Dødningehode (Acherontia atropos) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den hører hjemme i Afrika og Sør-Europa, men kan foreta lange vandringer nordover og dukker fra tid til annen opp i Norge på ettersommeren og høsten. Besøkene av denne arten i Norge ser ut til å ha vært hyppigere for noen tiår siden enn i dag. Dødningehode har et karakteristisk "hodeskalle"-mønster på ryggen og har på grunn av dette vært omgitt med mye overtro. Den har en kort sugesnabel og besøker sjelden blomster, derimot tar den seg gjerne inn i bikuber for å stjele honning. Et annet særtrekk er at den kan lage en pipende lyd ved å støte luft gjennom sugesnabelen. thumb|left|260px| Dødningehode ('Acherontia atropos), larve, puppe og voksent insekt
Utseende En meget stor (vingespenn 102–135 mm) og kraftig svermer, den største sommerfuglen som forekommer i Norge. Kroppen er uvanlig kort og tykk til svermer å være. Hodet er stort og bredt med en kort og trinn sugesnabel. Antennene er hvite og bare ca. 1/5 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart, med en gulaktig, hodeskalle-lignende tegning i midten. Den tykke bakkroppen har en blå midtstripe, på sidene er ryggleddene gule med smal, svart bakkant. Forvingen er svartbrune, spraglete med noen lysere tegninger. Bakvingene er gule med to svarte tverrbånd.
Larven er gulgrønn, på hvert ledd med en grønn, svart og blå skråstripe.
Levevis Larven lever på potet (Solanum tuberosum), tomat og andre søtviere (Solanum spp.). Man har funnet larver og pupper i potetåkre i Norge, men puppene klarer ikke å overleve vinteren her. De voksne sommerfuglen har en ganske kort sugesnabel og kan ikke drikke nektar fra blomster. Den er likevel glad i søte væsker og har spesialisert seg på å stjele honning fra bikuber. Sommerfuglen bruker feromoner for å hindre biene i å angripe den under innbruddet, likevel skjer det forholdsvis ofte at dødningehoder blir stukket i hjel under sine innbrudd.
Kan lage lyd Den voksne sommerfuglen kan lage en pipende lyd ved å presse luft ut av sugesnabelen, en ganske uvanlig metode for insekter som vanligvis lager lyd ved å gni harde overflater mot hverandre (stridulering) eller ved å vibrere membraner (for eksempel hos sangsikader). Siden sommerfuglen ikke har lunger er det misvisende å kalle lyden for plystring, det er mer å sammenligne med raping. Funksjonen til disse lydene er ikke kjent med sikkerhet, det har blitt foreslått at de brukes til å forvirre ekkolokaliseringen til flaggermus.
Utbredelse Dødningehodesvermeren er hovedsakelig en afrikansk art. Den forekommer over det meste av Afrika, i tillegg i Sør-Europa, på Kanariøyene, på Madagaskar og Seychellene. Beslektede arter lever i Asia. Den kan vandre langt og dukker av og til opp i Norge om høsten, men den er en mindre hyppig gjest enn vindelsvermeren. Den er funnet helt nord til Finnmark.
Systematisk plassering
Insekter, Insecta Ordenen sommerfugler,[Lepidoptera Underordenen Ditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Overfamilien Bombycoidea Familien svermere, Sphingidae Latreille, 1802 Underfamilien Sphinginae Latreille, 1802 Slekten Acherontia Laspeyres, 1809 - tre arter, gamle verden Dødningehode, Acherontia atropos (Linnaeus, 1758)
Referanser
Kilder Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Nettsiden Norges sommerfugler:
Eksterne lenker
Kategori:Svermere Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné