Kobon som klarte å presse Perialla til å gi et orakelsvar som var ufordelaktig for Demaratos. Han tapte dermed sin arverett til kongedømmet Sparta og slo seg sammen med perserkongen Darios I; men bedraget ble avslørt, Kobon forvist, og Perialla måtte oppgi sin stilling som orakel.Bernhard Kytzler: Frauen der Antike (s. 128-29) Herodot skriver at Kobon «overtalte» henne, så det er uklart om hun faktisk lot seg bestikke med penger.<ref>[https://www.thecollector.com/pythia-oracle-delphi/ Pythia og orakelet i Delfi, thecollector.com Kleomenes for sin del måtte flykte fra Sparta under damnatio memoriae.Paul Cartledge: Sparta and Lakonia (s. 130), ISBN 0-415-26276-3 thumb|upright|Omfalos, «verdens navle», nå i Delfis museum.