Galatisk er et utdødd keltisk språk som ble snakket i Galatia i Anatolia (dagens Tyrkia) mellom 200-tallet f.Kr. og minst til 300-tallet e.Kr, selv om en del antikke kilder antyder at det fortsatt ble snakket på 500-tallet.Koch, John T. (2006): «Galatian language» i: Koch, John T.: Celtic culture: a historical encyclopedia. Volume III: G—L. Santa Barbara, California: ABC-CLIO, ISBN 1-85109-440-7, s. 788. Sitat: «Late classical sources—if they are to be trusted—suggest that it survived at least into the 6th century AD.» Galatisk var sannsynligvis samtidig med og nært beslektet med gallisk.

Historie Tilsynekomst thumb|Kart over Galatia i Anatolia (dagens Tyrkia). Galatisk, som synes å ha vært nært beslektet med antikkens galliske språk i vestlige og sentrale Europa,Hovedsakelig basert på onomastisk bevis (forskning på navn) da ingen tekster på galatisk har ennå ikke blitt oppdaget. Koch, John (2006): Celtic Culture: a historical encyclopedia, ABC-CLIO, s. 788. ble innført i Anatolia på 200-tallet f.Kr. da keltiske stammer (latinske navn Tectosages, Trocmii, og Tolistobogii) utvandret sørover fra Balkan. I henhold til den greske historikeren Strabon var tektosagerne i Anatolia beslektet med volker-tektosagerne i Gallia; moderstammen til begge grenene, volkere, bodde opprinnelig i Sentral-Europa.

Samtidige romerske kilder En gang mellom 48 og 55 e.Kr. skrev apostelen Paulus sitt brev til galaterne på gresk, fellesspråket i den østlige delen av Romerriket. Det kan bety at galaterne på denne tiden var allerede tospråklig i gresk og sitt morsmål, noe Hieronymus senere rapporterte. Imidlertid er forskerne delte i spørsmålet om Paulus skrev til greske galatere eller til helleniserte etterkommere av keltiske galatere.Senior, Donald; Collins, John J., red. (2011): Catholic Study Bible 2. utg., Oxford: Oxford University Press, s. 1643.Harrelson, Walter (2003): The New Interpreter's Study Bible: New Revised Standard Version With the Apocrypha, Abingdon Press, s. 2079.

Lukian nedtegnet en gang rundt 180 at profeten Aleksander fra Abonuteichos greide å finne keltisktalende tolkere for sine orakler i Paphlagonia, umiddelbart nordøst av Galatia.Lukian: Alexander, 51. Sitat: «He [Alexander] often gave oracles to barbarians if anyone asked a question in his [the questioner's] native tongue, whether Syrian or Celtic, as he [Alexander] easily found strangers in the city of the same origin as the questioners.»Freeman, Philip (2001): The Galatian Language, Edwin Mellen, s. 10.

Legen Galen (egentlig Galenos) fra Pergamon på slutten av 100-tallet klagde over det gresk som ble snakket av folk på hans tid var blitt korrumpert av lån fra utenlandske ord fra språk som galatisk.Galenos: De Differentia Pulsum, 8.585. Sitat: «...three words from Cilicia, four from Syria, five from Galatia, and six from Athens.»Freeman, Philip (2001): The Galatian Language, Edwin Mellen, s. 10-11.

På 300-tallet skrev Hieronymus i en kommentar til Paulus’ brev til galaterne at «bortsett fra gresk språk, som er snakket over hele Østen, har galaterne deres eget språk, bort imot det samme som treveriene.» Hovedstaden til treveriene var Trier hvor Hieronymus bodd en kort stund etter å ha studert i Roma.St. Jerome [Hieronymus]: Comentarii in Epistolam ad Galatos, II:3. Sitat: «Galatas excepto sermone Graeco, quo omnis oriens loquitur propriam linguam eamdem pene habere quam Treviros.»Freeman, Philip (2001): The Galatian Language, Edwin Mellen, s. 11.

Bevart inn i tidlig middelalder På 500-tallet mente Kyrillos fra SkythopolisKyrillos fra Skythopolis: Vita S. Euthymii, 55. at språket var fortsatt ble snakket på hans tid da han henviste til en fortelling om at en munk fra Galatia var midlertidig besatt av Satan og kunne ikke snakke; da han bedret seg fra denne tilstanden kunne han svare på spørsmål fra andre kun sitt eget innfødte galatisk språk.Freeman, Philip (2001): The Galatian Language, Edwin Mellen, s. 11-12.

Ordforråd Det er bare noen få ord og kommentarer fra antikke forfattere, samt spredte navn og inskripsjoner som er kjent i dag. Det er til sammen rundt 120 ord, for det meste personnavn som ender på -riks (sammenlign med gallisk -rix/-reix, gammelirsk ri, latin rex) «konge», noen endelser på -marus, dativ -mari (jf. gallisk -maros, gammelirsk mor, walisisk mawr) «stor», og stammenavn som Ambitouti (gammelirsk imm- «rundt», tuath «stamme»), og et leksikonoppslag drunaimeton «samlingssted» (jf. gammelirsk dru «druide», «trollmann» eller «dikter», gammelirsk neimed «hellig sted»). Galatisk tilhører den kontinentale grenen av keltiske språk, og var samtidig med gallisk, eventuelt en variant av det.

Referanser

Litteratur Freeman, Philip (2001): The Galatian Language: A Comprehensive Survey of the Language of the Ancient Celts in Greco-Roman Asia Minor, Lewiston, New York: Mellen Press. ISBN 0-7734-7480-3.

Kategori:Fastlandskeltiske språk Kategori:Utdødde språk i Asia