Eulsatraktaten eller Den japansk-koreanske protektorattraktaten var en traktat inngått mellom Keiserriket Japan og Korea den 17. november 1905. Traktaten kom til som en direkte følge av den japanske seieren over Russland etter den russisk-japanske krig. Traktaten gjorde Korea til et japansk protektorat. Avtalens legalitet er fremdeles ikke avklart.

Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet i den russisk-japanske krig, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige Taft-Katsuraavtalen der USA aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over Koreahalvøya.

Historie Delegater fra begge land møttes i Seoul for å bli enige om Koreas fremtidige utenrikspolitikk, men så lenge det koreanske keiserpalasset var under okkupasjon av den japanske hæren sammen med andre strategiske plasser, var det koreanske utgangspunktet for forhandlinger relativt dårlig. 18. november 1905 signerte den koreanske regjeringen avtalen som var blitt forberedt av den japanske statsminister Hirobumi Ito.

Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som de fem Eulsa-svikerne:

Utdanningsminister Lee Wan-yong () Forsvarsminister Yi Geun-taek () Innenriksminister Lee Ji-yong () Utenriksminister Park Je-sun () Landbruks-, handels- og industriminister Kwon Jung-hyun ()

Noen andre ledende politikere, blant annet Koreas keiser Gojong, signerte ikke traktaten. Likevel ble den iverksatt umiddelbart. Andre som ikke signerte var: Statsminister Han Gyu-seol () Justisminister Lee Ha-young () Finansminister Min Young-ki ()

thumb|300px|Keiser Gojongs offisielle avvisning av Eulsatraktaten. I 1907 sendte keiser Gojong tre emissærer i all hemmelighet til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen (Emissæraffæren i Haag).

Denne protesten, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordrete internasjonalt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig.

Traktaten la fundamentet for den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 og japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910.

Disse traktatene ble i fellesskap erklært som «allerede døde og maktesløse» i normaliseringstraktaten mellom Sør-Korea og Japan fra 1965."It is confirmed that all treaties or agreements concluded between the Empire of Japan and the Empire of Korea on or before August 22, 1910 are already null and void."

I en felles uttalelse den 23. juni 2005 fra sørkoreanske og nordkoreanske diplomater ble det i fellesskap gjentatt at de anså Eulsatraktaten som «død og maktesløs».

Sør-Korea beslagla i 2010 eiendommer og andre verdier fra etterkommere av 168 personer identifisert som japanske kollaboratører i perioden 1910-1945.

Navn Ifølge den tradisjonelle koreanske kalender, er eulsa ifølge Sekstisyklusen det 42. året da traktaten ble signert.

På japansk er avtalen kjent under flere navn, inkludert , og .

Se også De ulikeverdige traktater

Referanser

Litteratur 10-ISBN 0198215754/10-ISBN 9780198215752; 10-ISBN 0198221681/13-ISBN 9780198221685; OCLC 14719443 Carnegie Endowment for International Peace, Division of International Law. (1921). Pamphlet 43: Korea, Treaties and Agreements." The Endowment: Washington, D.C. OCLC 1644278 Clare, Israel Smith; Hubert Howe Bancroft and George Edwin Rines. (1910). Library of universal history and popular science. New York: The Bancroft society. OCLC 20843036 Cordier, Henri and Edouard Chavannes. (1905). "Traité entre le Japon et la Corée," Revue internationale de Sinologie (International Journal of Chinese studies). Leiden: E. J. Brill. OCLC 1767648 13-ISBN 9780520086142/13-ISBN 0520086147; 13-ISBN 978-0-520-21361-6; 10-ISBN 0-520-21361-0; OCLC 232346524 Korean Mission to the Conference on the Limitation of Armament, Washington, D.C., 1921-1922. (1922). Korea's Appeal to the Conference on Limitation of Armament. Washington: U.S. Government Printing Office. OCLC 12923609 Pak, Chʻi-yŏng. (2000). Korea and the United Nations. The Hague: Kluwer Law International. 10-ISBN 9041113827/13-ISBN 9789041113825; OCLC 247402192 United States. Dept. of State. (1919). Catalogue of treaties: 1814-1918.'' Washington: Government Printing Office. OCLC 3830508

Kategori:Koreas historie Kategori:Japans historie Kategori:De ulikeverdige traktater Kategori:Traktater av 1905 Kategori:1905 i Korea