400px|miniatyr|Romanske språk i verden
Romanske språk er språkene som stammer fra latin. De utgjør en språkgruppe innenfor de indoeuropeiske språkene.
Da Romerriket vokste, ble folkelig latin innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.
De levende romanske språkene er: Portugisisk Galisisk Spansk (inkl. ladino) Aragonesisk Asturiansk Katalansk/valenciansk Oksitansk Fransk (inkl. gallo og vallonsk) Frankoprovençalsk Italiensk (inkl. korsikansk, siciliansk og napolitansk-kalabresisk) Lombardisk Venetiansk Normansk Piemontesisk Retoromansk Ladinsk Mirandesisk Friulisk Leonesisk Rumensk (inkl. arumensk, istrorumensk og moldovsk) Sardisk
Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.
De romanske språk sammenfattes ofte etter lingvistiske og historiske kriterier i grupper. Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene. Iberoromanske språk omfatter portugisisk, galisisk, spansk, leonesisk, aragonesisk og asturiansk. Galloromanske språk omfatter oksitansk, fransk, venetiansk, piemontesisk og frankoprovençalsk. Katalansk står i en mellomstilling mellom de ibero- og galloromanske språk (spesielt oksitansk). Retoromanske språk har blitt brukt for å sammenfatte retoromansk, ladinsk og friulisk, men det er svært omstridt hvorvidt denne sammenfatningen er berettiget.
Utbredelse Romanske språk snakkes over hele Vest-Europa og Sør-Amerika, samt deler av Nord-Amerika og Afrika. Det største romanske språket per. 2022 er spansk som tales 534 millioner mennesker verden over, noe som også gjør språket til verdens 4. største språk uavhengig språkgruppe.
Likheter i romanske språk Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.
SpråkfamilieSpråkSetning(Norsk)(Hun lukker alltid vinduet før middag)Latin (Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat.Iberoromanske språkPortugisisk(Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar.Galisisk(Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear.Spansk (Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar.LeonesiskEilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare.Aragonesisk Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar.AsturianskElla pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar.Katalansk(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.KantabrianskElla pieslla siempri la ventana enantis de cenar.MirandesiskEilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar.Galloromanske språkFransk Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.Oksitansk(Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar.Venetiansk(Eła) Ła sara sènpre ła finestra prima de diznàr/senàr.PiemontesiskChila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné.Normansklli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner.Francoprovençalsk(Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar.Emiliano-romagnolo(Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr.Katalansk(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.VallonskEle sere todi li finiesse divant di soper.Retororomanske språkRetoromansk Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia.FriuliskJê e siere simpri il barcon prin di cenâ.Italienske språkItaliensk (Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare.KorsikanskElla chjudi sempre u purtellu primma di cenà.SicilianskIdda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari.Napolitansk-kalabresiskEssa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnàØstromanske språkRumenskEa închide întotdeauna fereastra înainte de cină.SardiskIssa serrat semper sa bentana antes de chenare.
Språkgrener De romanske språkene kan deles inn i 3 hovedgrener: vestromansk (fransk, italiensk, katalansk, oksitansk, portugisisk og spansk), østromansk (rumensk) og sardisk. Noen vil også inkludere italiensk i den østromanske grena selv om italiensk tradisjonelt tilhører vestromansk. Et eksempel på en viktig forskjell mellom vestromansk og østromansk er et skifte mellom bokstavene L og C. Tegnene l, ll, lh og llh i vestromansk blir i noen tilfeller til c, cc, ch og cch i østromansk. Da det f.eks. heter œil på fransk og olho på portugisisk så heter det occhio på italiensk og ochi på rumensk, og velho på portugisisk heter vecchio på italiensk og vechi på rumensk.
Referanser