Carl Friedrich Georg Spitteler (født 24. april 1845, død 29. desember 1924) var en sveitsisk dikter. I 1920 mottok han Nobelprisen i litteratur for 1919, for det mytologiske eposet Olympischer Frühling (som betyr «Olympisk vår»).
Utdannelse og yrkesliv Spitteler studerte rettsvitenskap, teologi og litteratur, ved læresteder i Zürich, Heidelberg (Tyskland) og Basel. Han dro deretter til Russland, der han fra 1871 til 1879 var huslærer i familien til en russisk general i Petrograd (nå St. Petersburg). I 1879 vendte han tilbake til Sveits for å bli lærer ved en pikeskole i Bern. Han var lærer ved Collège bleu i Neuveville fra 1881 til 1885.
I 1885 flyttet han til Basel der han ble redaktør for avisen Baseler Grenzpost. Fra 1889 til 1892 var han redaktør for føljetongredaksjonen i avisen Neuer Züricher Zeitung. I 1892 flyttet han til Luzern.
Æresbevisninger og utmerkelser Han ble utnevnt til æresdoktor og til æresborger av Kanton Luzern.
I 1920 mottok han nobelprisen i litteratur for 1919, for verket Olympischer Frühling.
Bibliografi (utvalg)
1881: Prometheus und Epitheus – omarbeidet og utgitt på nytt i 1906 1883: Extramundana, – kosmische Dichtungen 1886: Balladen 1906: Glockenlieder 1906: Imago (novelle) 1914: Meine frühesten Erlebnisse 1919: Olympischer Frühling
Oversettelser til norsk Carl Spittelers verker har i liten grad blitt oversatt til norsk. I antologien Fremmede toner : et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning (1947), der André Bjerke stod for utvalget, finnes et av hans dikt i Bjerkes norske oversettelse, under tittelen «Hjertet». Arnulf Øverland oversatte et dikt som han ga tittelen Den døde jord, og undertittelen «En legende. Efter Carl Spitteler».
Referanser
Litteratur .
Eksterne lenker
Kategori:Sveitsiske forfattere Kategori:Sveitsiske lyrikere Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur) Kategori:Personer fra kanton Basel-Landschaft Kategori:Fødsler i 1845 Kategori:Dødsfall i 1924