Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «fra Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «fra Rhodos» (ὁ Ῥόδιος) (født ca. 135 f.Kr., død 51 f.Kr.), var en gresk stoisk filosof Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i: Osiris 2, s. 406-463 .«Greek philosopher, considered the most learned man of his time and, possibly, of the entire Stoic school», politiker, astronom, geograf, historiker og lærer, født i Apamea i Syria.«Posidonius» , Encyclopædia Britannica 11. utgave. Han ble sett på som det største universalgeni i sin tid. Ingen av hans store mengde av verker er bevart i sin helhet i dag og eksisterer kun i fragmenter.
Liv Bakgrunn Poseidonios, hans kallenavn var «atleten», ble født som greker i en familie i Apamea, en hellenistisk by ved elven Orontes i nordlige Syria, og han døde antagelig enten i Roma eller på Rhodos. Poseidonios fullførte en høyere utdannelse i Athen, hvor han var en student av den aldrende Panaitios, leder av den stoiske skole. Han bosatte seg en gang rundt 95 f.Kr. på Rhodos, en maritim stat, kjent for vitenskapelig forskning, og her ble han borger.
Politiske posisjoner På Rhodos tok Poseidonios aktivt del i det politiske liv, og hans høye rang er uttrykk for de posisjoner han hadde. Han fikk den høyeste offentlige posisjon som en av prytaneis (presidentene, med seks måneders tjeneste) av Rhodos. Han tjente som ambassadør til Roma i 87 – 86 f.Kr., under styret til Gaius Marius og Lucius Sulla
Som mange andre greske intellektuelle så Poseidonios på Roma som en stabiliserende makt i en urolig verden. Hans forbindelser med den romerske herskende klasse var ikke bare politisk viktig, men også av stor betydning for hans vitenskapelige forskning. Hans inntreden i regjeringen ga Poseidonios mektige forbindelser som gjorde det lettere å reise til fjerne steder, selv områder utenfor romersk kontroll.
Reiser Etter at han hadde etablert seg på Rhodos, gjorde Poseidonios en eller flere reiser rundt i den romerske verden og selv bortenfor dens grenser for å gjøre sine undersøkelser. Han reiste til Hellas, Hispania, Italia, Sicilia, Dalmatia, Gallia, Liguria, Nord-Afrika og til de østlige kystene av Adriaterhavet.
I Hispania ved atlanterhavskysten i Gades (dagens Cádiz), kunne Poseidonios observere tidevannet langt høyere enn det han kjente fra Middelhavet. Han skrev daglige tidevannstabeller som var knyttet til månens kretsløp, og mens vannstanden kunne variere med månens sykluser, kom han opp med hypotesen om årlige tidevannssykluser som var synkronisert med jevndøgn og solverv.
I Gallia studerte han keltisktalende gallere. Han etterlot levende beskrivelser av de ting han så med sine egne øyne mens han var blant dem: menn som var betalt for å la sine struper bli kuttet over for publikums underholdning og nagling av hodeskaller som trofeer over dørene.Poseidonios, fragment 16 (sitert av Athenaios, Bok 4) og fragment 55 (sitert av Strabon, Bok 4). Han merket seg også at gallerne hedret druidene som Poseidonios betraktet som filosofer, og konkluderte at selv barbarisk «stolthet og lidenskap ga rom for visdom, og Ares står i respekt for musene.» Poseidonios skrev en geografisk avhandling om landene til gallerne som siden har gått tapt, men den er referert i omfattende grad (både direkte og indirekte) i verkene til Diodorus Siculus, Strabon, Cæsar og Tacitus' Germania.
Skole Poseidonios' omfattende skrifter og forelesninger ga ham en autoritet som en lærd og gjorde ham kjent over hele den gresk-romerske verden. På Rhodos vokste det opp en skole rundt hans virksomhet. Hans barnebarn, Jason, som var sønn av hans datter og Menekrates fra Nysa i Karia, fulgte i hans fotspor og fortsatte hans skole på Rhodos. Selv om lite er kjent om organiseringen av skolen, er det klart at Poseidonios hadde en stødig strøm av greske og romerske studenter.
Forfatterskap Poseidonios ble feiret som et universalgeni over hele den gresk-romerske verden ettersom han kom til å mestre all kunnskap i sin tid, tilsvarende som med Aristoteles og Eratosthenes. Han forsøkte å skape et forent system for forståelse av menneskelig viten, intellekt og universet som vil gi en forklaring og være en rettledning for menneskelig oppførsel.
Han skrev om fysikk (inkludert meteorologi og fysisk geografi), astronomi, astrologi og divinasjon (varseltydning), seismologi, geologi og mineralogi, hydrologi, botanikk, etikk, logikk, matematikk, historie, naturhistorie, antropologi, og militær taktikk. Hans studier var betydelige undersøkelser i de enkelte emner, imponerende for sin tid, men ikke uten feil, og emner som divinasjon og astrologi har i ingen vitenskapelig verdi i dag.
Ingen av hans verker er bevart intakte. Alt som er igjen er kun i fragmenter, men titlene og innholdsfortegnelsene til mange av hans bøker er kjente.Poseidonios: The Translation of the Fragments (PDF), Volume III – I. G. Kidd]
Filosofi thumb|left|upright|Tysk bokillustrasjon. For Poseidonios var filosofi den fremste kunnskap og alle andre individuelle vitenskaper var underordnet filosofien som var det eneste som kunne forklare kosmos. Alle hans verker, fra vitenskapelige til historiske, var i sitt vesen uatskillelig filosofiske.
Han aksepterte stoisk kategorisering av filosofien i fysikk (naturfilosofi, inkludert metafysikk og teologi), logikk (inkludert dialektikk) og etikk. Diogenes Laertios: The Lives and Opinions of Eminent Philosophers, 7.39-40. Disse tre kategoriene var for ham, på stoisk vis, uatskillelige og innbyrdes avhengige deler av en organisk og naturlig helhet. Han sammenlignet dem med et levende vesen, men fysikken som kjøttet og blodet, logikken som beinene og senene som holdt organismen sammen, og til sist etikken, den viktigste delen som tilsvarte sjelen.Sextus Empiricus: Against the Professors, 7.19. Hans store filosofiske visjon var at universet i seg selv var tilsvarende innbyrdes forbundet som en organisme, skjønt kosmisk «sympatisk» i all henseende fra den fysiske verdens utviklingen til menneskehetens historie.
Til å være en overbevist stoiker, var Poseidonios, som Panaitios fra Rhodos og andre stoikere fra den midtre perioden, eklektisk. Han fulgte ikke bare de eldre stoikere, men også Platon og Aristoteles. Selv om det ikke er sikkert, er det hentydninger som kan bety at Poseidonios kan ha skrevet en kommentar på Platons dialog Timaios. Han var den første stoiker som avgikk fra den ortodokse lære at sinnsbevegelse eller pasjonene var ufullkomne eller mangelfulle bedømmelser, og fastslo at Platons syn på sjelen var riktig, det vil si at pasjonene var en iboende og nødvendig del av menneskelig natur. I tillegg til rasjonelle forklaringer, lærte Poseidonios at den menneskelige sjel hadde evnene som var åndfulle (raseri, begjær for makt, besittelser og lignende) og ønskelige (behov for seksualitet og makt). Etikk var problemet om hvordan man skulle forholde seg til disse sinnsbevegelsene og pasjonene, og gjenopprette fornuft som den dominerende evne.
Poseidonios opprettholdt den stoiske lære om logos, som til sist gikk videre inn i de jødisk-kristne trosforestillinger. Poseidonios bekreftet også den stoiske lære om framtidig verdensbrann,Stoicism, Stanford Encyclopedia of Philosophy det vil si at ved en forutbestemt tid vil hele verden være underlagt en storbrann eller total ødeleggelse, og deretter gjenreise seg på nytt.Long, A. A. & Sedley, D. N. (1987): The Hellenistic Philosophers: Translations of the principal sources, with philosophical commentary, via Google Books, s. 276
Fysikk I stoisk fysikk fremmet Poseidonios en teori om kosmisk «sympati» (sumpatheia), en organisk innbyrdes forhold av all framtoninger i verden, fra himmelen til jorden, som en del av en rasjonell formgivning som forente menneskeheten og alle ting i universet, selv de som var midlertidig og romlig adskilte. Selv om hans lærer Panaitios hadde betvilt divinasjon, benyttet Poseidonios teorien om kosmisk sympati som støtte for hans tro på divinasjon, enten det var gjennom astrologi eller profetiske drømmer, som en form for kvasivitenskapelig forutsigelse.Cicero: De Divinatione, (Om divinasjon), ii. 42
Astronomi En del fragmenter av hans skrifter om astronomi har blitt bevart via en avhandling av Kleomedes, Om de sirkulære bevegelser til himmellegemer, det første kapittelet i andre bok (del) synes for det meste å ha vært kopiert fra Poseidonios. Lahanas, Michael: Earth Circumference Measurement by Posidonius Posidonios framskyndet teorien om at solen utstrålte en vital kraft som gjennomtrengte verden.
Han forsøkte å måle distansen og størrelsen på solen. En gang rundt 90 f.Kr. beregnet Poseidonios distansen til solen (se astronomisk enhet) til å være 9 893 ganger Jordens radius, noe som fortsatt var altfor lite. I beregningen av solens størrelse, oppnådde han et tall som var større og langt mer nøyaktig enn de som var foreslått av andre greske astronomer, og av Aristarkhos fra Samos.Poseidonios: fragment 215.K from Cleomedes Poseidonios kalkulerte også størrelsen og distansen til månen.
Poseidonios konstruerte et planetarium, muligens tilsvarende til Antikythera-mekanismen. Posidonios' planetarium, i henhold til Cicero, framstilte de daglige bevegelser til solen, månen og de fem kjente planetene.Cicero: De Natura Deorum (Om gudenes natur), ii-34, s. 287.
Geografi, etnologi og geologi thumb|right|Verdenskart i henhold til ideene til Poseidonios (150-130 f.Kr.), tegnet i 1628 av kartografene Petrus Bertius og Melchior Tavernier. Mange av detaljene kunne ikke ha vært kjent for Poseidonios; isteden har Bertius og Tavernier vist Poseidonios' ideer om kontinentenes posisjoner. Poseidonios’ berømmelse hinsides spesialiserte filosofiske miljøer hadde begynt, senest, på 80-tallet med utgivelsen av verket Om havet og tilstøtende områder. Dette verket var ikke bare en samlet representasjon av geografiske spørsmål i henhold til samtidens vitenskapelige kunnskap, men den tjente til å popularisere hans teorier om de indre sammenhenger i verden, å vise hvordan alle krefter hadde en effekt på hverandre og hvordan innbyrdes sammenhenger også hadde effekt på menneskelig liv, til de politiske som de personlige sfærer. I dette verket utdypet han sin teori om effekten av klimaet på et menneskes karakter, noe som omfattet hans representasjon av "folkeslagenes geografi". Denne teorien var mer spekulasjon enn vitenskap, men den hadde også politiske virkninger — hans romerske lesere ble fortalt at den klimatiske sentrale posisjonen til Italia var en vesentlig betingelse for den romerske skjebne om å dominere verden. Som stoiker gjorde han imidlertid ingen fundamentale skiller mellom de siviliserte romerne som verdens herre og mindre siviliserte folkeslag.