«NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag ble reist i 1944 og innviet av Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS) og «ministerpresident» under krigen, i forbindelse med NS' olsokstevne i juli dette året.Propagandareportasje fra Nasjonal Samlings olsokstevne 1944 i Filmavisen Monumentet ble knyttet til det fascistiske partiet NS og landets «urgermanske» vikinghistorie. Minnesmerket, som bestod av en bautastein («stiklestøtta»),Bilde av «stiklestøtta» et relieff med motiv av «Olav den helliges fall» og et trappeanlegg, ble revet rett etter krigen. thumb|Billedhogger Wilhelm Rasmussen og Quisling under avdukingen av «minnestøtten» under partiets landsstevne på Stiklestad olsok 1944. thumb|left|Quisling, kona Maria, garnisonprest Kjeld Stub og meningsfeller ved «Olavsstøtta» under partiets andre landsmøte ved olsok-tider 1934.Den norske nasjonalsosialismen om olsokstevnet 1934 (side 63) Støtta ble 1944–1945 erstattet av «NS-monumentet».
Historikk «NS-monumentet» tok plassen til «Olavsstøtta». Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.
NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra.
NS' olavsmonumentet ble formgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer.
Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav.
På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.
Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson: «Mannen kan siga Men merket det må I Norig si jord Som på Stiklestad stå» Etter andre verdenskrig Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk «NS-monumentet», knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten, i 2005 ville Justismuseet stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien.Aftenposten 14.12 2007 Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei. Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.nrk.no 10. september 2010: Nedgravd nazibauta ser dagens lys Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.aftenposten.no 29. juli 2013: Skal nazibautaen avdekkes?
Se også «Olavsstøtta», et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945 Referanser
Eksterne lenker Stiklestad.no om St. Olavs støtte og NS-bautaen Om NS-monumentet og NS' landstevne på Stiklestad 1942-1944 i Verdalsboka : Verdal 1940-1945 side 197-205 nrk.no 21.7.2014: Her vil Vigrid ha dåp og seremonier
Digitalt Museums bilder fra innvielse
Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig Kategori:Nasjonal Samling Kategori:Verdals historie Kategori:Norske skulpturer Kategori:Olav den hellige Kategori:Obelisker Kategori:Minnesmerker i Norge