Dette er en liste over musikkterminologi det er vanlig å støte på i noter.
A a cappella – sang uten akkompagnement accelerando – gradvis økning i tempo accentato – med ettertrykk Acciaccatura – en ”fornote” som består av en akkordfremmed tone uten rytmisk verdi. Angis som en liten note med en skråstrek gjennom notehalsen. bilde adagietto – ganske langsomt adagio – rolig, langsom ad libitum, ad lib – latin etter sinnet, fri oppføring affettuoso- hengivende, følsomt, lidenskapelig (it) agogik – grunnelement som gjør en musikalsk tolkning individuell al fine – til slutten al segno – til tegnet alla breve – angir at taktarten telles i halvnoter allargando – bredere, noe langsommere allegretto – ganske livlig allegro – livlig, hurtig alt (stemme) – den nest høyeste standard vokalstemme am steg (Ty. ved stolen) – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument, tilsvarer it. sul ponticello amoroso – med kjærlighet andante - jevnt rolig, noe langsomt, mellom adagio og allegro. appassionato – med følelse appogiatura – en ”fornote” som tar noe av hovednotens verdi. Angis som en mindre note. bilde a prima vista – å spille eller synge «fra bladet» uten forkunnskap om noten arco (It. bue) – å spille med bue på et strengeinstrument (i motsetning til pizzicato; å plukke på strengene) arie – solosang, vanligvis uten akkompagnement arietta – en kort aria arioso – som en aria, melodiøst assai – meget, for eksempel allegro assai – meget livlig arpeggio (It. som på harpe) – en akkord som spilles ”brutt” som en serie av toner, som regel fra den laveste til den høyeste a tempo – i tempo, angir ofte at man skal gå tilbake til det foregående tempoet etter accellerando eller ritardando attacca – to satser som henger sammen uten pause
B baryton – vokalstemme mellom tenor og bass bass (Lat. dyp) – 1) Den laveste standard vokalstemme i et kor. 2) Forkortet taleform av bassgitar eller kontrabass, også brukt om tuba. 3) Den delen av notene som spilles eller synges av bass-stemme eller -instrument. 4) Prefiks for dype varianter av instrumenter (for eksempel bassklarinett. basso continuo – basstemme i barokkmusikk basso ostinato – (It. sta) kort basstema som gjentas bel canto – en vokalteknikk
C cadenza – kadens (avslutning) calando – avtagende (i hastighet og styrke) cantabile – sangbart capo – (It. begynnelse), på en sats eller et stykke cessura, caesura, – cessur: stopp, pustepause coda – (it. hale), siste delen av et musikkstykke colla parte – med solostemmen/solisten colla voce – med stemmen col legno – (it. med treet), man slår på strengene på et strykeinstrument med treverket i buen col pugno – med knyttneven come prima – som første gang comodo – bekvemt, for eksempel allegro comodo con amore – med kjærlighet con brio – med varme con fuoco – ildfullt con moto – med bevegelse con sordino – med demper coperta – (it. tildekket), for eksempel En pauke dekket med en filtduk crescendo – (it. Voksende) sterkere
D da capo – fra begynnelsen, forkortes med d.c. da capo al fine – fra begynnelse til slutt (ofte til et punkt merket fine) da capo al segno – fra begynnelsen til tegnet D.S., dal segno – fra tegnet decrescendo – avtagende (samme som diminuendo) diminuendo – avtagende i styrke divisi – angir at en gruppe instrumenter som vanligvis spiller samme stemme skal deles opp. dolce – mykt dolcissimo – meget mykt doloroso – sørgelig dur – betegnelsen på en (diatonisk) skala durata – varighet; lengden på et stykke (angis ofte i minutter) dux – et tema i en fuge
E eroico – heroisk espressivo (espr.) – uttrykksfullt
F fermata, fermate – en tone eller pause som holdes lengre fill – plass for musikeren for selv å spille en opptakt fine – (it. slutt), angir slutten av et stykke forte – sterkt (forkortes f) fortissimo – meget sterkt (forkortes ff). Også fff – fortefortissimo brukes fortepiano – sterkt og så umiddelbart svakt (forkortes fp) forzando – se sforzando fuge – flerstemmig frase der de forskjellige stemmene avløser hverandre med variasjoner av temaet furioso – rasende
G giocoso (con gioia)- spill lekent, humoristisk, muntert (it) glissando – å gli mellom to toner (forkortes gliss.) grandioso – storslått grazioso – grasiøst
H hauptstimme (ty) – hovedstemme; motsetningen er nebenstimme hemiola (eng), fra gresk hemiolos: en og en halv) – En rytmisk aksentforskyvning innenfor tretakts musikk ved at to takter koples sammen til en større tretakt. For eksempel om seks fjerdelstoner aksentueres tre ganger over to 3/4-takter. Hemiola vises ikke i notebildet og må avgjøres ut fra sammenhengen. Et mulig eksempel på musikk med hemiola er gangar.Hemiola i gangar homofoni (fra gresk homophōnía: lik klang) – er en betegnelse på en flerstemmig satsteknikk hvor en stemme fører og de andre stemmene er underordnet og nærmest danner akkorder. Motsatsen er polyfoni hvor flere melodilinjer framføres samtidig.
I immer (ty. Alltid) – samme som sempre in altissimo – en oktav opp
K kantate – musikkstykke som synges (i motsetning til en sonate som spilles)
L lamentando, lamentoso – klagende larghetto – ganske langsomt, men ikke like langsomt som largo largo – bredt og langsomt tempo legato – en frase spilles sammenhengende. Motsatt av staccato loco – (på) plass, (i) posisjon, angir at toner skal spilles i den oktav de er notert. Brukes for å oppheve for eksempel en oktaveringsanvisning (8:va)
M ma – it. men ma non troppo – men ikke for mye maestoso – majestetisk main droite, m.d., MD – (fr. høyre hånd) spilles med høyre hånd main gauche, m.g., MG, – (fr. venstre hånd) spilles med venstre hånd mano destra – spilles med høyre hånd mano sinistra – spilles med venstre hånd marcato – markert, hver tone spilles som den var aksentuert (fremhevet) meno – mindre menuett – satsbetegnelse. Egentlig en gammel fransk dans fra 1600-tallet. Går i 3/4-takt moderato – moderat, tempoangivelse mellom andante og allegro. Brukes ofte i kombinasjon, for eksempel allegro moderato molto – it. mye moll – betegnelsen på en (diatonisk) skala morendo – bortdøende moto – (it. bevegelse), oftest i con moto – bevegelig
N naturale – naturlig, brukes oftest for å oppheve spesielle spillemåter, for eksempel for å gå tilbake fra sul ponticello
O ossia (It. eller, i stedet for) – markerer et alternativ til en takt eller passasje ottava (it. oktav) – som i ottava basso, en oktav dypere ouverture – åpning eller forspill
P passionato – pasjonert, med innlevelse pastorale – i pastoral stil, stille og enkelt pesante – tungt peu à peu – (fr.) litt om gangen piano (p) – mykt, svakt. Også pianissimo (pp) – meget svakt og pianopianissimo (ppp) osv. brukes più – (it. Mer), for eksempel più mosso, mer bevegelig pizzicato – Å spille et strykeinstrument ved å plukke på strengene. Forkortes pizz. poco – it. lite poco a poco – litt etter litt poi – deretter, for eksempel crescendo poi subito piano – sterkere og deretter plutselig svakt portamento – 1) glidende mellom noter, tilsvarer glissando 2) Et artikuleringsmetode på piano som tilsvarer portato portato – mellomting mellom staccato og legato presto – meget hurtig prestissimo – så hurtig som mulig prima volta – første gangen (ved en repetisjon) primo, prima – første
Q quasi (It. nesten) – for eksempel quasi recitativo; som et resitativ
R rallentando – langsommere tempo (som oftest det samme som ritardando) rapido (It.) – hurtig rasch (Ty.) – hurtig religioso – religiøst repente – plutselig restez (Fr.) – bli i ro (på en note eller streng) rinforzando (rf) – forsterket (noen ganger som et plutselig crescendo, men som oftest for en enkelt note) risoluto – resolutt ritardando – langsommere (forkortes ritard. eller rit. ) ritenuto – tilbakeholdt, langsommere (mer kortvarig enn ritardando – brukes noen ganger på en enkelt note) Forkortes riten. eller rit. rolled chord – samme som arpeggiato roulade (Fr. rullende) – en kontinuerlig frase rubato – rytmisk fleksibelt tempo ruvido – omtrentlig, grovt, røft
S saltando – la buen sprette på strengene sanft (Ty.) – forsiktig sats – en mindre, avsluttet del av et større verk i flere deler scherzando, scherzoso – lekent scherzo (It. en spøk) – lekende sats, vanligvis i ¾ tempo schnell (Ty.) – hurtig schneller (Ty.) – hurtigere scordatura – ute av takt secco (eller sec) – tørr segno – tegn, vanligvis Dal Segno (fra tegnet; å returnere til et tegn markert med Segno) segue – videre til neste del uten pause sehr (Ty.) – veldig semplice – enkelt sempre – alltid senza – uten senza misura – fritt tempo senza sordina – uten demper (sordin eller dempepedal) serioso – alvorlig sforzando – en plutselig høy frase (forkortes sfz) silenzio – stillhet simile – lignende slargando, slentando – langsommere smorzando – utdøende (forkortes smorz.) soave – jevnt, mykt solenne – ærlig, edruelig solo – alene. Ett enkelt instrument eller én stemme sonate – musikkstykke som spilles (i motsetning til en kantate som synges) sonatina – en liten sonate sonore – tung eller dyp sordina, sordin – en anordning for å dempe lyd fra instrumenter (pedal på piano, en trakt eller muffe i åpningen på et blåseinstrument osv) sopran(o) – den høyeste av vokalstemmene i et kor. Brukes også om lyse instrumenter i et orkester. sospirando – sukkende sostenuto – utholdt, forlenget sotto voce – med «dempet stemme»; mykt og dempet, som om du skal fortelle noe hemmelig spiccato – tydelig, med tonene klart avdelt spiritoso – inspirert staccato – gjøre noten kort med plutselig avslutning. Angis med en prikk over hver note stanza – et vers i en sang strepitoso – støyende stretto (It. trang, smal) – 1) Overlappende temaer i en fuge 2) Avlutningsdel (klimaks) i en opera subito – plutselig suite – sammenstilling av musikkstykker med og uten dansekarakter sul ponticello – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument (samme som ”am steg”) symfoni – musikalsk komposisjon for orkester i flere satser
T tacet – stille tempo – den grunnleggende hastigheten på et musikkstykke tempo di marcia – tempo som i en marsj tempo di valse – tempo som i en vals tempo giusto – i fast tempo tempo primo (også tempo uno, tempo I) – tilbake til originalt tempo teneramente – følsomt tenerezza – følsomhet tenor – den nest laveste standard vokalstemme tenuto – utholdt. En tone som holdes litt lenger enn vanlig. tranquillo – rolig, fredfullt tremolo – skjelvende troppo – for mye. Vanligvis brukt som “non troppo”; ikke for mye. tutti – alle. Brukes i noter for å angi en start for alle stemmer eller instrumenter.
U una corda – en streng un poco – litt unisono – unisont. Alle stemmer eller instrumenter på samme tone(r)
V veloce – med hastighet velocissimo – så hurtig som mulig vibrato – vibrerende. En mer eller mindre hurtig variasjon i styrke vittorioso – seirende virtuoso – virtuost. Fremføres med stor kunstnerisk innlevelse vivo – livlig vivace – meget livlig vivacissimo – svært livlig voce – vokalt volante – flygende V.S. (volti subito) – snu (bladet) hurtig.
W wenig (Ty.) – Litt. Ikke for mye
Z Zählzeit (Ty.) – Slag zart (Ty.) – mykt Zartheit (Ty.) – mykhet zärtlich (Ty.) – mykt Zeichen (Ty.) – tegn zelo, zeloso, zelosamente – sjalu, sjalusi ziehen (Ty.) – trekkes ut zitternd (Ty.) – Skjelvende zögernd (Ty.) – Tvilende, avventende
Referanser
Kategori:Musikkterminologi Musikkterminologi