Milford Haven (walisisk: Aberdaugleddau) er en by og et samfunn i Pembrokeshire i Wales. Den ligger på nordsiden av Milford Haven Waterway, en elvemunning som danner en naturlig havn som har vært brukt som havn siden middelalderen. Milford Haven er det mest folkerike samfunnet i grevskapet, med en befolkning i henhold til folketellingen i 2021 på 14 798 innbyggere.«Milford Haven Community in Wales», City Population
Byen ble grunnlagt i 1790 av William Hamilton. Han hadde til hensikt at det skulle være havn for hvalbåter, men innen 1800 utviklet det seg som et skipsverft for Royal Navy, noe det forble til skipsverftet ble overført til Pembroke i 1814. Det ble deretter en kommersiell dokk, med fokus som på 1960-tallet, etter byggingen av et oljeraffineri bygget av Esso, endret det seg til logistikk for fyringsolje og flytende gass. Innen 2010 var byens havn blitt den fjerde største i Storbritannia målt i tonnasje,«Connecting the Nation – The Wales Transport Strategy Welsh Assembly Government» (PDF), One Wales. April 2008. s. 29. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mars 2009. og fortsetter sin viktige rolle i Storbritannias energisektor med flere oljeraffinerier og en av de største terminalene for flytende naturgass i verden.
Byens havn er opprinnelig naturlig, og er dannet av elven Pembroke og bukta Daugleddau; elven Pembroke og elven Cleddau har gitt byen sitt walisiske navn ved at begge munner ut i den samme bukta. Den tar imot særlig oljetankere, fergetrafikk til og fra Irland og fritidsbåter. I tillegg til havnen er oljeraffinering viktigste næringsvei i byen. Blant severdigheter i byen er Fort Hobberston, den ene av festningverk bygget i 1865 for å forsvare havnen, samt et museum og ruinene av et gammelt observatorium.
Den naturlige havnen ivar kjent som en trygg havn og ble utnyttet til flere historiske militære operasjoner gjennom historisk tid. Felttog utført fra Haven omfattet en del av invasjonen av Irland i 1171 av Henrik II og av Oliver Cromwell i 1649. Styrker som har gjort landgang her er blant annet franske eller bretonske Jean II de Rieux’ forsterkninger til Owain Glyndŵrs walisiske opprør i 1405. I 1485 gikk den framtidige Henrik VII i land nær fødestedet sitt i bukta Mill Bay før han marsjerte videre til England.
Historie thumb|left|Milford Haven ved Attwood, utsyn vestover, 1776
Byen Milford ble grunnlagt i 1793, etter at William Hamilton fikk vedtatt en parlamentslov, Hubberston and Pill, Pembroke, Docks and Piers Act 1790 (30 Geo. 3. c. 55), for å etablere havnen i Milford, og har fått navnet sitt fra den naturlige havnen i Milford Haven, som hadde blitt brukt i flere hundre år som et mellomlandingssted på sjøreiser til Irland og som et ly for norrøne nordboere og vikinger. Den var kjent som en trygg havnLoyn, Henry (1976): The Vikings in Wales, The Viking Society For Northern Research. og er nevnt i Shakespeares Cymbeline (1610) som «blessed Milford» («velsignede Milford»).Shakespeare, William: Cymbeline Act 3, Scene 4, The Complete Works of William Shakespeare
Den ble brukt som base for flere militære operasjoner, som Richard de Clares invasjon av Leinster i 1167,Gibbons, Gavin (1971): South Wales Its Valleys, Coasts and Mountains, Geographia Map Company, ISBN 978-0092054907 Henrik IIs invasjon av Irland i 1171,Brennan, Joseph J. (2008): A Catechism of the History of Ireland: Ancient, Medieval, and Modern (1878), Kessinger Publishing. ISBN 1-4367-1986-0 Johan av Englands fortsatte undertrykkelse av irene i 1185 og 1210Miles, Dilwyn (1984): Portrait of Pembrokeshire, Robert Hale Ltd. ISBN 0-7090-2004-X og Oliver Cromwells invasjon av Irland i 1649; «English Civil War Timeline: What Exactly Happened?», History On The Net «4 August 1649 Timeline», British Civil wars. Arkivert fra originalen 7. november 2017 mens styrker som har gjort landgang er blant annet Jean II de Rieuxs forsterkning av Glyndŵr-opprøret i 1405 og Henrik VIIs landgang ved i 1485 før han marsjerte mot England. Ved slutten av 1700-tallet ble de to lokale elvene brukt til å laste og losse varer, George, Barbara J.: Pembrokeshire Sea Trading Before 1900 (PDF), Field Studies Journal; s. 5–6 og omkringliggende bosetninger ble etablert, herunder det middelalderske kapellet og gårdsbruket Summer Hill Farm, de eneste menneskeskapte strukturene på det framtidige stedet for Milford.McKay, Ken (1989): A Vision of Greatness: The History of Milford 1790–1990, Brace Harvatt Associates. ISBN 978-0-9515212-0-5
William Hamilton, byens grunnlegger, hadde ervervet landet fra sin hustru, Catherine Barlow fra Slebech. Hans nevø, Charles Francis Greville, inviterte syv kvekerfamilier fra amerikanske Nantucket og Martha's Vineyard til å bosette seg i den nye byen og utvikle en hvalfangstflåte.Allen, Richard C. (2010): Nantucket Quakers and the Milford Haven Whaling Industry, C. 1791–1821, Quaker Studies, 15(1), s. 6-31. ISSN 1363-013X Barnes, David (2005): The Companion Guide to Wales, Companion Guides. ISBN 978-1-900639-43-9 De begynte med å bygge et skipsverft og leide det ut til herrene Harry og Joseph Jacob. I desember 1796, i en uvanlig ordning, tok Admiralitetets marinestyret kontakt med Jacobs-verftet for å bygge en fregatt og senere et linjeskip 74 kanoner. På grunn av en kombinert mangel på lokalt stående eik, tilgang til tømmerforsyninger fra Østersjøen og lokal kompetanse i volum, gikk imidlertid Jacob-operasjonen snart konkurs.Guard, J.S. (5. januar 2004): H.M. Dockyard Pembroke – A Brief History, J.S.Guard.
thumb|DS «Great Eastern» i Milford Havens havn, 1870s thumb|Fiskeflåten lå fast i Milford-dokkene under kullgruvearbeidernes streik, sammen med troppeskip for transport av soldater til Irland, 1921 I 1800, etter Jacobs & Sons’ konkurs, ble marinestyrets overordnede, Jean-Louis Barralier, overtalt til å leie ut tomten til marinestyret og utvikle et skipsverft for bygging av krigsskip. «Milford Haven», Britannica; «Haven of History», Timeline, Milford Waterfront Syv kongelige fartøy ble til slutt sjøsatt fra skipsverftet, herunder HMS «Surprise» og HMS «Milford».Edwards, Sybil (2009): The Story of the Milford Haven Waterway, Logaston Press. ISBN 978-1-906663-10-0. Byen ble bygget i et rutenettmønster, antatt å ha vært etter tegning av Jean-Louis Barrallier, som fortsatt hadde ansvaret for skipsbyggingen der for marinestyret.«Archaeology in Wales – Ymddiriedolaeth Archaeolegol Dyfed – Dyfed Archaeological Trust», Cambria.org.uk. Arkivert fra originalen 16. desember 2010. «Francis Barrallier A_Life in Context» (PDF), Icahistcarto.org Mellom 1801 og 1803 ble byen og vannveien beskyttet av midlertidige militære batterier ved Hakin Point og sør for St. Katherine's Church, som svar på den oppfattede trusselen etter Fishguard-invasjonen.Phillips, Benjamin (2013): A Pembrokeshire's Forts & Military Airfields 1535 - 2010, Logaston Press, ISBN 9781906663735.
Den 11. oktober 1809 anbefalte en marinekommisjon kjøp av anlegget i Milford Haven og formell etablering av et verft for den britiske marinen. Dette skyldtes, ifølge rapporten, at skipene som ble bygget i Millford hadde vist seg å være billigere på grunn av de lave forsyningskostnadene og det rikelige tilbudet av arbeidskraft. Den foreslo kjøp av verftet for £4 455. Men siden dette var etter slaget ved Trafalgar (21. oktober 1805), da behovet for marineskip minket under Napoleonskrigene, og dessuten på et så avsidesliggende sted, virket forslaget forvirrende. I lys av slutten på det fransk-spanske engasjementet på marine og sammenslåingen av de to sidene av den britiske marinen under Admiralitetsrådet, tyder det faktum at den franskfødte Barallier ville forbli ved makten sterkt på at den britiske marinen aksepterte at skipenes manøvrerbarhet var dårligere enn den fransk-spanske alliansens. I et forsøk på å rette opp i denne situasjonen ble Royal Navys første skole for marin arkitektur åpnet i Portsmouth i 1810.«Portsmouth Dockyard School» (PDF), Portsmouthdockyard.org.uk. 2010. Millford skulle da i praksis opprettes som et modellverft under fransk ledelse, hvorfra man kunne ta lærdom for implementering i andre verft.
I 1814 ble Royal Dockyard overført til verftet Pembroke Dock;Bartholomew, John (1887): «Gazetteer of the British Isles» (utdrag), fra Vision of Britain.org. da Robert Fulke Greville arvet eiendommen i 1824, ble det imidlertid startet en kommersiell dokk som ble hjemmet til en vellykket fiskeindustri. Pembrokeshire Record Office, fra Archives Network Wales. Arkivert fra 5. juni 2011 I 1849 ble distriktet Hakin beskrevet som et betydelig sentrum for båtbygging,Lewis, Samuel (1849): A Topographical Dictionary of Wales, s. 430–440. Via British History Online. og i 1906 hadde Milford blitt den sjette største fiskehavnen i Storbritannia, og befolkningen økte. Avisen Pembrokeshire Herald hevdet i 1912 at «fiskehandelen er Milfords eneste industri ... byens befolkning har doblet seg takket være den». «Population Changes Round The Shores of Milford Haven From 1800 to the Present Day» (PDF). Gilpin, Margaret C; Field Studies Journal. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2010.
I 1863 kom jernbanenettet til Milford, og koblet det til Haverfordwest-linjen og videre. I 1866 ble arbeidet med en ytterligere utvidelse fullført som ga tilgang til dokkene og verftet for skipsopphugging på østsiden av byen. Wilson, John Marius (1870-72): «Descriptive Gazetteer Entry for MILFORD», Imperial Gazetteer of England and Wales, Vision of Britain Mellom 1875 og 1886 var dampskipet DS «Great Eastern» en permanent inventar ved Milford Docks, og ble værende der for langvarige reparasjoner.«The Great Eastern» (PDF), New York Times, 23. mai 1886. Ankomsten til dokkene ble hyllet som et eksempel på størrelsen på skipene byen kunne forvente å tiltrekke seg.
thumb|left|upright|Viktoriansk drikkefontene utenfor rådhuset
På slutten av 1850-tallet begynte arbeidet med et nettverk av militære befestninger, kalt fort, på begge sider av elvemunningen ved Milford Haven, som et direkte resultat av Royal Commission on the Defence of the United Kingdom.«The Report of the 1859 Royal Commission», Palmerston Forts Society De to befestningene ble utformet i den hensikt å forsvare Storbritannia mot fransk invasjon, men ble aldri brukt til dette formålet. Bemerkelsesverdige eksempler i byen var Fort Hubberstone i Gelliswick og Scoveston Fort nordøst for byen.
I 1901 hadde byens befolkning nådd 5102 innbyggere, og i 1931 hadde den ytterligere doblet seg til 10104.«Milford Haven UD: Total Population», A Vision of Britain Through Time: Population Statistics Under første verdenskrig var Haven et samlingssted for konvoier til Gibraltar, og en base under kommando av R.N.R.-kaptein (og pensjonert admiral) Charles Holcombe Dare, for å motvirke aktiviteten til tyske ubåter utenfor kysten av Pembrokeshire.«Pembrokeshire's front line role in the U-boat war», Western Telegraph. 11. november 2018. Tidlig på 1900-tallet var det en periode med økt urbanisering av området; i perioden fra første verdenskrig til 1937 ble 312 kommunale boliger bygget, og offentlige tjenester, som strømforsyning og kloakk, ble fullført. Den bratte stigningen til Rath ble på denne tiden konstruert, og i 1939 ble Milford Haven rådhus åpnet på Hamilton Terrace, som på den tiden hadde en innebygd brannstasjon. I 1939 ble det også åpnet et utendørs svømmebasseng på Rath.
thumb|En britisk konvoi, med ballongbeskyttelse, forlater havnen i Milford Haven i andre verdenskrig.