thumb|Senkakuøyenes beliggenhet mini|Kart som viser Japans og Kinas krav til økonomisk sone pluss området til Senkakuøyene og det omstridte gassfeltet.The Asia-Pacific Journal: Japan Focus, besøkt 18. september 2012. mini|Kart som viser avstander i området. Senkakuøyene () eller Diaoyu () er en omstridt gruppe ubefolkede øyer i Østkinahavet. De befinner seg 120 nautiske mil nordøst for Taiwan, 200 nautiske mil øst for det kinesiske fastlandet og 200 nautiske mil sørvest for den japanske øya Okinawa. Administrativt utgjør øyene en del av det japanske prefekturet Okinawa. De ble annektert av Japan i 1895, og etter Japans nederlag i andre verdenskrig var de okkupert av USA fra 1945 til 1972, da de ble overført tilbake til japansk kontroll. Også Folkerepublikken Kina og Republikken Kina gjør krav på øyene.
Øygruppen består av fem holmer og tre øde klipper, og har et samlet landareal på 6,16 km². Arealet til den største holmen er på 4,38 km². Til tross for den begrensede størrelsen har øyene seilt opp som et av de større stridsspørsmålene mellom Folkerepublikken Kina og Japan. Denne konflikten tilspisset seg i september 2012, og førte til store antijapanske protester i Kina. Havområdet rundt øyene er rikt på fisk, og man tror det kan finnes naturgass under sjøbunnen.
Historie mini|Uotsuri-jima, den vestligste i Senkakugruppen Øyene er nevnt i kinesiske kilder fra 1400-tallet. De ble da omtalt som Diaoyu i bøker som Reise i medvind () (1403)Tittel: Liang zhong hai dao zhen jing / [Xiang Da jiao zhu]. Utgave: Beijing : Zhonghua shu ju : Xin hua shu dian Beijing fa xing suo fa xing, 2000 nyopptrykk. Innhold: Shun feng xiang song--Zhi nan zheng fa. (順風相送--指南正法). ISBN ISBN 7-101-02025-9. ss. 96 og pp253 . Full tekst tilgjengelig her: wikisource. og Rapport fra den keiserlige utsendings ferd til Ryukyu () (1534). På de keiserlige kinesiske kartene fra Ming-dynastiet ble det kinesiske navnet for øygruppen, Diaoyu, og det japanske navnet for hovedøya, Uotsuri, brukt; begge betyr «fiske».
Den første beskrivelsen av øyene som ble utgitt i Europa, var i en bok importert av Isaac Titsingh i 1796. I hans lille bibliotek med japanske bøker fantes blant annet En illustrert beskrivelse av tre land av Hayashi Shihei.WorldCat, Sangoku Tsūran Zusetsu; alternate romaji Sankoku Tsūran Zusetsu Denne teksten, som ble gitt ut i Japan i 1785, beskrev kongedømmet Ryukyu.Cullen, Louis M. (2003). I 1832 støttet Royal Asiatic Society en posthum utgivelse av Titsinghs franske oversettelse.Klaproth, Julius. (1832).
Den første omtale av øyene på engelsk kom i 1848, da Edward Belcher utga en reisebeskrivelse av en tur med HMS «Sammarang».Suganuma, Unryu. (2001). Kommandør Belcher kommenterte at «navnene i denne regionen har blitt tatt med uten nøye vurdering.»Belcher, Edward. (1848). ; Belcher, . Belcher rapporterte om ankring ved Pinnacle Island i mars 1845.Belcher, ; sammendrag på side 317, «Den 16. forsøkte vi å observere Tia-usu. Vi kom på øya, men fravær av sol forhindret oss i å gjøre sikre observasjoner, og dårligere vær gjorde at vi måtte forlate øya.
I 1870–80-årene ble det engelske navnet Pinnacle Islands (tårnøyene) brukt om skjærene som er i tilknytning til den største øya Uotsuri-jima/Diaoyu Dao (ble da kalt Hoa-pin-su, 和平屿, «fredsøya»); Kuba-jima/Huangwei Yu (da kalt Ti-a-usu); og Taishō-jima/Chiwei Yu.Suganuma, ; Jarrad, Frederick W. (1873). Senere ble Pinnacle Islands brukt som navn på hele øygruppen.
mini|right|Japanske arbeidere ved fabrikken som foredlet sarda (makrell) på den største øya Uotsuri-jima rundt 1910.Ishigaki fishermen fret over Senkaku encroachment , Japan Times 8. desember 2010, besøkt 18. september 2012 mini|To av de omstridte øyene – Kita-Kojima (venstre) og Minami-Kojima (høyre) Øyene ble formelt annektert av Japan 14. januar 1895.Merk at denne dato er fem måneder før slutten av den første kinesisk-japanske krig.
Fra rundt 1900 etablerte den japanske forretningsmannen Koga Tatsushirō et foredlingsanlegg for sarda på øyene med 200 arbeidere. Denne virksomheten ble lagt ned i 1940, og øyene har siden vært ubebodde. I 1970-årene solgte Koga Tatsushirōs etterkommere Zenji og Hanako Tatsushirō de fire øyene til Kurihara-familien fra prefekturet Saitama. Under forutsetningen at Kuriharafamilien ikke skulle selge øyene videre med mindre det var til den japanske stat, eller offentlige organisasjoner.
Kunioki Kurihara eier Uotsuri, Kita-Kojima og Minami-Kojima. Kuniokis søster eier Kuba.Ito, Masami, Owner OK with metro bid to buy disputed Senkaku Islands, Japan Times, 18. mai 2012, ss. 1-2
Fra 1945 til 1972 Ryukyuøyene er øygruppen som strekker seg i en bue fra Kyushu, den sørligste av de store japanske øyene, til Taiwan. Den største øya er Okinawa. Etter slaget om Okinawa i juni 1945 ble Ryukyuøyene okkupert og styrt av det amerikanske forsvaret. Etter San Francisco-traktaten i 1952 fikk området lokal politisk makt, men var egentlig fortsatt okkupert og ble styrt av USAs sivile administrasjon av Ryukyuøyene.USA beholdt alle basene på øya. I 27 år var det amerikansk lov som gjaldt. Først i 1978 ble trafikkreglene endret fra høyrekjøring til venstrekjøring på Ryukyuøyene. I 1972 ble Senkakuøyene overført til japansk kontroll som en del av tilbakeleveringen av Okinawa, og øyene ble en del av prefekturet Okinawa.
I 1971 erklærte også myndighetene til Republikken og Folkerepublikken Kina at øyene tilhørte dem.Kyodo News: Senkaku purchase bid made official , Japan Times, 11. september 2012, s. 2
Etter 1972 Etter at styret ble overført til de japanske myndighetene, ble øyene lagt under administrasjonen til kommunen Ishigaki på Okinawa. De sentrale japanske myndighetene har imidlertid nektet Ishigaki å undersøke eller utvikle øyene.Ito, Masami: Jurisdiction over remote Senkakus comes with hot-button dangers , Japan Times, 18. mai 2012, s. 1 I 1979 ble øyene besøkt av en offisiell delegasjon på vegne av den japanske regjeringen. Delegasjonen besto av 50 vitenskapsfolk, offentlige tjenestemenn, og Hiroyuki Kurihara, en av eierne. Delegasjonen bodde på Uotsuri i rundt fire uker og undersøkte det lokale økosystemet, hvor de fant muldvarper og sauer, og studerte det maritime livet, for å se om øyene kunne befolkes av mennesker.Ito, Masami: Owner OK with metro bid to buy disputed Senkaku Islands, Japan Times, 18. mai 2012, ss. 1-2
I årene fra 2002 til 2012 betalte det japanske innenriks- og kommunikasjonsdepartementet Kurihara-familien en leie på 25 millioner yen årlig for å leie Uotsuri, Minami-Kojima og Kita-Kojima. Det japanske forsvarsdepartementet leier øya Kuba for et ukjent beløp. Kuba blir brukt av det amerikanske forsvaret som øvelsesområde for bombing fra fly. De japanske sentrale myndighetene eier Taisho-øya.Hongo, Jun: Tokyo's intentions for Senkaku islets , Japan Times, 19- april 2012, s. 2.
Tilspissing fra 2012 mini|Anti-japanske demontrasjoner i Kina i september 2012 mini|Kartet viser overlappende japanske og kinesiske luftforsvarssoner Fredag 14. september 2012 sendte Folkerepublikken Kina seks militære patruljebåter inn i det japanske territorialfarvannet ved øyene for å hevde sin suverenitet. Dette kom etter at den japanske regjeringen hadde bestemt seg for å kjøpe tre av øyene av den japanske familien Kurihara for rundt 150 millioner kroner,«Reports: Japan agrees to buy disputed islands from private landowner» The Washington Post, 5. september 2012 noe kineserne så på som en «sniknasjonalisering» av øyene.«Kina og Japan i heftig øy-krangel - USA ber landene roe seg ned» Aftenposten 17. september 2012 De kinesiske fartøyene trakk seg unna da Japan sendte inn sin kystvakt. Dette utløste omfattende anti-japanske opptøyer i Kina gjennom den følgende helgen, hvor både den japanske ambassaden i Beijing og japanske fabrikker og butikker ble angrepet blant annet med steinkasting. Dette var de mest omfattende demonstrasjonene i Kina på mange år.«Panetta to urge China and Japan to tone down dispute over islands» The Washington Post 16. september 2012
Den amerikanske forsvarsminister Leon Panetta var på en lenge planlagt reise i området og han ba partene om å besinne seg. USA er traktatforpliktet overfor Japan til å støtte landet militært om det blir angrepet, men amerikanerne har ikke offisielt uttalt om de anser disse øyene som japansk territorium. Amerikansk militær innblanding regnes som lite sannsynlig.Nicholas D. Kristof: Look Out for the Diaoyu Islands On the Ground (blogg), New York Times, 10. september 2012 Ambrose Evans-Pritchard: China, Japan and the world’s Agadir Crisis (1911) The Telegraph, 19. september 2012
19. september 2012 ble det meldt om omfattende hackerangrep mot nettsidene til sentrale japanske samfunnsaktører, som forsvars-, informasjons- og innenriksdepartementet, banker, høyesterett, teknologiinstituttet og store næringslivsbedrifter. Ifølge japansk politi kom disse angrepene fra Kina.«Dataangrep mot 19 japanske nettsider – sporene peker mot Kina» NRK 19. september 2012 Det ble fra kinesisk hold også truet med handelskrig,«Beijing hints at bond attack on Japan» The Daily Telegraph, 18. september 2012 og den politiske konfrontasjonen førte til at børsen i Tokyo falt betraktelig.«Kina truer med å strupe Japans økonomi» Dagbladet 19. september 2012
23. november 2013 erklærte Kina en luftforsvarssone over øyene. Sonen overlapper den japanske sonen. USA aksepterer ikke sonen og har sendt in B-52 bombefly som ikke har identifisert seg. USA har imidlertid meldt til sivile flyselskap at de skal melde i fra når de flyr inn i sonen.Blir det krig mellom Kina og Japan? besøkt 2. desember 2013
Suverenitetsstrid thumb|Grenser for økonomiske soner thumb|Japansk kart fra 1785 som viser at øyene er kinesiske. Fujian provinsen og Senkakuøyene har rød farge. På japansk bruker de det kinesiske navnet «Diaoyutai». Det japanske «Kumi» fjellet har gul farge det samme som Ryukyuøyene. Dette beviser at Japan på denne tiden mente at øyene var kinesiske. thumb|«Kart over Tokara- og Senkakuøyene», utgitt i Japan, 1933. Både Japan, Folkerepublikken og Republikken Kina gjør krav på Senkaku/Diaoyu-øyene. Øyenes betydning for landene ligger i historiske forhold,Japan New York Times, hentet 20. september 2012 militærstrategiske interesserBrian Spegele: A Primer on Islands in Contention Wall Street Journal, hentet 20. september 2012 og i at området rundt øyene er viktig for skipsfart, har rike fiskeressurser og antatte oljeforekomster. Kina har trolig funnet naturressurser i det de har døpt Chunxiaofeltet, som ligger bare fire kilometer inn på den kinesiske siden av den japanske midtlinjen.Q&A: China-Japan islands row BBC, 11. september 2012 Tvisten om øyene er en havrettskonflikt (økonomisk sone). Senkaku/Diaoyu-øyenes status vil trolig avgjøre hvor stor del av olje- og gassfeltene lenger nord som tilfaller Kina og Japan.Japan lodges protest with China over East China Sea BBC, 20. februar 2012
Folkerepublikken Kinas påstand Míng-dynastiet oppdaget og utøvde suverenitet over øyene siden det 14. århundre. De drev fiske rundt øyene og brukte dem som beskyttelse under stormer. På øyene høstet de også shi cong yongStatice arbuscula, en sjelden urt brukt i kinesisk medisin. Enkekeiserinne Cixi ga øyene til en Dr. Sheng-Xuan-hui, som helbredet henne ved bruk av disse urtene. Kina hevder at Japan aksepterte at de hadde suverenitet over Senkaku/Diaoyu-øyene før 1895. I et dokument fra 1885 advarer Japans utenriksminister, Inoue Kaoru, regjeringen om å merke øyene som japansk eiendom, fordi kineserne ikke ville like det og fordi det var kinesiske navn på dem: «Vi må vente til rett øyeblikk». De viser også til et japansk kart fra 1785 som viser at øyene er kinesiske.Japansk bok Sangoku Tsuuran Zasetsu (Illusrerte bilder av kommunikasjoner mellom tre land), publisert i 1785 og viser at øyene var en del av Kinas Fukien-provins.