thumb|450px|«Amerikanske folk» framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904. left|250px Billedforklaring:1. Aleuter; 2. ; 3. 4. Inuitter (kvinne og mann); 5; 6. Crow (Kråkeindianer); 7. Svartfot; 8. Ojibwa; 9. 10. ; 11. Shoshone; 12. Dakota-sioux; 13. ; 14. Mandanere; 15. Apache; 16. Puebloindianer; 17. Meksikansk indianer; 18. ; 19. Omagua; 20. 21. Aimoréfolket (mann og kvinne); 22. 23. Tikunafolket (mann og kvinne); 24; 25. Peruaner fra Cerro de Pasco; 26. ; 27. ; 28; 29. Moxofolket; 30; 31. Urfolk fra Patagonia; 32. Mapuche; 33. Ildlendere;
Amerikas urfolk (engelsk: Native Americans eller Indians) bodde i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Amerika fra 1492. Deres etterkommere bor fremdeles i verdensdelen.
I henhold til den rådende modellen for innvandring til Amerika, skjedde folkevandring av mennesker fra Asia, i særdeleshet fra Nord-Asia og over Beringlandbrua, en landbro som knyttet de to kontinentene Amerika og Asia sammen over det som i dag er Beringstredet.Rasmussen, Morten; Anzick, Sarah L. et al (13. februar 2014): «The genome of a Late Pleistocene human from a Clovis burial site in western Montana», Nature 506, s. 225–229, doi:10.1038/nature13025«Native Americans Descended From a Single Ancestral Group, DNA Study Confirms». UC Davis News & Information. 28. april 2009. Forskning antyder at den tidligste vandringen over Beringlandbrua skjedde for minst 13 500 år siden, skjønt motstridende forskning indikerer at mennesker faktisk innvandret langt tidligere, kanskje for 40 000 år siden. Disse tidlige ur-indianerne spredde seg over både Nord- og Sør-Amerika, adskilte et mangfold av kulturelt forskjellige folk, stammer og nasjoner. I henhold til muntlige fortellinger til mange urfolk i Amerika, har de alltid levd der siden sin skapelse, beskrevet i omfattende rekke av skapelsesmyter.«Native American Myths of Creation»«Indigenous Peoples' Literature Index», Indians.org
Oppkomsten av betegnelsen «indianer» skyldes en misforståelse hos oppdageren Christofer Columbus, som i sin søken etter en sjøvei til Asia mente at han hadde kommet til «Vest-India».Wilton, David (2. desember 2004): Word myths: debunking linguistic urban legends. Oxford University Press, USA. ISBN 978-0-19-517284-3. s. 163Adams, Cecil (25. oktober 2001): «Does Indian derive from Columbus's description of Native Americans as una gente in Dios?». The Straight Dope.Herbst, Philip (1997): The Color of Words: An Encyclopaedic Dictionary of Ethnic Bias in the United States. Intercultural Press. ISBN 978-1-877864-97-1. s. 116. Amerika ble således kjent som Vestindia eller De vestindiske øyer, et navn som fortsatt benyttes for å vise til øyene i Karibia. Det førte til at det opprinnelige folket der ble omtalt som indianere, en betegnelse som er akseptert av urbefolkningen, som også selv bruker denne betegnelsen. Samtidig omfatter ikke begrepet indianer urbefolkningen helt i nord av Amerika, inuitter og andre beslektede folk kollektivt omtalt som eskimoer. De første europeere i Nord-Amerika, norrøne bosettere på Grønland og Vinland på 1000-tallet, kalte urbefolkningen de møtte skrælinger, en historisk betegnelse som ikke lenger er i bruk.«Skraeling», Online Etymology Dictonary
Urbefolkningen i Amerika var opprinnelig jegere og samlere, og noen er det fortsatt, særlig i Amazonasregnskogen. Noen utviklet bofaste jordbrukskulturer, som utviklet seg til høvdingdømmer og andre avanserte statsdannelser, i noen tilfeller med monumental arkitektur og urbane, velorganiserte storbyer.
Mange deler av Nord- og Sør-Amerika er fortsatt bosatt av de opprinnelige amerikanere; en del land har betydelige befolkninger, særlig Belize, Bolivia, Colombia, Ecuador, Grønland, Guatemala, Mexico og Peru. På Grønland innvandret de dog først etter at de norrøne beboerne forsvant. Minst ett tusen forskjellige opprinnelige språk snakkes i Amerika, og noen av disse snakkes av flere millioner. Mange har også opprettholdt aspekter av sin opprinnelige praksis i ulik grad, inkludert religion og sosial organisering. Som med mange kulturer har også urbefolkningenes kulturer utviklet seg over tid og tatt til seg moderne behov. Noen urfolk lever fortsatt i relativ isolasjon fra det moderne samfunn, og noen få er helt uten kontakt.
Terminologi thumb|left|Inuittkvinne Betegnelsen urfolk er nokså ny. For urfolk over hele verden benyttet man tidligere ord som innfødt, urinnvånere og lignende. For urfolket i Nord-Amerika er det mest vanlige begrepet på norsk indianer, avledet av den engelske betegnelsen Indian, som betyr inder. Columbus mente at han var kommet til India, og kalte dermed folket han møtte for indianere. Denne forestillingen avspeiles også i betegnelsen Vestindia.
På språk som engelsk og spansk er indian og indio, som betyr det samme, nå forsøkt erstattet av mer korrekte og bredere indigenous og indígena. Dette gjelder ikke bare om urfolk i Amerika, men ordene brukes også om urfolk fra resten av verden. Den norske tilsvarende betegnelsen er urfolk, som for eksempel brukes av og om samene. Bruken av norske ordet indianer står imidlertid sterkere i Norge ettersom det norske ordet ikke er identisk med betegnelsen for mennesker fra India i motsetning til på engelsk og spansk. Dette har Norge til felles med de fleste andre europeiske land.
Et problem i bruken av betegnelsen «urfolk i Amerika», er at ordet indianere vanligvis defineres som alle urfolk i Nord-Amerika (unntatt inuitter og aleuter) og Sør-Amerika. Betegnelsen «urfolk i Nord-Amerika og Sør-Amerika» må nødvendigvis omfatte inuitter og aleuter også, siden de også eksisterte ved den europeiske «oppdagelsen» av Nord-Amerika. Mens betegnelsen indigenous people er vanlig i USA, bruker kanadiere uttrykket people of the first nations, det vil si «folk fra de opprinnelige stammene», i sin omtale av indianere og inuitter.
Store norske leksikon fjernet i 2017 betegnelsen «indianer» fra sine artikler. Begrunnelsen var at betegnelsen ble innført av europeiske kolonister og har rasistisk undertone. Ifølge religionshistoriker Lars Kirkhusmo Pharo reflekterer betegnelsen også kunnskapsløshet om urbefolkningen i Amerika. Pharo uttalte at «amerikansk urfolk» (native Americans) heller ikke er tilfredsstillende fordi det legger til grunn en felles identitet som ikke finnes, det dreier seg om en rekke forskjellige kulturer og historier. Det engelske indian og det spanske indio blir stadig mindre brukt. Språkviter Rolf Theil mener «indianer» ikke har samme negative klang på norsk som på engelsk.Indianar ut av språket. Dag og Tid, 17. november 2017
Historie Innvandring til Amerika thumb|450px|Kart over tidlige menneskelige folkevandringerBurenhult, Göran (2000): Die ersten Menschen, Weltbild Verlag, ISBN 3-8289-0741-5 Detaljene til den paleo-indianske innvandring til og gjennom Amerika, inkludert datoer og reiseruter, er fortsatt emne for pågående forskning og akademisk diskusjon.Pauketat, Timothy R. (2012): The Oxford Handbook of North American Archaeology. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538011-8. s. 86Cordell, Linda S.; Lightfoot, Kent; McManamon, Francis; Milner, George (2008): Archaeology in America: An Encyclopedia 4. ABC-CLIO. ISBN 978-0-313-02189-3. s. 3 I henhold til arkeologiske og genetiske bevis, ble Nord- og Sør-Amerika de siste kontinentene som ble befolket av menneskeheten. I løpet av Wisconsin-istiden, 50 000-17 000 år siden, ble havnivået så lavt at det gjorde det mulig for mennesker å bevege seg over Beringlandbrua som knyttet Sibir i nordøstlige Asia til Alaska i nordvestlige Nord-Amerika.«An mtDNA view of the peopling of the world by Homo sapiens». Cambridge DNA Services. 2007. Arkivert fra originalen den 11. mai 2011Goebel, T.; Waters, M.R.; O'Rourke, D.H, (2008): «The Late Pleistocene Dispersal of Modern Humans in the Americas» (PDF) i: Science (The Center for the Study of First Americans) 319 (5869), s. 1497–502. doi:10.1126/science.1153569. PMID 18339930 Alaska var isfri grunnet lite snøfall, noe som gjorde det mulig for en liten befolkning å eksistere. Innlandsisen dekket det meste av Nord-Amerika under kvartærtiden og forhindret nomadisk bosetning og begrenset dem til Beringlandbrua for tusenvis av år.«Pause Is Seen in a Continent’s Peopling». New York Times. 13. mars 2014.Pielou, E.C. (1991): After the Ice Age : The Return of Life to Glaciated North America. University Of Chicago Press. ISBN 0-226-66812-6.«The peopling of the Americas: Genetic ancestry influences health». Scientific American 14. august 2009 Genetiske undersøkelser av urbefolkningen antyder at de første bosetterne i Amerika delte en enkelt liten befolkning som de nedstammet fra, en som utviklet seg i isolasjon, begrenset til Beringlandbrua.Wells, Spencer; Read, Mark (2002): The Journey of Man – A Genetic Odyssey. Random House. ISBN 0-8129-7146-9. s. 138–140
Denne isolasjonen i og ved Beringlandbrua kan ha vart mellom 10 000 og 20 000 år.Than, Ker (2008): «New World Settlers Took 20,000-Year Pit Stop» i: National Geographic Society.Sigurğardóttir, S.; Guicher, J.R.; Stefansson, K.; Donnelly, P. (2000): «The mutation rate in the human mtDNA control region» i: Am J Hum Genet 66 (5), s. 1599–609. doi:10.1086/302902. PMC 1378010. PMID 10756141.Viegas, Jennifer: «First Americans Endured 20,000-Year Layover» i: Discovery News. Sitat: «Archaeological evidence, in fact, recognizes that people started to leave Beringia for the New World around 40,000 years ago, but rapid expansion into North America didn't occur until about 15,000 years ago, when the ice had literally broken.» Rundt 16 500 år siden begynte isbreene å smelte og gjorde det etter hvert mulig for denne befolkningen å bevege seg sørover og østover inn i Canada og bortenfor.Dyke, A.S.; Moore, A.; & Robertson, L. (2003): Deglaciation of North America. Geological Survey of Canada Open File, 1574. (32 digitale kart i skala 1:7 000 000 med medfølgende digital kronologisk database og en poster (to ark) med fullstendig kartserie.)Jordan, David K (2009): «Prehistoric Beringia» . Universitetet i California-San Diego. Disse folkene er antatt å ha blitt fulgt av flokker av pleistocentidens nå utdødde megafauna (store dyr som eksempelvis mammut) langs de isfrie korridorene som åpnet seg. Andre reiseruter som kan ha ført til innvandring, enten til fots eller ved primitive båter, ville ha gått langs Stillehavets nordvestlige kyst til Sør-Amerika.Fladmark, K. R. (2. januar 1979): «Alternate Migration Corridors for Early Man in North America» i: American Antiquity 44 (1), s. 55-69; JSTOR 279189. Bevis på det siste ville ha vært dekket av økning av havnivået til mer enn 120 meter siden siste istid.68 Responses to "«Sea will rise 'to levels of last Ice Age», Center for Climate Systems Research, Columbia University
thumb|right|Paleo-indianere jakter på en Glyptodont, utdødd gomledyr. Tidsrekkevidden på 40 000–16 500 er vanskelig å begrense nøyaktig og er åpen for akademisk diskusjon. Hva som er fastlagt er følgende: En opprinnelse i Sentral-Asia. Utstrakt innvandring og bosetning i Nord- og Sør-Amerika ved slutten av siste istid, en gang mellom 16 000–13 000 år før nåtiden.