For metrostasjonen med samme navn: Palais Royal - Musée du Louvre (Paris Metro)
mini|Musée du Louvre, informasjonssenteret Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden. Det er i seg selv et historisk monument og et sentralt landemerke i Paris på høyrebredden (nordsiden) av elven Seinen i 1. arrondissement. Rundt objekter fra forhistorisk tid og fram til 1800-tallet er utstilt på et område som dekker kvadratmeter. Louvre var opprinnelig festning i Paris som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Bygningen ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her er blant annet Leonardo da Vincis maleri av «Mona Lisa» utstilt. Louvre er verdens mest besøkte museum, med et besøkstall på rundt 9,6 millioner i 2019.
Museets bygning er Palais du Louvre som begynte sin historie som en festning bygget på slutten av 1100-tallet under kong Filip II August av Frankrike. Levninger av festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Bygningen har blitt utvidet gjentatte ganger for å bli dagens Palais du Louvre. I 1682 valgte kong Ludvig XIV Château de Versailles som sitt bosted framfor Louvre, og etterlot palasset i Paris som et sted for å oppbevare den kongelige kunstsamling, inkludert fra 1692 en samling av antikke skulpturer.«Louvre Website- Chateau to Museum, 1672 and 1692» . Louvre.fr I 1692 ble bygningen overtatt av Académie des Inscriptions et Belles Lettres (et litterært akademi) og Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Det kongelige akademi for maleri og skulptur) som i 1699 holdt det første av rekke salonger. Kunstakademiet ble værende i Louvre i hundre år.«Louvre Website- Chateau to Museum 1692» . Louvre.fr. I løpet av den franske revolusjonen besluttet nasjonalforsamlingen at Louvre skulle heretter bli benyttet som et museum som viste fram nasjonens mesterverker.
Museet åpnet den 10. august 1793 med en utstilling på 537 malerier, flertallet av disse var verker som hadde tilhørt kongen og konfiskert kirkeeiendom. På grunn av strukturelle problemer med bygningen, ble museet stengt i 1796 og fram til 1801. Størrelsen på samlingen økte under Napoléon Bonaparte og museet ble omdøpt til Musée Napoléon. Etter at Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo, ble mange verker som var blitt konfiskert av hans soldater levert tilbake til deres opprinnelige eiere. Samlingen økte ytterligere under styrene til Ludvig XVIII og Karl X og under det andre franske keiserdømme ved 20 000 nye objekter. Beholdningen har siden vokst stødig ved donasjoner og gaver siden den tredje franske republikk. Per 2020 er samlingen delt i åtte avdelinger: Egyptiske oldtidsgjenstander; fra Midtøsten; greske, etruskiske, og romerske antikke kunstobjekter; islamsk kunst; skulptur; dekorativ kunst; malerier; trykk og tegninger.
Historie Middelalderen og renessansen right|thumb|Den eneste delen av middelalderens Louvre som fortsatt er synlig. Bygningen Palais du Louvre som huser museet begynte som en festning reist av Filip II August på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Mignot, s. 32 Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn. Edwards, ss. 193–194 Selv om det har vært hevdet at ordet «louvre» kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, fra fransk L'Œuvre, «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra fransk rouvre, «eik» – mener franske leksikonet Larousse at det er avledet fra en assosiasjon til ulvejakt, via latin lupus, østromersk lupara.I Larousse Nouveau Dictionnaire étymologique et historique, Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***loup 1080, Roland (leu, forme conservée dans à la queue leu leu, Saint Leu, etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the word louvre is from lupara, feminine (pop. Latin) form of lupus.
Palais du Louvre ble endret hyppig gjennom hele middelalderen. På 1300-tallet endret Karl V bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lot Frans I stedet i fransk renessansestil.Edwards, p. 198 Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særlig Leonardo da Vincis «Mona Lisa». Chaundy, Bob (29. september 2006): «Faces of the Week». BBC. Etter at Ludvig XIV valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig førte kongens utflytting til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere.Mignot, s. 42Nore, s. 274
På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen.Carbonell, s. 56 Den 14. oktober samtykte Ludvig XV og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut i Galerie royale de peinture i Palais du Luxembourg. En hall ble åpnet ved Le Normant de Tournehem og marquis de Marigny for offentlig framvisning av Tableaux du Roy på onsdager og lørdager, og inneholdt Andrea del Sartos Nestkjærlighet og arbeider av Rafael; Tiziano Vecellio; Paolo Veronese; Rembrandt; Nicolas Poussin eller Anthonis van Dyck, inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave til greven av Provences palass i 1778. Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til et museum, men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen.
Den franske revolusjonen I løpet av den franske revolusjonen ble Louvre omgjort til et offentlig museum. I mai 1791 erklærte Assemblée nationale constituante, den nasjonale konstituerte forsamling, at Louvre skulle være «et sted som førte sammen monumentene fra alle vitenskaper og kunstarter». Den 10. august 1792 ble Ludvig XVI fengslet og den kongelige samlingen i Louvre ble nasjonale eiendom. På grunn av frykt for vandalisme eller tyveri uttalte nasjonalforsamlingen at utbedring av museet var presserende. I oktober begynte en komité for å «bevare den nasjonale minne» å sette sammen en samling for utstilling.Oliver, s. 21–22
Åpning thumb|Antonio Canovas «Psyche vekket til live av Cupids kyss» ble bestilt i 1787, donert i 1824.Monaghan, Sean M.; Rodgers, Michael (2000): «French Sculpture 1800–1825, Canova» . 19th Century Paris Project. School of Art and Design, San Jose State University. Museet ble åpnet den 10. august 1793, den første årsdagen etter at monarken var blitt henrettet. Folk fikk fri tilgang tre dager i uken, noe som var «oppfattet som en betydelig prestasjon og ble generelt verdsatt».Oliver, s. 35 Samlingen besto av 537 malerier og 184 andre kunstobjekter. Tre fjerdedeler kom fra de kongelige samlinger, resten fra konfiskerte eiendom etter de émigrés (de som har «emigrert ut», underforstått de som av politiske grunner rømte landet, som adelen gjorde under revolusjonen) og kirkeeiendommer (som ble erklært som biens nationaux, «nasjonal eiendom», under revolusjonen).Mignot, s. 24, 25 For å øke og organisere samlingen bevilget republikken 100 000 livres i året. Nora, s. 278 I 1794 begynte Frankrikes revolusjonære hærer å frakte med seg erobret kunst fra hele Europa, som de antikke skulpturene «Laokoon-gruppen» og «Apollo Belvedere», for å etablere Louvre som et museum og som et «tegn på en populær hersker».McClellan, s. 7
De første dagene var hektiske; kunstnere bodde i bygningen, og malerier som ikke var merket på hva det var hang fra «ramme til ramme fra gulvet til taket».Alderson, s. 24, 25 Bygningen ble stengt i mai 1796 grunnet strukturelle mangler. Det ble åpnet på nytt den 14. juli 1801 etter utbedringer og med ny belysning og søyler, og kunsten arrangert kronologisk.
Napoléon Bonaparte Under Napoléon Bonaparte ble en nordlig fløy parallell til Grande Galérie påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder.Mignot, s. 52 Som følge av krigføringen i Egypt i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør, Dominique Vivant Denon. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i 1803, og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler som Tolentino-traktaten, en fredsavtale som pave Pius VI ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia.Alderson, s. 25 Etter det franske nederlaget i slaget ved Waterloo forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud til London for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre.Mignot, s. 69. I henhold til Mignot, Mantegnas Golgata, Veroneses Bryllupet i Kana, og Rogier van der Weydens Bebudelsen ble ikke levert tilbake. I 1815 kom Ludvig XVIII endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som Veroneses Bryllupet i Kana som ble byttet for en Le Brun eller tilbakekjøp fra Albani-samlingen.
Gjenreisingen og det andre republikk right|thumb|Venus fra Milo kom Louvres samling under styret til Ludvig XVIII. Under gjenreisningen (1814–1830) skaffet Ludvig XVIII og Karl X til sammen 135 kunstgjenstander til en verdi av 720 000 franc og opprette avdelingen for egyptiske oldtid ledet av egyptologen Jean-François Champollion, økte med mer enn 700 verker med anskaffelsen av Durand-, Salt- og den andre Drovetti-samlingene. Det var mindre enn beløpet som ble benyttet for restaureringen av Versailles, og Louvre ble relativt skadelidende i forhold til resten av Paris.
Etter opprettelsen av den andre franske republikk i 1848, allokerte den nye regjeringen to millioner franc for reparasjonsarbeid og beordret ferdiggjøringen av Galerie d'Apollon, Salon Carré, og Grande Galérie. Mignot, s. 52–54 I 1861 kjøpte Louis Napoléon Bonaparte 11 835 kunstobjekter, inkludert 641 malerier fra Campanasamlingen. I løpet av den andre republikken, mellom 1852 og 1870, vokste den franske økonomien; ved 1870 hadde museet lagt til ytterligere 20 000 nye gjenstander til sine samlinger, Pavillon de Flore og Grande Galérie ble modernisert og ombygget av arkitektene Louis Visconti og Hector Lefuel.
Tredje republikk og verdenskrigene Under den tredje franske republikk skaffet Louvre seg nye gjenstander hovedsakelig via donasjoner og gaver. Société des Amis du Louvre donerte «Pietà of Villeneuve-lès-Avignon», et framstående maleri fra 1400-tallet, og i 1863 avdekket en ekspedisjon den antikke skulpturen «Nike fra Samothrake» i Egeerhavet. Dette statuen, skjønt hardt skadet, har vært fast utstilt siden 1884. Mignot, ss. 70–71 535 objekter fra Collection La Caze ble donert i 1869, blant disse var det verker av Jean-Baptiste-Siméon Chardin; Jean-Honoré Fragonard; Rembrandt – som «Batseba i badet» – «Gilles» av Antoine Watteau.