thumb|Storbakken K125 (HS142) og skiflygingsbakken K185 (HS205) i midten. De mindre bakkene (fra venstre K90 (HS100), K70, K40) nede til venstre, nesten skjult.Foto: Manfred E. Fritsche thumb|Dommertårnet i storbakken og skiflygingsbakken.Foto: Krzysiu "Jarzyna" Szymański Čerťák (også kjent som Adidas Arena) er et skihoppanlegg ved byen Harrachov i Tsjekkia. Anlegget er mest kjent for skiflygingsbakken, men har også en storbakke i direkte tilknytning til skiflygingsbakken, og dessuten tre mindre hoppbakker like i nærheten. Anlegget drives av sportsklubben TJ Jiskra Harrachov. Tilskuerkapasiteten er ca. 50 000.
Hoppbakkene ligger på nordsiden av fjellet Čertová Hora (norsk: Djevelfjellet), ikke langt fra grensa mot Polen. Den første hoppbakken i Harrachov ble bygd i 1922, i et annet område ved byen. Senere på 1920-tallet ble den første bakken bygd i Čerťák, og denne bakken ble etter hvert utvidet og fikk selskap av flere mindre bakker.
Skiflygingsbakken Både Høye Tatra og Špindlerův Mlýn ble vurdert som sted for å bygge en skiflygingsbakke i Tsjekkoslovakia, før valget til slutt falt på Harrachov.Riesengebirge: Zu den Sprungschanzen (besøkt 19. mars 2016) Skiflygingsbakken ble bygd mellom 1977 og 1979, og åpnet i mars 1980. K-punktet er 185 meter og bakkestørrelsen 205 meter. Bakken har vært arena for VM i skiflyging fire ganger, i 1983, 1992, 2002 og 2014.
Skiflygingsbakken i Harrachov fikk tidlig ry på seg for å være farlig å hoppe i, et rykte som bakken til en viss grad og helt ufortjent sliter med fremdeles. De første årene hadde hopperne en enorm høyde over kulen, helt opp i 12 meter over bakken. Høyden førte til at vindkast eller utøverfeil kunne få fatale konsekvenser, og flere hoppere skadet seg kraftig i stygge fall i bakken. Under VM i skiflyging i 1983 falt både Steinar Bråten (Norge), Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (Øst-Tyskland) stygt. Men også i ettertid har det vært stygge fall der. I 1998 ødela slovaken Marián Bielčik kneet, i 1992 slapp Andreas Goldberger (Østerrike) mirakuløst lett unna et svært stygt fall, og i 1989 fikk Ole Gunnar Fidjestøl en ryggskade etter et stygt fall. Skiflygingsbakken ble til slutt stengt av FIS på grunn av den dårlige sikkerheten. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, og har siden holdt standarden som er fastsatt av FIS. Skiflygingsbakken og storbakken er imidlertid fremdeles nokså utsatt for vind, til tross for vindseilet som er satt opp på vestsiden av skiflygingsbakken.
Bakkerekorder Det er to ganger blitt satt verdensrekord i skiflygingsbakken i Harrachov. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden med 176 meter 27. mars 1980, mens Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) hoppet 181 meter 19. mars 1983. Christof Duffner (Tyskland) falt på et hopp på 194 meter 22. mars 1992. Førstemann til å hoppe over 200 meter i bakken var Roar Ljøkelsøy med 201 meter 9. mars 1996.
Gjeldende bakkerekord er 214,5 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) i skiflygings-VM 9. mars 2002 og Thomas Morgenstern (Østerrike) under trening i verdenscupen 18. januar 2008 og i prøveomgangen til rennet som ble avlyst dagen etter. Simon Ammann (Sveits) falt på et hopp på 215,5 meter i verdenscupen 9. januar 2011, og Jurij Tepeš (Slovenia) falt på 220 meter i verdenscupen 3. februar 2013.
Dato Navn Lengde 27. mars 1980 Armin Kogler 176 m 20px|Verdensrekord 19. mars 1983 Pavel Ploc 181 m 20px|Verdensrekord 23. februar 1985 Ole Gunnar Fidjestøl 183 m 9. mars 1996 Roar Ljøkelsøy 201 m 9. mars 1996 Andreas Goldberger 201 m 9. mars 1996 Jakub Jiroutek 201 m 9. mars 1996 Jan Balcar 203 m 9. mars 1996 Andreas Goldberger 204 m Dato Navn Lengde 13. januar 2001 Adam Małysz 206,5 m 13. januar 2001 Janne Ahonen 206,5 m 14. januar 2001 Risto Jussilainen 212,5 m 9. mars 2002 Anders Bardal 212,5 m 9. mars 2002 Matti Hautamäki 214,5 m 18. januar 2008 Thomas Morgenstern 214,5 m 19. januar 2008 Thomas Morgenstern 214,5 m
Kilde for bakkerekordene: Skisprungschanzen-Archiv og FIS.
Storbakken Storbakken i Harrachov ble bygd samtidig med skiflygingsbakken, i 1977-1979, og også gjenåpnet etter ombygging i 1992. Denne bakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Den anerkjente bakkerekorden i storbakken er 145,5 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i kvalifiseringen til verdenscuprennet 12. desember 2004. I kontinentalcupen hoppet Martin Koch (Østerrike) 151 meter 18. desember 2004. Lars Bystøl (Norge) hoppet 147,5 meter under trening foran verdenscuprennet 10. desember 2005, men han hadde større fart enn de sist startende. Bakken er, ut fra bakkestørrelse og bakkerekorder, en av de største i verden i storbakke-klassen.
Storbakken har hatt verdenscuprenn flere ganger, sist i desember 2005. (Verdenscuprenn i desember 2006, 2009 og 2010 måtte avlyses på grunn av snømangel og dårlig vær.) Kontinentalcuprenn har blitt arrangert i 2000, 2001, 2004 og 2005.
Bakkerekorder (storbakken)TJ Jiskra Harrachov: První byl Ladislav Jirásko (arkivert av Internet Archive, besøkt 19. mars 2016) Dato Navn Lengde 5. januar 1980 Ladislav Jirásko 59 m 6. januar 1980 František Novotný 75 m 6. januar 1980 Jaroslav Balcar 88 m 6. januar 1980 Ivo Peterka 91 m 6. januar 1980 Břetislav Počík 97 m 6. januar 1980 Ladislav Jirásko 101 m 6. januar 1980 Ivo Felix 103 m 6. januar 1980 Ivo Felix 109 m 10. januar 1981 Armin Kogler 122 m Dato Navn Lengde 6. februar 1983 Pavel Ploc 122 m 13. januar 1985 Pavel Ploc 123 m 13. januar 1996 Andreas Goldberger 129 m 14. januar 1996 Jakub Sucháček 137 m 14. januar 1996 Kazuyoshi Funaki 140 m 14. januar 1996 Kazuyoshi Funaki 141,5 m 10. desember 2004 Andreas Widhölzl 142 m 11. desember 2004 Adam Małysz 143 m 12. desember 2004 Janne Ahonen 145,5 m
De mindre bakkene thumb|Småbakkene i Harrachov. Fra venstre: K90 (HS100), K70, K40 (skjult). De første hoppbakkene i Čerťák ble bygd på 1920-tallet. To helt nye bakker med størrelse ca. K60 og K30 ble bygd i 1952. Anlegget er senere blitt utvidet og modernisert flere ganger. Normalbakken ble utvidet til K70 i 1955 og K90 i 1979. Den har i dag bakkestørrelse 100 meter og har siden 1997 hatt plastmatter, som gjør at den også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkerekorden på snø er 101,5 meter, satt av Wilhelm Brenna (Norge) i 1997 og Paweł Wąsek (Polen) 18. februar 2016. På plast er rekorden 102,5 meter (Roman Koudelka (Tsjekkia) 16. september 2006). Normalbakken ble brukt da Harrachov arrangerte junior-VM i 1993. Den har hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i desember 1997. Det har vært FIS-cuprenn i bakken i 2006, 2007, 2009 og 2010. Bakken ble brukt under verdenscupen i kombinert i 2002 og 2006, mens verdenscuprennene der i 2007 og 2009 måtte avlyses.
To mindre bakker har K-punkt 70 meter (bakkerekord 77 meter, Jan Matura 1996) og K-punkt 40 meter (bakkerekord 43,5 meter, František Vaculík 1999).
K90-, K70- og K40-bakkene, samt en K26-bakke en kilometer vest for Čerťák-anlegget, ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2002. Veteranmesterskapet fant sted i dagene etter det årets VM i skiflyging. Bakkene ble også brukt under veteran-VM i 2011.
Viktige renn Inkluderer skiflygingsuke, verdenscuprenn, VM i skiflyging og junior-VM.
Skiflygingsbakken Dato Vinner Andre Tredje Type renn 28.–29. mars 1980Adam Kwieciński: Resultater (besøkt 3. juni 2015) Steve Collins Armin Kogler Tom Levorstad Skiflygingsuke 18.–20. mars 1983 Klaus Ostwald Pavel Ploc Matti Nykänen VM i skiflyging 23. februar 1985 Ole Gunnar Fidjestøl Miran Tepeš Jiří Parma Tadeusz Fijas Trond Jøran Pedersen Verdenscup 24. februar 1985 Avlyst pga. vind Verdenscup 18. mars 1989 Avlyst pga. vind Verdenscup 19. mars 1989 Ole Gunnar Fidjestøl Mike Holland Jan Boklöv Verdenscup 21. mars 1992 Noriaki Kasai Andreas Goldberger Roberto Cecon VM i skiflyging 1. dag, verdenscup 22. mars 1992 Avlyst pga. dårlig vær VM i skiflyging 2. dag, verdenscup 9. mars 1996 Andreas Goldberger Christof Duffner Jaroslav Sakala Verdenscup 10. mars 1996 Avlyst Verdenscup 6. februar 1999 Avlyst pga. dårlig vær Verdenscup 7. februar 1999 Flyttet til storbakken pga. dårlig vær Verdenscup 13. januar 2001 Adam Małysz Martin Schmitt Risto Jussilainen Verdenscup 14. januar 2001 Adam Małysz Janne Ahonen Martin Schmitt Verdenscup 9.–10. mars 2002 Sven Hannawald Martin Schmitt Matti Hautamäki VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst 19. januar 2008 Avlyst pga. vind Verdenscup 20. januar 2008 Janne Ahonen Tom Hilde Anders Jacobsen Verdenscup 8. januar 2011 Martin Koch Thomas Morgenstern Adam Małysz Verdenscup 9. januar 2011 Thomas Morgenstern Simon Ammann Roman Koudelka Verdenscup 3. februar 2013 Gregor Schlierenzauer Robert Kranjec Jan Matura Verdenscup, utsatt fra 2. februar 3. februar 2013 Gregor Schlierenzauer Jan Matura Jurij Tepeš Verdenscup 14.-15. mars 2014 Severin Freund Anders Bardal Peter Prevc VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst 16. mars 2014 Avlyst pga. vind VM i skiflyging, lagkonkurranse
Storbakken Dato Vinner Andre Tredje Type renn 10. januar 1981 Roger Ruud Armin Kogler Per Bergerud Hubert Neuper Verdenscup 8. januar 1983 Holger Freitag Markku Pusenius Klaus Ostwald Verdenscup 9. januar 1983 Pavel Ploc Klaus Ostwald Markku Pusenius Verdenscup 14. januar 1984 Jiří Parma Jens Weißflog Pavel Ploc Verdenscup 11. januar 1986 Matti Nykänen Ernst Vettori Jiří Parma Verdenscup 10. januar 1988 Avlyst Verdenscup 15. januar 1989 Jan Boklöv Risto Laakkonen Ladislav Dluhoš Verdenscup 12. januar 1990 Dieter Thoma Ladislav Dluhoš Jiří Parma Verdenscup 16. januar 1993 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 17. januar 1993 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 14. desember 1996 Kazuyoshi Funaki Primož Peterka Takanobu Okabe Verdenscup 15. desember 1996 Primož Peterka Andreas Goldberger Kristian Brenden Verdenscup 19. desember 1998 Janne Ahonen Ronny Hornschuh Kazuyoshi Funaki Verdenscup 20. desember 1998 Janne Ahonen Noriaki Kasai Andreas Widhölzl Verdenscup 7. februar 1999 Janne Ahonen Lasse Ottesen Jakub Sucháček Verdenscup, flyttet fra skiflygingsbakken 11. desember 2004 Adam Małysz Janne Ahonen Georg Späth Verdenscup 12. desember 2004 Janne Ahonen Roar Ljøkelsøy Jakub Janda Verdenscup 10. desember 2005 Andreas Küttel Michael Uhrmann Janne Ahonen Verdenscup 11. desember 2005 Jakub Janda Janne Ahonen Andreas Küttel Verdenscup 9. desember 2006 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 10. desember 2006 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 12. desember 2009 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 13. desember 2009 Avlyst pga. snømangel Verdenscup 11. desember 2010 Avlyst pga. vind og snø Verdenscup 12. desember 2010 Avlyst pga. vind og snø Verdenscup 9. desember 2011 Gregor Schlierenzauer Daiki Itō Anders Bardal Verdenscup 10. desember 2011 Norge Tom HildeBjørn Einar RomørenVegard SklettAnders Bardal Østerrike Thomas MorgensternDavid ZaunerAndreas KoflerGregor Schlierenzauer Slovenia Jernej DamjanJure ŠinkovecPeter PrevcRobert Kranjec Verdenscup, lagkonkurranse 11. desember 2011 Richard Freitag Thomas Morgenstern Severin Freund Verdenscup
Normalbakken Dato Vinner Andre Tredje Type renn 3. mars 1993 Finland Risto JussilainenJanne AhonenOlli HapponenTuomo Kykkänen Østerrike Gerhard SchallertIngemar MayrThomas KuglitschAndreas Widhölzl Tyskland Stefan PetersohnRonny HornschuhBernd BörnigAlexander Herr Junior-VM, lagkonkurranse 5. mars 1993 Janne Ahonen Andreas Widhölzl Alexander Herr Junior-VM 12. desember 1997 Masahiko Harada Primož Peterka Dieter Thoma Verdenscup
Referanser
Hovedkilder og andre eksterne lenker TJ Jiskra Harrachov: Skiflying Harrachov (arkivert av Internet Archive) Sportovní areál Harrachov a.s.: Ski-jumps in Harrachov Skisprungschanzen-Archiv: Čertak (skiflygingsbakken og storbakken) Skisprungschanzen-Archiv: Čertova hora (normalbakken K90, K70, K40) Skisprungschanzen-Archiv: Areal Kraml (K28, K18, K10) Skisprungschanzen-Archiv: Junior WSC Hills Eastern Ski Jumping & Nordic Combined Foundation, Inc.: 2002 Harrachov CZE (veteran-VM) FIS: Resultater Skisprungschanzen-Archiv: All time results NRK: 25 år siden skandalerennet (18. januar 2008)