Moralsk panikk, også kalt moralpanikk, er en overreaksjon på avvikende atferd som oppfattes som trussel mot den moralske orden. Moralsk panikk tilskyndes vanligvis av media og toneangivende personer i lokalsamfunnet eller grupper av aktivister med mål om å endre lover eller forhold i samfunnet.
Begrepets opprinnelse og definisjon Begrepet ble definert av sosiologen Stanley Cohen i boken Folk Devils and Moral Panics fra 1972. Cohen brukte begrepet om den effekt som skapes ved at media dekker et fenomen på en slik måte at fenomenet blir et symbol på et brudd med etablerte normer, og bruddet blir et uttrykk for en kamp mellom «dem» og «oss».Cohen, Stanley (1972): Folk devils and moral panics. London: Mac Gibbon and Kee Moralsk panikk kan også ses som et biprodukt av kontroverser innen en gruppe som forårsaker meningsforskjeller og sosial spenning, eller som ikke diskuteres åpent fordi konflikten berører tabu-områder.
Begrepet er senere tatt opp i vanlig språkbruk som en mer allmenn betegnelse på en panikkartet reaksjon i offentligheten når en gruppe eller et fenomen fokuseres som trussel mot den alminnelige moral. For at en slik gruppereaksjon skal kunne karakteriseres som moralsk panikk, forutsettes det at den er overdrevet. Problemene eller hendelsene panikken utløses av, kan være ekte, men tolkes på en måte som legger til rette for overreaksjon.
Eksempler Stanley Cohen brukte medieoppstyret rundt «mod»- og «rocker»-subkulturene i Storbritannia i 1960-årene som eksempel på en moralsk panikk. Ungdommer havnet i slagsmål på feriesteder i England, og i mediene ble dette presentert som en konflikt mellom to klart adskilte ungdomsmiljøer. Oppførselen ble sett på som et symptom på at noe var alvorlig galt med ungdomskulturen, og en farlig trend som måtte slås ned på med harde virkemidler. Cohen påpekte at ungdommene selv ikke opplevde at det foregikk en slik konflikt. Hendelser som tidligere ville blitt avfeid som tilfeldig bråk, ble dyttet inn i en ramme som mest av alt gjenspeilte samfunnets frykt for en ny ungdomskultur. Etter et par år mistet mediene interessen, noe Cohen mente var typisk for forekomst av moralsk panikk.
Andre alvorlige hendelser som i ettertiden forsøkvis er blitt forklart som resultater av moralsk panikk, er:
hekseprosessene, kommunistjakten i 1950-årenes USA, satanist-frykten i USA i 1980- og 1990-årene,Goode, E. & Ben-Yahuda, N. (1994): Moral Panics: The Social Construction of Deviance. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-18905-X (uinnb.) ISBN 0-631-18904-1 (innb.), s. 57-65; 112.Jenkins, P. (1998): Moral Panic: Changing Concepts of the Child Molester in Modern America. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0-300-10963-6 (uinnb.) ISBN 0-300-07387-9 (innb.), s. 230-231. og Bjugn-sakenWiig, Christian og Brøgger sr, Jan (2003): Hekseprosess : Bjugn-saken i et juridisk og kulturhistorisk perspektiv, Trondheim: Communicato Forlag i Norge.
Eksempler på fenomener som har ført til mer uskyldige og kortvarige utbrudd av moralsk panikk i Norge kan være tegneserier og rock 'n' roll i 1950-årene, videovold i 1980-årene eller satanisme i 1990-årene.
Referanser
Eksterne lenker Moral Panics, Mediaknowall.com «Society's moral panic attacks - all grist for the media mill» ved Russ Grayson, On Line Opinion, 16. august 2004. «Moral panics, old and new». Artikkel av Gilbert Herdt, American Sexuality «Moral Panics Over Youth Culture and Video Games» ved Kenneth A. Gagne, bachelor's thesis, Worcester Polytechnic Institute, 27. april 2001 «Who's afraid of sexual minorities? Homosexuals, moral panic, and the exercise of social control» Artikkel av Iwona Zielinska, Graduate School of Social Research Polish Academy of Sciences/Centre for Criminological Research, Occasional Paper 1, 2005 «Abortion as Moral Panic: How reproductive rights became a divisive political issue» Artikkel av Carole Joffe, American Sexuality
Kategori:Sosiologi Kategori:Frykt