Krigen i Afghanistan (2001–2021) begynte da USA innledet operasjon Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan 7. oktober 2001. Det angitte formålet med den amerikanske invasjonen var å fange Osama bin Laden, ødelegge hans terrornettverk al-Qaida og styrte Taliban-regimet som hadde støttet al-Qaida og gitt nettverket et tilfluktssted etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
OEF var en amerikansk-ledet militæroperasjon hovedsakelig i de østlige og sørlige delene av landet, langs grensen mot Pakistan. Omkring 28 300 amerikanske soldater tjenestegjorde i OEF i 2008.Congressional Research Services Report for Congress - U.S. Forces in Afghanistan - Updated July 15, 2008 RS22633 - U.S. Forces in Afghanistan - July 15, 2008 International Security Assistance Force Factsheet
International Security Assistance Force (ISAF) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i slutten av desember 2001 for å sikre hovedstaden Kabul og byens omgivelser. NATO overtok styringen av ISAF i 2003. I januar 2009 hadde ISAF rundt 55 100 soldater fra 41 land, deriblant flere Nato-land. USA hadde omkring 23 300 soldater som tjenestegjorde i ISAF. Den 1. januar 2015 ble ISAF erstattet av Resolute Support Mission.
I 2020 fremforhandlet USA under president Trump en avtale med Taliban om en tilbaketrekking av de amerikanske og øvrige Nato-styrker innen 1. mai 2021. President Joe Biden endret fristen til 31. august 2021. Taliban gjenvant kontrollen over landet i en lynkrig i august 2021, og de siste amerikanske styrkene forlot landet natt til 31. august 2021. Krigen i Afghanistan er den lengste i USAs historie. __TOC__
Tidslinje
USAs president sa i en tale til USAs folkevalgte forsamling, 20. september 2001: «Vår «krig mot terror» begynner med al-Qaida, men den stanser ikke der. It will not end until every terrorist group of global reach has been found, stopped and defeated.» Bombing av Taliban- og al-Qaida-mål, startes av luftstyrker tilhørende USA og Storbritannia, 7. oktober 2001. FNs sikkerhetsråd autoriserte etableringen av International Security Assistance Force (ISAF) med myndighet til å ta alle tiltak nødvendige for å oppfylle sitt mandat om å bistå den afghanske interimregjeringen med å opprettholde sikkerheten, den 20. desember 2001.
Amerikanske, britiske og kanadiske infanteristyrker deltar i kampene, sammen med spesialstyrker fra flere allierte land deriblant Norge, i 2002. Senere ble NATO-tropper lagt til denne styrken. Fra 1. juni 2002 kom USA ikke til å skjelne mellom al-Qaida og nasjoner som støttet al-Qaida. ( Dette er en del av det som siden har blitt kalt «Bush-doktrinen». ) Ansvaret for ISAF ble overlatt til NATO den 11. august 2003.
Bakgrunn for krigen Fra mai 1996 hadde Osama bin Laden og medlemmer av Al-Qaida-nettverket søkt tilflukt i fjellområdene i Afghanistan, hvor de hadde drevet treningsleirer som blant annet instruerte i terrorisme.Osama bin Laden – Wealthy Saudi exile is a terrorist mastermind – infoplease.com
I februar 1998 erklærte Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri en fatwa, som var en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og militære – og deres allierte i hele verden. Følgende ble de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998 av Al-Qaida, som krevde 223 menneskeliv.
Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan. Amerikanske kryssermissiler ble avfyrt mot disse leirene, med en begrenset effekt.Primer on the Embassy Bombings and the U.S. Strikes on Sudan and Afghanistan – infoplease.com
FNs sikkerhetsråd hadde utstedt Resolusjon 1267 og 1333 i 1999 og 2000, som var rettet mot Taliban, som ga Al-Qaida finansiell og materiell støtte, for at få styret til å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse for ambassadebombingene, og få dem til å lukke treningsleirene.the Al-Qaida and Taliban Sanctions Committee – 1267 – FNs sikkerhedsråd
Amerikanske invasjonsplaner av Afghanistan før 11. september 2001 En National Security Presidential Directive eksisterte 9. september 2001, hevdes det.NBC News rapporterte, fra en anonym kilde, i mai 2002 at en formell National Security Presidential Directive utfylt to dager før 11. september 2001 hadde i hovedsak skissert den samme krigsplanen som Det hvite hus, CIA og Pentagon satte i aksjon etter terrorangrepet 11. september 2001. Planen omhandlet en krig mot al-Qaida, inkludert diplomatiske initiativer, militære operasjoner i Afghanistan, og planer om å overtale Taliban-regimet til å utlevere al-Qaida-leder Osama bin Laden til USA.
USAs regjering bestemte seg, 10. september 2001, for en plan for å styrte Taliban-regimet med makt, dersom Osama bin Laden ble nektet utlevert.Ifølge en rapport utarbeidet i 2004 av den tverrpolitiske kommisjonen for undersøkelsen av 9/11.
I det møtet mellom Bush-regjeringens øverste nasjonale sikkerhetstjenestemenn ble det avtalt at Taliban vil bli presentert med et siste ultimatum om å overlate bin Laden. Hvis de nektet, ville de støtte anti-Taliban-grupperinger gjennom skjult militær bistand. Og hvis begge disse alternativene mislyktes ble «tjenestemennene enige om at USA ville styrte Taliban-regimet gjennom mer direkte handling.»The Guardian: Bush team 'agreed plan to attack the Taliban the day before September 11'. Besøkt 23. februar 2009 (engelsk)
Men i en artikkel publisert i mars 2001 av Jane's antydet et mediaorgan tilhørende militær- og etterretningstjenester at USA allerede hadde planlagt og nettopp gjort slike tiltak mot Taliban seks måneder før 11. september 2001. Ifølge Jane's ga Washington Nordalliansen informasjon og logistisk støtte som en del av skjult felles aksjon med India, Iran og Russland mot Afghanistans Taliban-regime, med bruk av baser i Tadsjikistan og Usbekistan.Jane's: India joins anti-Taliban coalition
BBC News rapporterte den 18. september 2001, nøyaktig en uke etter at den terrorangrepet 11. september, om at Niaz Naik, Pakistans tidligere utenriksminister, hadde fått beskjed av ledende amerikanske embetsmenn i midten av juli 2001 at en militær aksjon mot Afghanistan ville senest bli igangsatt i slutten av oktober. Meldingen ble formidlet under et møte om Afghanistan mellom ledende amerikanske, russiske, iranske og pakistanske diplomater. (Ett foregående møte, fant sted i mars 2001.) På juli-møtet ble Naik fortalt at USA kom til å starte sin militære operasjonen fra baser i Tadsjikistan – hvor amerikanske rådgivere allerede var på plass – og at den bredere målsettingen var å velte Taliban-regimet og innsette en annen regjering.BBC News: US 'planned attack on Taleban'. Publisert 18. september 2001. Besøkt 23. februar 2009 (engelsk)Salon.com: Al-Qaida monitored U.S. negotiations with Taliban over oil pipeline. Publisert 5. juni 2002. Besøkt 23. februar 2009 (engelsk)
En embetsmann fra det amerikanske forsvarsdepartementet, Dr. Jeffrey Starr, besøkte Tadsjikistan i januar 2001 og den amerikanske generalen Tommy Franks besøkte landet i mai 2001 for å formidle en melding fra Bush-regjeringen at USA vurderte Tadsjikistan som et «strategisk viktige land». US Army Rangers opptrente spesialstyrker i Kirgisistan, og det var ubekreftede rapporter om at tadsjikiske og usbekisk spesialstyrker var under opplæring i Alaska og Montana. USA hadde, på slutten av sommeren, en plan om å angripe Afghanistan fra nord, med amerikanske militære rådgivere allerede på plass i Tadsjikistan og Usbekistan, hevdes det.Attack and counter-attack. Publisert 26. september 2001. Besøkt 23. februar 2009. (engelsk)
Følgene av terrorangrepet 11. september 2001
Etter terrorangrepet 11. september 2001 fant etterforskere bevis som kunne tyde på at bin Laden var delaktig i planlegging av angrepet.Investigating al-Qaeda: Overview – BBC News, 4. mars 2003 Bin Laden nektet først offentlig å være involvert i angrepet (men hyllet de ansvarlige for angrepet),Bin Laden says he wasn't behind attacks – CNN.com, 17. september 2001 men kort før det amerikanske presidentvalget i 2004, bekreftet han på et båndopptak at han og Al-Qaida var ansvarlig for angrepet.Bin Laden claims responsibility for 9/11 – CBC News, 29. oktober 2004
I en tale til den amerikanske kongressen den 20. september 2001 ga president George W. Bush Taliban et ultimatum:Transcript of President Bush's address – CNN.com, 21. september 2001
Utlever Al-Qaida-lederne i Afghanistan til USA Løslat alle fengslede utlendinger, heriblant amerikanske borgereFreed aid workers describe Taliban jail rescue – The Guardian, 16. november 2001 Beskytt utenlandske journalister, diplomater og nødhjelpsarbeidere i Afghanistan Lukk terroristenes treningsleirer, og «utlever alle terrorister, og enhver person og deres støttestruktur til de rette myndigheter.» Gi USA full adgang til treningsleirene, for å verifisere at de er lukket
«De vil utlevere terroristene eller de vil dele deres skjebne» sa Bush. Ingen detaljer ble festet til trusselen, men det fulgte en erklæring som antydet planer om militær handling: «Vår krig mot terror begynner med al-Qaida, men den stopper ikke der.»
Taliban nektet å tale direkte med Bush og uttalte at det ville «være en fornærmelse mot Islam å forhandle med en ikke-muslimsk politisk leder». Men Taliban ga gjennom deres ambassade i Pakistan uttrykk for at de avslo ultimatumet, da de mente at de ikke var i besittelse av beviser som knyttet bin Laden til terrorangrepet. De understreket også at bin Laden var en gjest i deres land. Pashtuntradisjoner og Talibans egne regler for oppførsel krevde at gjester i deres land skal få gjestfrihet og asyl.
Den 22. september trakk de De forente arabiske emirater og senere Saudi-Arabia tilbake sin anerkjennelse av Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan. Dermed var nabolandet Pakistan det eneste landet med diplomatiske relasjoner til styret. Det menes at Taliban den 4. oktober 2001 i all hemmelig foreslo å utlevere bin Laden til Pakistan, så han kunne dømmes ved en internasjonal domstol som dømte etter Sharia-loven.The Smoking Gun – The Taliban Agreed To Extradite Osama Bin Laden To Another Country – j-n-v.org, 8. oktober 2001 Pakistan avslo tilbudet, og bombeangrepene mot mål i Afghanistan utført av amerikanske og britiske styrker startet senere samme dag.
Den 7. oktober 2001, før de militære operasjonene startet, tilbød Taliban åpent å rettsforfølge bin Laden i en islamsk domstol i Afghanistan.CNN: U.S. rejects Taliban offer to try bin Laden . Publisert 7. oktober 2001. Besøkt 23. februar 2009. (engelsk) Dette tilbudet ble øyeblikkelig avslått av USA, som mente at tilbudet var utilstrekkelig. Ikke før den 14. oktober 2001, syv dager etter krigen startet, tilbød Taliban åpent å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse i et tredje land, men kun hvis de fikk beviser for hans involvering i terrorangrepet den 11. september.Bush rejects Taliban offer to hand Bin Laden over – 14. oktober 2001 Dette tilbudet ble også avvist av president Bush, som erklærte at «det er ikke nødvendig å diskutere uskyld eller skyld. Vi vet at han er skyldig».
FNs sikkerhetsråd (UNSC) har ikke godkjent det amerikansk-ledede militæroperasjonen i Afghanistan (Operasjon Enduring Freedom). Det er en debatt med hensyn til om en autorisasjon av sikkerhetsrådet var nødvendig, hovedsakelig sentrert rundt spørsmålet om invasjonen var en handling av kollektivt selvforsvar for under artikkel 51 i FN-pakten, eller en angrepskrig. Den amerikanske regjeringen erklærte offisielt aldri krig og merket Taliban-styrkene og deres støttespillere som terrorister snarere enn soldater, nektet dem beskyttelse ifølge Genève-konvensjonen og rettssikkerhet. Dette har blitt utfordret i USAs høyesterett og av militære jurister ansvarlig for påtalemyndigheten mot de berørte innsatte.
2001: Luftangrep og bakkeoffensiv