Amstrad CPC var en serie 8-biters hjemmedatamaskiner produsert av Amstrad under 1980-tallet og tidlig 1990-tall. CPC sto for Colour Personal Computer, selv om det var mulig å kjøpe CPC-en med en grønn skjerm (GT65/66) i tillegg til standard fargeskjerm (CTM640).
Den første maskinen, CPC 464 ble introdusert i 1984. Den var laget for å være en direkte konkurrent til Commodore 64 og Sinclar ZX Spectrum systemene. CPC linjen var suksessrik, og over 3 millioner enheter ble solgt i maskinens levetid.
De egenskapene som kjennetegnet Amstrad mest var det matte, sorte kabinettet med skarpe kanter og lang, rektulangær formfaktor (sistnevnte på grunn av innebygd kassettspiller (CPC 464) eller diskettstasjon (CPC 664 og CPC 6128)), et tastatur med tydelige fargede spesialknapper (alle de ikke-skrivemaskin-standarde knappene på 464 og 664), og den unike kraftforsyningskoblingen med en ledning fra skjermen til datamaskinen (eller en RF-modulator) og, på diskbaserte maskiner, en ledning motsatt vei. Et fjernsyn kunne bli benyttet med en valgfri adapter, og en valgfri tuner var tilgjengelig for å bruke skjermen som et fjernsynsapparat.
Amstrad CPC solgt som et «komplett system» thumb|Nærbilde av den innebygde kassettspilleren|right
I starten ble CPC annonsert av Amstrad som en forbedring over de konkurrerende ZX Spectrum og C64 fordi det var et komplett system − alt som trengtes for å bruke maskinen var i én pakke. Sammenlignet med en C64 eller ZX Spectrum, ble Amstrad CPC solgt med egen skjerm, innebygd kassettspiller eller diskettstasjon, og en egen liten høyttaler. Denne markedsføringen ga Amstrad CPC en mer «profesjonell» appell, ved å gjøre det på samme måte som forretnings-orienterte systemer, i stedet som spill- eller hjemmeorienterte systemer.
Siden CPC-serien kom sent inn på det europeiske 8-bits markedet, nådde den aldri det totale salgsvolum til verken ZX Spectrum eller C64, men med de fordelene som et korrekt skrivemaskin-tastatur og integrert kassettspiller / diskettstasjon førte med seg, gjorde at den tok betydelige markedsandeler på slutten av 80-tallet. Den ble den mestselgende datamaskin i Frankrike på den tiden, og var også populær i Spania. Mange av de beste programvaretitlene for CPC-en ble laget i Europa, men bare et fåtall ble sluppet kommersielt i Storbritannia.
Firmwaren og programvaren ble laget av Locomotive Software og hardwaredesignet utført av MEJ Electronics, også kjent som Mark-Eric Jones.
CPC familien Amstrad CPC 464, 472, 664, 6128 Den originale CPC ble solgt i følgende konfigurasjoner:
+KonfigurasjonerModellLagringMinneTastaturBeskrivelseBildeCPC 464Kassettspiller64 KB RAMFirkantet tastatur100px|CPC464CPC 472Kassettspiller72 KB RAMDe ekstra 8 KB med RAM kunne ikke brukes, siden chipen faktisk ikke var koblet til, bare loddet til en falsk printplate; ble produsert i små kvanta for det spanske markedet for å omgå regler som kreved at alle datamaskiner med 64 KB eller mindre RAM måtte bli tilpasset spansk, inkludert tastatur og meldinger på skjermen. Loven ble derpå forandret for å inkludere maskiner med mer enn 64 KB RAM, derav finnes det også en tilpasset versjon av modellen .CPC 6643" diskettstasjon64 KB RAMSenket tastaturKortvarig modell, og ble raskt erstattet av den bedre 6128CPC 61283" diskettstasjon128 KB RAM(aksessert vha. bank switching)PC-aktig tastatur100px|CPC 6128
En ekstern diskettsatasjon (DDI-1) var tilgjengelig for 464-modellen, DOSet ble innlemmet i en interface-enhet. En neste stasjon (FD-1) kunne bli koblet til både denne og 664/6128 maskiner. Kassettspillere kunne også bli koblet ti 664 og 6128. For det meste var de senere versjonene kompitable med tidligere maskiner, men det var noen kombatibilitetsproblemer når det kom til udokumenterte egenskaper. Tredjeparts programvare som Romantic Robots populære Multiface gjorde det mulige å ta «gjør-det-selv» sikkerhetskopier av det meste av programvare på tape til disk.
De fleste spillene, særlig fra de tidligere årene, var ment for 64 KB RAMs 464 og 664 modellene. Men, et økende antall programvare og demoer utnyttet det større minnet til 6128 som tiden gikk, til det punkt at mye av programvaren fra 1990-tallet ikke vil kjøre på en u-utvidet 464/664. RAM-utvidelser var tilgjengelig, den mest populære produsert av dk'Tronics.
Minnelayouten til systemet gjorde det mulig for CPC-ene å kjøre CP/M 2.2 og CP/M programvare tilpasset spesielt for maskinenenes terminal emulering var ikke uvanlig. En Amstrad-spesifikk variant av CP/M 3.1 (også kalt CP/M Plus) fulgte med 6128.
Vest-Tyskland: Schneider CPC 464, 664 og 6128 thumb|250px|Schneider CPC664 thumb|250px|Schneider CPC6128 fra Vest-Tyskland Amstrads tyske partnerfirma Schneider produserte sine egne modeller av CPC 464, 664 og 6128. Disse maskinene hadde grå knapper i stedet for Amstrads fargede, og en industri-standard D-connector Centronics porter i stedet for pinnesokler. De var ellers identiske på hardwarenivå, med en kobling på kretskortet satt til å vise hallobeskjeden som Schneider i stedet for Amstrad. Dokumentasjon og merker var oversatt til tysk.
Øst-Tyskland: KC compact thumb|center|250px|KC compactthumb|125px|Instruksjonsbøkerthumb|125px|Taper Som de fleste datamaskiner på denne tiden, ble det laget en CPC-inspirert kopi i østblokken – KC compact, laget i Øst-Tyskland av sovjetiske og østtyske komponenter.
Visuelt skilte maskinen seg fra CPC med en annerledes kabinett, ekstern kraftforsyning og valgfri ekstern 5.25" Robotron diskettstasjon. Den kunne i motsetning til Amstrad modellene bli brukt som fjernsynsskjerm uten ekstra adapter. Den kjørte BASIC 1.1 og en CP/M-klone, det tyskspråklige MicroDOS. Den var utstyrt med 64 KB RAM innebygd, og ekstra 64 KB RAM fulgte med i den eksterne diskettstasjonen / kassettspilleren.
Z80 prosessoren var erstattet med en U 880 (som er 100% bug-kompatibel), og enkelte I/O merkechips erstatter med kopier basert på Z8536. Denne klonemaskinen var rundt 95% kompatibel med originalen.
CPC 5512 «CPC 5512» var en aprilspøk påfunnet av den ukentlige franske databladet, Hebdogiciel. De hevdede spesifikasjonene lød på 512 KB RAM, en 5.25" diskettstasjon og Digital Researchs GEM på en CPC 6128-klone. Amstrad France bestemte seg til slutt for å ikke saksøke for tapt omsetning, men tvang bladet å betale erstatning pålydende kjøpsprisen til skuffede lesere.
Plus modeller thumb|250px|right|GX4000 med to håndkontrollere og spillet Switchblade Amstrad introduserte i 1990 «Plus»-serien som modifiserte hardwaren på mange måter og la til en kassett-åpning i alle modeller. De fleste forbedringer ble gjort med grafikken som fikk en økning til 4096 farger og åpnet for muligheten for sprites. Oppdeling av skjermen i flere modi og pixelscrolling ble nå fullt ut støttet av hardwaren, selv om førstnevnte var enkelt, og sistnevnte mulig på ikke-«Plus»-maskinvare ved å benytte seg av finurlig programmering av den eksisterende Motorola 6485.
Et automatisk DMA-overføringssystem for å mate lydchipen ble også lagt til, noe som muliggjorde spilling av høykvalitets sampler, med minimale prosessorkostnader. Selve lydbrikken forble derimot uforandret. BASIC kommandosettet for diskaksess ble i tillegg forbedret.
En nedskåret versjon av CPC+ uten verken tastatur eller støtte for media som ikke var på kassetter ble sluppet samtidig som spillkonsollen GX4000.
Disse modellene gjorde det ikke markedsmessig bra, og klarte ikke å trekke til seg tredjeparts' støtte. 8-biters teknologien bak CPC begynte å bli gammeldags i 1990, og Amstrads markedsføring klarte ikke å fremme noen særlige fordeler over de konkurrerende Atari ST og Commodore Amiga systemene. Det finnes også anektdotiske antydninger om at brukere motsatte seg den vesentlige prisøkningen for kassettspill sammenlignet med deres tape- og diskmotparter. Dette ble i tillegg forverret av tendensen med å gjenutgi gamle CPC-spill på kassett uten å dra nytte av den forbedrede Plus-hardwaren.
Hardware beskrivelse thumb|left|150px|Zilog Z80Alle CPC-modellene baserte seg på en Zilog Z80 prosessor klokket ved 4 Mhz. Siden RAMen er delt med videokretsene, kan Z80en bare lese minnet på hver fjerde syklus – noe som medfører at lengden på alle instruksjonssyklusene blir rundet av til det neste multiplum av fire. Hastigheten blir derfor omtrentlig tilsvarende til en 3,3 Mhz-maskin.
Det fulgte med 64 KB eller 128 KB RAM avhenging av modellen (med mulighet for utvidelse til 512k innen adresseområdet standard for Amstrad). Maskinene hadde også en (nesten) standard Atari-type joystick kontakt; med mulighet for å koble til to joysticker via en splitter.
Video (grafikk): modi, utmating
thumb|left|290px|Amstrads fargeskjermEn Motorola 6845 adressegenerator sto for CPC-ens videosignal. Denne brikken var koblet til en pixelgenerator som hadde støtte for 4 bpp, 2 bpp og 1 bppbpp = biter per piksel, et mål på fargedybde. utmating. Denne adressegeneratoren var klokket med en konstant frekvens, på en slik måte at 4 bpp-modusen viste halvparten så mange piksler som 2 bpp-modusen og en fjerdedel så mange som 1-modusen. Tre innebygde displaymodi var tilgjengelige, men en økt skjermstørrelse kunne bli oppnådd ved å omprogrammere 6845-brikken.
+ Amstrads skjermodi Navn Størrelse Farger Oppløsning Mode 0 160×200 piksler 16 farger (4 bpp) Mode 1 320×200 piksler 4 farger (2 bpp) Mode 2 640×200 piksler 2 farger (1 bpp)Se eksempler på GFX ZONE
Amstrads fargepalett
En fargepalett bestående av 27 farger var støttet, utledet fra RGB-fargene med hver komponent angitt som enten av, halvveis på eller på. De senere Plus modellene utvidet dette til 4096 farger, og i tillegg støtte for hardware sprites.
Denne hardwaren tåler sammenligning med de andre 8-biters datamaskinene. CPC-en har ikke fargeblandingene til ZX Spectrum, og dyktig programmering av 6845-brikken gjorde det mulig å fremskape overscan, forskjellige oppløsninger, og jevn pikselscrolling.
Maskinen mangler både RF TV eller komposittvideo utgang og ble i stedet solgt med en proprietær 6-pinners DIN tilkobling som var ment brukt kun på den medfølgende Amstrad-skjermen. En ekstern adapter for RF TV kunne bli kjøpt separat.
Den 6-pinners DIN-tilkoblingen er i stand til å drive et SCART-fjernsyn med riktige koblede ledninger. Videosignalet har en PAL-frekvens.
Audio (lyd) thumb|left|General Instrument AY-3-8912 CPC-en brukte lydbrikken General Instrument AY-3-8912, som ga tre kanaler, hver kunne konfigureres til å generere firkantbølger, hvit støy eller begge deler. Tilgjengelig var også en liten tabell med hardware volum-modulasjonskurver.
Lyden ble spilt på en liten (4 cm), mono, innebygd høyttaler med volumkontroll, drevet av den interne forsterkeren. Stereolyd var tilgjengelig ved å bruke høretelefoner.
Det var mulig å spille av samples ved en oppløsning på rundt 5 bit ved å sende en strøm av verdier til lydbrikken. Dette trikset var veldig prosessorintensivt, og lot seg vanskelig kombinere med annen prosessering. En slik metode kan høres på tittelskjermen til spillet RoboCop.
3" diskettstasjon left|thumb|Disketten har et hardere ytre enn en 3½" diskett, metalluken åpnes ved å bruke en plastknott på høyre side. left|thumb|3-tommers diskettstasjon
Den valgte diskettstasjonen (innebygd på senere modeller) var en enkelt-sidet 40-spors enhet som krevde brukeren fysisk tok disketten ut og snudde den for å lese på begge sider. Hver side hadde sin uavhengige skrivebeskyttelses-bryter. Sidene ble kalt «A» og «B», med hver enkelt vanligvis formatert til 180 kB (i AMSDOS-format, bestående av 2 kB-register og 178 kB-lagring), tilsammen 360 kB for hver diskett.