AK-74 er et automatgevær i kaliber 5,45 x 39 mm utviklet tidlig i 1970-årene i Sovjetunionen av Mikhail Kalasjnikov. Det var den første sovjetiske rifla som ble kamret i et middels riflekaliber. Våpenet ble innført i 1974, og ble blant annet brukt av sovjetiske styrker under krigen i Afghanistan. Våpenets navn er en forkortelse for Avtomat Kalashnikova model 1974, ; «Kalashnikov automatgevær modell 1974». Våpenet er nå i bruk i de fleste tidligere deler av Sovjetunionen.
Lisensproduksjon Det blir eller har blitt produsert på lisens i diverse lokale varianter i: Bulgaria (AK-74 og AKS-74U) Kina (Type 88) Øst-Tyskland (MPi-AK-74, MPi-AKS-74, MPi-AKS-74K) Polen (wz. 1988 Tantal, wz. 1989 Onyks) Romania (AKS-74)
Design AK-74 er i hovedsak en oppdatert versjon av 7,62 mm automatgeværet AKM, men har flere viktige forbedringer. Endringene kommer hovedsakelig av at våpenet er tilpasset den mindre 5,45 x 39 mm riflepatronen. Resultatet av disse endringene er et mer presist og driftssikkert våpen enn AKM. Våpenet har en del felles deler med AKM, hovedsakelig låsepinner, fjærer og skruer.
Våpenet har et nytt forsterket løp som er forkrommet innvendig, og har en riflestigning på 1:8.
Varianter En av hovedvariantene er AKS-74 (S – So skladnym prikladom) med foldbar kolbe i metall. Denne varianten, som ble konstruert med tanke på luftbårne infanteristyrker, ble introdusert samtidig med basismodellen AK-74. I motsetning til AKMS, er kolben til AKS-74 triangelformet, og mangler den foldbare kolbekappa som AKMS har, noe som gjør kolben stivere. Kolben foldes inn på venstre side av glidekassen. Den hengslede foldekolben låses i utbrettet posisjon av en låsemekanisme i bakkant av glidekassen. Utløserknappen for låsemekanismen sitter på venstre side av glidekassen. Når kolben er foldet inn, blir den holdt på plass av en fjærbelastet mekanisme. Bakre remfeste sitter på høyre side i forkant av kolben.
I 1979 ble en kortere variant av AKS-74 tatt i bruk – karabinen AKS-74U (U – Ukorochenniy), som dekker gapet mellom en maskinpistol og et automatgevær. Den var tenkt brukt hovedsakelig av spesialstyrker, luftbårent infanteri, styrker i de bakre linjer og mannskaper på pansrede kjøretøyer. Våpenets kompakte dimensjoner, sammenlignet med AKS-74, ble oppnådd ved å bruke et kort 200 mm løp, noe som også gjorde at gasstempelets overføringsarm ble kortere. For å stabilisere prosjektilet i det korte løpet, ble også riflestigningen forandret. Den nye gassblokka er montert ved munningen av løpet. Våpenet bruker en ny sylinderformet flammedemper. Flammedemperen låses i gassblokka i et spor på høyre side. Fremre remfeste ble flyttet til venstre side. Frontsiktet på våpenet er integrert i gassblokkas sokkel.
Brukere thumb|right|En bulgarskprodusert AKS-74U thumb|right|Russisk marineinfanterist med en sen modell av AKS-74 thumb|right|En ukrainsk marinesoldat bevæpnet med AKS-74U Afghanistan - Rester på lager fra den sovjetiske okkupasjonen. Armenia Aserbajdsjan Belarus Bulgaria Cuba Estland Georgia Indonesia Kasakhstan Kirgisistan Latvia Litauen Moldova Russland Tadsjikistan Turkmenistan Ukraina Usbekistan Vietnam - Brukt av den vietnamesiske folkehærens marineinfanteri.
Referanser
Eksterne lenker Kalashnikov Concern/Izhmash—manufacturer's website 5.45 mm Assault Rifle AK74M Tula Arms Plant—makers of the AKS-74U carbine Modern Firearms – AK-74/AKS-74/AK-74M Modern Firearm – AKS-74U Zastava M92 Technical data, instructional images and diagrams of the AK-47M (russisk) Technical data, instructional images and diagrams of the AKS-47U (russisk)
Kategori:Automatgeværer Kategori:Skytevåpen i kaliber 5,45 mm Kategori:Sovjetiske skytevåpen