Bridgend er en by i hovedområdet Bridgend i det sørlige Wales, 32 km vest for Cardiff og 32 km øst for Swansea. Den hadde . Bridgend ligger i Cardiffs hovedstadsområde, som i 2019 hadde en befolkning på omtrent 1,54 millioner. «Mid-Year Population Estimates, United Kingdom, June 2024», Office for National Statistics. 26. september 2025.

Bridgend, som historisk sett var en del av det tradisjonelle grevskapet Glamorgan, «Glamorgan AncC through time | Census tables with data for the Ancient County», Visionofbritain.org.uk har utvidet seg betraktelig i størrelse siden tidlig på 1980-tallet. Bridgend er administrasjonssenter i hovedområdet Bridgend som det også har gitt navn til, mens byen selv er oppkalt etter den den gamle broen fra middelalderen over elven Ogmore. Elven Ewenny renner også gjennom byen.

Historie Forhistorisk og romersk thumb|left|Ruinene av festningen Newcastle Castle. Det er funnet flere forhistoriske gravhauger i nærheten av Bridgend, noe som tyder på at området var bebodd før romertiden. Det finnes fortsatt bevis i form av runde gravhauger, graver i form av steinrøyser ved landsbyen Coity, foruten klare bevis på tidlig bruk av kull og korn. Det er også gravhauger fra bronsealderen på Stormy Down nær landsbyen Pyle. jernalderfortene i Dunraven i nærheten av landsbyen Southerndown er det bygdeborger fra jernalderen. Det er funnet pilspisser av flint fra steinalderen ved landsbyen Merthyr Mawr sammen med spor av primitive smeltegroper fra jernalderen og ved en bautastein i Sunnyside, under hvilken det ble funnet kremerte levninger fra yngre bronsealder, ca. 1500 f.Kr.«Human habitation of the area goes back as far as historians have been able to perceive», History & Heritage, Bridgend Town Council

Hovedvegen A48 mellom Bridgend og Cowbridge har en del, lokalt kjent som «Crack Hill», var opprinnelig en romersk vei og «Golden Mile» hvor det antas at romerske soldater sto i kø for å få betalt. Loveluck-Edwards, Graham (3. april 2022): «The legend of ‘The Golden Mile’», The History and Folklore of Wales Revealed Vale of Glamorgan ville ha vært en naturlig lavnivårute vestover til det romerske borgen og havnen i Nidum (Neath) fra bosetninger i øst som Cardiff og Isca (Caerleon).

Normannisk invasjon thumb|Kirken St Mary's Nolton. thumb|Klosterkirken til Ewenny Priory.

I tiårene etter den normanniske erobringen av det angelsaksiske England i 1066, vendte normannerne seg vestover for å skape nye seter for herrer lojale mot Vilhelm Erobreren. Grupper av normanniske baroner ankom Wales, og i sør og øst skapte de det som senere skulle bli de walisiske markiene, mens nord og vest forble stort sett uberørte. Ved 1094 var mesteparten av Wales under normannisk kontroll. Waliserne mislikte sterkt det normanniske styret som «unødvendig grusomme».Davies (1993) Da sørlige Glamorgan var okkupert så langt som deres første «grense» ved elven Ogmore, ble distriktet styrt av de walisiske fyrstene av Morganwg under walisiske stammelover. I alle tidlige normanniske dokumenter blir elven omtalt som «Oggemor», «Uggemore» eller «Ogmor», men aldri i den walisiske versjonen Ogwr.

I Coity hadde den lokale walisiske høvdingen Morgan Gam allerede en borg i nærheten av byen Bridgend. En gang på 1000-tallet henvendte den normanniske herren Payn de Turberville seg til Morgan for å overføre kontrollen over Coity Castle til Turberville. Morgan Gam gikk med på det, på betingelse av at Turberville enten kjempet mot Morgan om landet, eller tok Gams datter Sybils hånd i ekteskap. Turberville giftet seg med Sybil og ble Lord av Coity, og bygde om borgen til en normannisk festning i stein.«Castell Coety», Cadw«Coity Castle (Cadw)», Visit Wales

Newcastle Castle på Newcastle Hill, med utsikt over sentrum i Bridgend, ble bygget fra 1106,Thomas, Jeffrey (2009): «Newcastle Castle», Castles of Wales.«Newcastle Castle, Bridgend», Coflein. Royal Commission on the Ancient and Historic Monuments of Wales. 11. mars 2008 og Ogmore Castle, bygget fra 1116 på sør for byen Bridgend, «Ogmore Castle, St Bride's Major», British Listed Buildings ble reist av henholdsvis Robert Fitzhamon og William de Londres. Omtrent 3 km nordøst for Ogmore Castle grunnla Maurice de Londres det befestede nonneklosteret Ewenny Priory tilknyttet benediktinerordenen i 1141. Ewenny and St Brides Major – Parish Control, Ewenny.org.uk. Arkivert fra [originalen] 8. mai 2006.

Disse tre festningene utgjorde en klar «forsvarstrekant» for området – en firkant hvis Ewenny Priory er tatt med.

Tidlig utvikling Bridgend utviklet seg ved et vadested på elven Ogmore, som lå på hovedruten mellom øst og vest i Wales. Like nord for byen ligger samløpet av tre elver, Ogmore, Llynfi og Garw. Sør for Bridgend går elven Ewenny over i elven Ogmore og renner ut i Bristolkanalen. På 1400-tallet ble det bygget en steinbro, nå omtalt som Old Bridge (den gamle broen) som en permanent forbindelse mellom de to sidene av Ogmore (og den ble senere gjenoppbygd). Opprinnelig hadde denne broen fire buer, men på 1700-tallet ble to av dem skylt bort av en massiv flom. Resten av broen står fortsatt og er fortsatt et midtpunkt i byen: estetisk restaurering fant sted i 2006.Cadw: «Bridgend Old Bridge (GM049)», National Historic Assets of Wales.«Old Bridge», British Listed Buildings.

Bridgend vokste raskt til en jordbruksby. Byen fikk charter for å holde lovlig marked av kong Henrik VIII i 1516. Den ble en viktig og anerkjent kjøpstad fra 1500-tallet, en status den beholdt til slutten av 1900-tallet. Den var det naturlige midtpunktet i det fruktbare området mot sørøst og sørvest; dalene og fjellgårdene samlet seg fra nord.«16th Century» (klikk på plusstegnet), Bridgend Through The Centuries

Industritiden Oppdagelsen av kull i dalene i Sør-Wales nord for Bridgend hadde en enorm innvirkning på byen. De første kullgruvedriftene åpnet nord for Bridgend på 1600-tallet; Llynfi-dalen var den første som ble industrialisert. Bridgend selv hadde aldri kullforekomster og forble en markedsby en stund, men dalene langs de tre elvene vokste til en viktig del av kullfeltene i Sør-Wales. Jernverk og teglverk, særlig i Tondu, rundt 5 km nord for nyen, ble også etablert i samme periode av John Bedford, selv om jernverket vaklet etter hans død og opphørte driften helt i 1836.«John Bedford and the Ironworks at Cefn Cribwr», Other Hall of Fame. Arkivert fra originalen 2008

I 1830 ble Bridgend-jernbanen åpnet: en hestetrukket vogn som forgrenet seg fra Dyffryn Llynfi og Porthcawl-jernbanen fra 1828 og overlevde i 30 år og brakte kull fra den øvre enden av Llynfi-dalen.«19th Century» (klikk på plusstegnet), Bridgend Through The Centuries Great Western Railway ankom i 1850,«Bridgend railway station», Historypoints.org og Bridgend lå ved krysset mellom hovedlinjen London-Fishguard og forgreningen til de tre dalene. Hyppige kulltog fraktet kull ned dalene, og da jernbanen Vale of Glamorgan til Barry Railway ble bygget i 1897, og kull kunne sendes direkte til havnen i Barry eller via andre forgreningslinjer til Porthcawl.

Flere steinbrudd åpnet i og rundt Bridgend sentrum; noen rester av disse kan fortsatt sees i dag i nærheten av Brackla. En maskinfabrikk ble åpnet i byen, og et større bondemarked åpnet også i sentrum, hvor det forble til 1970-tallet.«Local history written in stone», Bridgend and District Local History Society

I 1801 var befolkningen i det som nå er Bridgend County rundt 6000. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde dette steget til 61 000. På dette tidspunktet var Bridgend en travel kjøpstad med velstående daler i nord, et blomstrende samfunn og gode forbindelser til andre byer og tettsteder.

Andre verdenskrig right|thumb|Hut 9 i 2019, det eneste som er igjen av krigsfangeleiren Island Farm thumb|Kvinnelige arbeidere ved ROF Bridgend («Admiralty») i januar 1942. Under andre verdenskrig hadde Bridgend en krigsfangeleir på Island Farm, også kalt for «Camp 198». Den lå i utkanten av byen. En rekke fanger, hovedsakelig fra Nazi-Tyskland. Her skjedde det største rømningsforsøket av tyske krigsfanger i Storbritannia under andre verdenskrig. De gravde tunnel ut av Hut Nine i leiren, en ekstern leir, 10. mars 1945, men ble siden fanget opp og arrestert.«Bridgend's Island Farm PoW camp escape anniversary marked», BBC 7. mars 2015 Mot slutten av krigen ble den omdøpt til «Spesialleir XI «og ble brukt til å arrestere mange høytstående SS-militærledere som ventet på utlevering til Nürnbergprosessen.«BRIDGEND GERMAN POW CAMP, ISLAND FARM CAMP 198 / SPECIAL CAMP XI», Islandfarm.wales 14. februar 2017. Arkivert fra originalen 14. februar 2017. Rogers, Simon (8. november 2010): «Every prisoner of war camp in the UK mapped and listed», The Guardian.

Det ble bygget en stor ammunisjonsfabrikk (ROF Bridgend – kjent som «Admiralty») i Waterton, samt en stor underjordisk ammunisjonslagerbase i Brackla (kjent som 8X-ene). Dette var en forlengelse av Royal Arsenal i Woolwich ved London. ROF Bridgend var en av de største i Storbritnnia. På det meste hadde arsenalet 40 000 arbeidere, mange av dem kvinner. Et stort antall av dem ble transportert med buss fra Rhondda og fra dalene.«The Royal Ordnance Factory - The Bridgend Arsenal», Bridgend Town Council«The Welsh munition factories that helped us win World War II», Wales Online 13. september 2022 Fabrikkkomplekset hadde tre lokasjoner i Bridgend, alle forbundet med et stort jernbanenettverk. Mange minner om fabrikkområdene finnes fortsatt den dag i dag. «The Royal Ordnance Factory Bridgend-ROF 53 1936-1946», Bracklaordnance.co.uk. Arkievert fra orginalen 18. desember 2014.

Selv om Bridgend ble fotografert og dokumentert av Luftwaffe, ble byen aldri angrepet av bombefly, selv om området rett rundt Bridgend ble utsatt for bombeangrep. ROF Bridgend opphørte fullskala produksjon i desember 1945 etter fem år. To av ammunisjonslagrene på Brackla ROF-området ble omgjort til et regionalt regjeringshovedkvarter under den kalde krigen som en del av den britiske regjeringens planer om Continuity of government (COG), «Regjeringens kontinuitetsplan».< «Continuity of government (COG) - Glossary», CSRC «Brackla RGHQ», Subbrit.org.uk Det er nå i hendene på et privat selskap.

Etter andre verdenskrig

thumb|Bridgends busstasjon i 2004. Bridgend forble en solid kjøpstad etter krigen. I 1948 var Newbridge Fields (i kort avstand fra sentrum) vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1948.«National Eisteddfod of Wales 1948, Bridgend», People's Collection Wales

I 1960 gikk elven Ogmore over sine bredder og oversvømmet sentrum.«Fifty-two years ago today», Opobs ~ Life with my camera, some history and many memories! Påfølgende flom og ekstremvær førte til at den walisiske vannmyndigheten (Washington Water Authority) utviklet flomforsvarsmurer i betong langs bredden av elven Ogmore i sentrum. Sentrum har ikke blitt oversvømmet siden. I løpet av denne tiden ble Bridgend valgt til å bli hovedkvarter for politiet i Sør-Wales. Dette tiltaket var ideelt, ettersom Bridgend geografisk sett ligger like langt fra Swansea i vest og Cardiff i øst.«Celebrating 75 Years of Police Headquarters», South Wales Police

«Beeching Axe», oppkalt etter Richard Beeching, formann i styret av British Railways Board, sto for rasjonaliseringen og nedleggelsen av en rekke betydelige jernbaneruter i Storbritannia på begynnelsen av 1960-tallet.«The Beeching Axe», The National Archives Det førte også til et betydelig nedgang av passasjerer på jernbanen i Vale of Glamorgan og de nordlige dalstrøkene. Tilknytningen Vale of Glamorgan til Barry via Rhoose ble gjenetablert i juni 2005 for sørste gang på 41 år.«Vale of Glamorgan», Railfuture