miniatyr|Figur 1. Skjematisk fremstilling av romersk domus. Se artikkeltekst for ordforklaring|alt= miniatyr|Rekonstruert peristylium i Pompeii miniatyr|Rekonstruert veggmaleri, Gallo-Roman Museum of Tongeren, Belgia Domus, også kalt atriumhus, var énfamiliehus for overklassen i Romerrikets byer. Mens domus var for de velstående byborgerne, bodde de mindre bemidlede tett i dårlig bygde leiegårder, insulae. Overklassen hadde gjerne en villa, et stort boliganlegg på landet, i tillegg til sitt byhus.
Overklassens boliger var ikke bare en privat sfære, de var også stedet for forretningstransaksjoner. Boligen hadde to hovedavdelinger, den offentlige delen av huset, pars urbana, og den private delen, pars rustica. Kunder og forretningsforbindelser ventet i atrium, som var hovedrommet i den offentlige delen av huset, og hadde sine møter med husets herre, pater familias, i hans arbeidsrom, tablinum. På grunn av den offentlige funksjonen, var det lagt vekt på utsmykking med marmor og veggmalerier i atrium. Bortenfor tablinum lå den private delen av huset, ofte organisert rundt peristylium. Både rundt atriet og peristylium lå det flere mindre værelser. Den romerske forfatter, arkitekt og ingeniør Vitruvius har i sitt store verk De architectura, bok VI beskrevet en harmonisk og funksjonell organisering og dimensjonering av domus.
Hustypen er påvirket av hellenistiske privathus, men mens det greske huset hadde en funksjonell, men ikke strikt plassering av rom rundt en indre gård, er den italiske bybolig, domus, strengt aksialt organisert, på samme måte som italiske templer, byplaner og festninger. I domus lå hovedrommene, atrium og peristylum langs en midtakse.L'Orange (1978), s. 171
Under vulkanen Vesuvs store utbrudd i år 79, ble byene Herculaneum, Pompeii og Stabiae begravet under lava og aske. På 1700-tallet begynte utgravningene av disse oldtidsbyene. Funnene fortalte en hel del om den romerske domus.
Værelser og arkitekturelementer Tallene viser til tallene på figur 1:
ostium vestibulum (fauces), inngangshallen. Vestibulum var ikke vanlig i små hus. I større bolighus kunne det være butikker og andre utleierom i første etasje, ut mot gaten. Vestibulum gikk da, foran disse, langs hele fasaden. fauces, hadde omtrent samme funksjon som vestibulum, men lå lengre inne i huset og førte fra en del av huset til en annen, som en korridor tabernae, butikker, utleid av domus' eier atrium, den viktigste del av domus. Her ble gjester og andre besøkende mottatt. Taket hadde en kvadratisk eller rektangulær åpning i midten. Taket skrådde gjerne ned mot åpningen. Her kunne regnvann komme inn og fylle impluvium (se nedenfor) compluvium, takåpningen over atrium impluvium, grunt basseng som samlet opp regnvann. Drenering av bassenget foregikk ned i en undergrunnssisterne tablinum, kontorareal for husets herre, dominus. Tablinum lå sentralt i huset, mellom atrium og peristylium, så dominus hadde full oversikt. triclinium, spiserom alae, åpne rom, eller alkover på hver side av atrium. cubiculum, soverom culina, kjøkken posticum, tjenerinngang peristylium piscina exedra
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Khan Academy: Roman domestic architecture (domus) Besøkt 15. februar 2021
Kategori:Antikke bygninger i Romerriket